Botanikk
Landøyde er en flerårig kurvplante med gule blomster i halvskjerm. Den har mørk stengel, finnete blader og er 30-100 cm høy. Giftige pyrrolizidin-alkaloider er i høyest konsentrasjon i blomstene, men hele planten er giftig. Landøyde er mest kjent i kystområdene i Sør-Norge, men forekommer også innover i landet og spredte steder langs kysten lenger nord. Den vokser i åpne områder, i eng, beiter, veikanter og brakkmark. Landøyde sprer seg lett og synes å være på fremmarsj.
Giftige innholdsstoffer og virkning
Pyrrolizidin-alkaloidene utgjør en stor gruppe av giftstoffer som også finnes i enkelte andre beslektede planter i Norge, men forgiftningen hos dyr antas å være særlig knyttet til landøyde. Andre planter som inneholder disse giftstoffene, er den ettårige åkersvineblom (Senecio vulgaris) og den noe mindre vanlige dikesvineblom (J. aquatica) som er toårig. Dessuten inneholder en annen velkjent kurvplante slike alkaloider: hestehov (Tussilago farfara).
Toksinene bioaktiveres i leveren, og det er først og fremst levercellene som skades. Vanligvis utvikler forgiftningen seg gradvis etter inntak av relativt små mengder plantemateriale over lengre tid. Leverskaden omfatter hemmet celledeling, degenerasjon og cirrhose. Effekten er kumulativ, og det kan gå lang tid, noen ganger flere måneder, fra inntak av plantemateriale til dyret viser sykdomstegn.
Dersom dyrene får i seg store mengder av planten, kan forgiftningen gi akutt levernekrose.
Landøyde-forgiftning hos ulike arter
Forgiftningen er mest kjent hos storfe og hest. Hos storfe har den vært kjent i over 100 år under navnet Sira-sjuke. Gris og fjørfe er rapportert å være enda mer følsomme for giftstoffene, mens sau og geit er mindre sensitive. Unge dyr er vanligvis mer følsomme enn eldre dyr. Forskjellene i følsomhet er knyttet til forskjeller i metabolisme i vom og i lever.
Dødelig total dose av fersk landøyde er angitt å være 50-200 g/kg kroppsvekt hos storfe og hest, dvs. 25-100 kg for et dyr på 500 kg. Symptomer på leversvikt er observert hos kviger som hadde fått 5 % landøyde i høyet.
Det er sjelden at dyrene beiter landøyde, men det kan skje dersom beitene er dårlige. Forgiftning skjer helst hvis planten kommer med i høy eller surfôr. Giftstoffene inaktiveres ikke ved tørking eller ensilering, og den «advarende», bitre smaken forsvinner.
Symptomer
Ved kronisk forgiftning får dyrene redusert appetitt, gradvis reduksjon av holdet, etter hvert gjerne bleke eller gulaktige slimhinner, og dyrene kan virke døsige. De kan få sentralnevrologiske symptomer som hodepressing, eksitasjon eller desorientering. På grunn av leverskaden kan dyrene også ha økt fotosensibilitet og få skader på lyse hudpartier i sollys.
Ved akutt levernekrose får dyrene opphørt matlyst og buksmerter. De blir nedstemte, får gule slimhinner og rask puls og respirasjon. Dyrene kan dø i løpet av noen dager.
Behandling
Behandling av dyr med kliniske symptomer er vanskelig fordi leveren da vanligvis er alvorlig skadet. Det viktigste tiltaket er forebyggende – å hindre at dyrene får tilgang til å spise planten.
Mennesker
Det er vist at slike giftstoffer kan overføres til melka hos lakterende dyr, og pyrrolizidin-alkaloider har potensielt kreftfremkallende egenskaper. Det er derfor viktig både for dyrehelsen og mattryggheten at husdyrene ikke eksponeres for landøyde og beslektede planter.
Pyrrolizidin-alkaloider kan også overføres til honning dersom bier samler nektar fra slike planter.
