Storfe

Sammen med de andre nordiske land er smittesituasjonen blant de beste i verden. Særlig mikroorganismer som forårsaker luftveissykdom og diaré, utfordrer dyrevelferden i mange besetninger og forårsaker betydelige økonomiske tap. Mastitt er fremdeles den hyppigst forekommende sjukdommen hos melkeku.

Norske besetninger

Fylkene med flest storfebesetninger er Innlandet og Trøndelag, fulgt av Rogaland og Vestland fylke. I løpet av de siste tiårene har det skjedd store endringer i norsk storfeproduksjon, med nedgang i antall besetninger og økning i størrelsen på de gjenværende og nyetablerte. Antall kjøttfebesetninger har steget, mens antall melkekubesetninger er redusert.

I 2024 var det ca. 12 000 storfebesetninger, hvorav ca. 5200 var rene melkekubesetninger, ca. 4800 var rene ammekubesetninger,  ca. 1 000 var kombinerte besetninger med både ammekyr og melkekyr, og ca. 950 besetninger som forer dyr opp til slakt. Besetningene hadde til sammen ca. 853 000 dyr. Sammenliknet med de fleste andre land i verden med industrialisert husdyrproduksjon er norske besetninger små. Gjennomsnittlig antall melkekyr per besetning har økt fra 17 i 2006 til 32,3 i 2024. Det er i gjennomsnitt 19 ammekyr i rene ammekubesetninger.

Veterinærinstituttet utfører obduksjoner og et bredt register av diagnostiske tjenester for å oppklare sjukdomsutbrudd hos storfe.