Digital dermatitt hos storfe
Digital dermatitt er en smittsom klauvsykdom hos storfe som gir smertefulle hudlesjoner (sår) bak, foran eller i klauvspalten, langs kronranda eller i ballepartiet. Sykdommen kan føre til smerte, halthet, redusert dyrevelferd, nedsatt fertilitet og lavere produktivitet i form av redusert kjøtt- og melkeproduksjon. Sykdommen smitter ikke til mennesker.
Forekomsten av digital dermatitt i Norge har økt betydelig de siste årene. Selv om sykdommen så langt har gitt relativt milde kliniske symptomer hos norske storfe sammenlignet med mange andre land, viser erfaringer internasjonalt at sykdommen kan utvikle seg til mer alvorlige former over tid.
Digital dermatitt er vanskelig å eliminere når sykdommen først har etablert seg i en besetning. Forebyggende tiltak er derfor sentrale i sykdomskontrollen. Begrenset innkjøp av storfe og redusert kontakt med andre besetninger er viktige tiltak for å beskytte smittefrie besetninger.
Smittestoff og smitteveier
Digital dermatitt er en multifaktoriell sykdom som skyldes et samspill mellom bakterier, miljøforhold og dyrets motstandskraft. Hovedårsaken til digital dermatitt antas å være infeksjon med klauv-spesifikke Treponema-bakterier. Det finnes flere varianter av disse bakteriene, såkalte fylotyper. Hvilken rolle de ulike fylotypene spiller i utviklingen av sykdommen, er fortsatt uklart. Sykdomsutviklingen påvirkes trolig også av et samspill mellom treponemer og andre bakterier, blant annet Dichelobacter nodosus og Fusobacterium necrophorum.
Smitten kan overføres direkte mellom dyr i en besetning eller ved flytting av infiserte dyr mellom besetninger. Klauv-spesifikke treponemer påvises sjelden hos dyr uten hudlesjoner, men smittebærere uten synlige lesjoner kan forekomme. Smitte kan også overføres indirekte mellom besetninger via sko, klær, utstyr og andre gjenstander som brukes i flere besetninger. Klauvskjæringsutstyr, inkludert klauvboks og klauvfres, kan bidra til smittespredning mellom besetninger. Klauv-spesifikke treponemer er påvist på utstyr etter klauvskjæring i besetninger med digital dermatitt. Vask og desinfeksjon kan redusere mengden bakterier på utstyret.
Sykdomstegn og diagnostikk
Digital dermatitt gir runde til ovale, velavgrensede hudlesjoner bak, foran eller i klauvspalten, langs kronranda eller i ballepartiet. Aktive lesjoner er ofte røde, jordbærliknende sår som kan være smertefulle. Vanligvis har lesjonene en tydelig markert overgang til omkringliggende friskt vev. Lesjonene er ofte små i starten, men kan utvikle seg og føre til smerte, halthet og nedsatt dyrevelferd med påfølgende redusert produksjon. Aktive stadier kan avhele eller gå over i en kronisk fase som senere kan reaktiveres. Siden sykdommen har en dynamisk opptreden med ulike stadier, kan den være vanskelig å diagnostisere.
Diagnosen stilles klinisk ved inspeksjon av klauvene i klauvboks og identifisering av karakteristiske lesjoner. Klauvene bør rengjøres før undersøkelsen for at lesjonene skal kunne vurderes korrekt. Det finnes per i dag ingen enkel laboratorietest som kan brukes til å stille diagnosen.
Differensialdiagnoser
Andre sykdommer og skader som gir hudlesjoner i klauvspalten eller omkringliggende hud, og som kan medføre smerte og halthet, inkluderer mild dermatitt, eksem, klauvspalteflegmone og traumer som kan gi lignende sår.
Forekomst
Digital dermatitt er utbredt i mange europeiske land og flere andre deler av verden, og anses som en av de største helse- og dyrevelferdsutfordringene innen storfehold globalt. I Norge er sykdommen fortsatt relativt lite utbredt, og majoriteten av storfebesetningene er ikke affisert. Forekomsten er høyere i melkekubesetninger enn i ammekubesetninger. Siden den første påvisningen i Norge i 2001 har forekomsten økt betydelig, selv om det er store regionale variasjoner. Sykdommen forekommer oftere i løsdriftsfjøs enn i båsfjøs. Når digital dermatitt først er etablert i en besetning, er den vanskelig å bli kvitt.
Tiltak mot digital dermatitt
Det viktigste tiltaket er å hindre at digital dermatitt kommer inn i besetningen. Dersom sykdommen påvises, er det viktig å oppdage og behandle lesjoner tidlig for å begrense smittespredning.
- Kjøp dyr fra besetninger med dokumentert fri status for digital dermatitt – Grønne besetninger (Klauvstatus).
- Undersøk dyrenes klauvhelse i klauvboks ved innkjøp.
- Begrens kontakt med andre besetninger.
- Tenk hygiene – Hold fjøset rent og tørt.
- Oppretthold god generell klauvhelse gjennom regelmessig klauvskjæring – minimum 2 ganger i året.
- Den sikreste metoden for å oppdage digital dermatitt er å inspisere rengjorte klauver med dyret fiksert i klauvboks.
- Vask klauvene og bruk godt lys for å kunne oppdage lesjoner, spesielt i klauvspalten.
- Inspiser klauvene minst to ganger årlig i DD-frie besetninger og 3 til 4 ganger årlig ved påvist DD.
- Behandle alle lesjoner så tidlig som mulig, også små lesjoner. Tidlig behandling gir best prognose.
- Digital dermatitt behandles lokalt med:
- salisylsyre pulver eller gel under en bandasje i 3- dager
- kommersielle preparater som inneholder salisylsyre eller kelatert kobber og sink
- Når bandasjen fjernes, bør lesjonen vurderes på nytt. Det er anbefalt at behandlingen gjentas inntil lesjonen er tilhelet. Som et minimum bør det sprayes med Repiderma, Digiderm eller lignende når bandasjen tas av etter innledende behandling.
- Inspiser klauvene minst 3 til 4 ganger årlig ved påvist DD for å følge utviklingen i besetningen og vurdere effekten av behandling og øvrige tiltak.
- God hygiene og godt smittevern er viktig. Hold gangarealer, oppholdsarealer og liggebåser så tørre og rene som mulig.
- Desinfiserende klauvbad kan inngå som en del av en samlet kontrollstrategi.
- Badet må holdes rent, inneholde et egnet desinfeksjonsmiddel og skiftes regelmessig.
Dyr med kroniske og vedvarende lesjoner kan fungere som smittereservoarer i besetningen. Dersom slike dyr ikke responderer på gjentatt behandling, bør utrangering eller slakting vurderes. Ved enkeltstående tilfeller kan dette være et effektivt tiltak for å redusere smittepresset og forebygge videre spredning.
Husk: Tidlig oppdagelse, rask behandling, god hygiene og regelmessig klauvskjæring er de viktigste tiltakene for å forebygge og kontrollere digital dermatitt i storfebesetninger.
For mer informasjon om forebygging, oppfølging og behandling av digital dermatitt, se Animalias informasjon om klauvhelse og artikler om digital dermatitt i Buskap:
