Planten er mest kjent i kystområdene i Sør-Norge, men forekommer også innover i landet og spredte steder langs kysten lenger nord. Den vokser i åpne områder, i eng, beiter, veikanter og brakkmark. Landøyde sprer seg lett og synes å være på fremmarsj.
Pyrrolizidin-alkaloidene utgjør en stor gruppe av giftstoffer som også finnes i enkelte andre beslektede planter i Norge, som den ettårige åkersvineblom (Senecio vulgaris) og den noe mindre vanlige dikesvineblom (J. aquatica) som er toårig. Dessuten inneholder en annen velkjent kurvplante slike alkaloider: hestehov (Tussilago farfara).
Forgiftning hos dyr
Forgiftningen hos dyr antas å være særlig knyttet til landøyde. Slik forgiftning er mest kjent hos storfe og hest. Hos storfe har den vært kjent i over 100 år under navnet Sira-sjuke. Gris og fjørfe er rapportert å være enda mer følsomme for disse giftstoffene, mens sau og geit er mindre sensitive. Unge dyr er vanligvis mer følsomme enn eldre dyr. Forskjellene i følsomhet er knyttet til forskjeller i metabolisme i vom og i lever. Toksinene bioaktiveres i leveren, og det er først og fremst levercellene som skades.
Dersom dyrene får i seg store mengder av planten, kan forgiftningen gi akutt levernekrose med opphørt matlyst, buksmerter, sløvhet, gule slimhinner, rask puls og respirasjon, og død i løpet av noen dager.
Dødelig i store doser
Vanligvis arter forgiftningen seg mer kronisk med inntak av mindre mengder plantemateriale, gjerne over tid, for å kunne gi leverskade, da i form av hemmet celledeling, degenerasjon og cirrhose. Effekten er kumulativ, og det kan gå lang tid, noen ganger flere måneder, fra inntak av plantemateriale til dyret viser sykdomstegn. Ved kronisk forgiftning får dyrene redusert appetitt, gradvis reduksjon av holdet, etter hvert gjerne bleke eller gulaktige slimhinner, og dyrene kan virke døsige. De kan få sentralnervøse symptomer som hodepressing, eksitasjon eller desorientering. På grunn av leverskaden kan dyrene også ha økt fotosensibilitet og få skader på lyse hudpartier i sollys.
Dødelig total dose av fersk landøyde er angitt å være 50-200 g/kg kroppsvekt hos storfe og hest, dvs. 25-100 kg for et dyr på 500 kg. Symptomer på leversvikt er observert hos kviger som hadde fått 5 % landøyde i høyet.
Behandling og forebygging
Behandling av dyr med kliniske symptomer er vanskelig fordi leveren vanligvis er alvorlig skadet. Det viktigste tiltaket er å forebygge ved å hindre at dyrene får tilgang til å spise planten.
Det er sjelden at dyrene beiter landøyde, men det kan skje dersom beiteforholdene er dårlige. Forgiftning skjer helst hvis planten kommer med i høy eller surfôr. Giftstoffene inaktiveres ikke ved tørking eller ensilering, og den «advarende», bitre smaken forsvinner.
Det er vist at slike giftstoffer kan overføres til melka hos lakterende dyr, og pyrrolizidin-alkaloider har potensielt kreftfremkallende egenskaper. Det er derfor viktig både for dyrehelsen og mattryggheten at husdyrene ikke eksponeres for landøyde og beslektede planter. Pyrrolizidin-alkaloider kan også overføres til honning dersom bier samler nektar fra slike planter.
