Q-feber

Q-feber forårsakes av bakterien Coxiella burnetii. Q-feber rammer drøvtyggere, men også mennesker og kjæledyr som for eksempel katt, kanin og fugler kan bli syke.

Q-feber kommer fra engelsk og står for ”query fever” i betydningen en sær og ukjent feber, da sykdommen fikk navn før man kjente til den bakenforliggende årsaken.

Smittestoff og smitteveier

Q-feber forårsakes av bakterien Coxiella burnetii. Drøvtyggere er reservoar for bakterien, og skiller ut bakterien i melk, urin, avføring, og i store mengder i fostervann og fosterhinner. Bakterien kan overleve lenge i miljøet.

Smitte skjer via luften ved inhalering av aerosoler eller forurenset støv. Smitte kan også skje via upasteurisert melk, men dette er mindre vanlig.

Sykdomstegn og diagnostikk

Svakfødte avkom, (sen)aborter, tilbakeholdt etterbyrd, livmorbetennelse og sviktende fruktbarhet kan være symptomer på Q-feber hos dyr. Lunge-, øye- og leverbetennelse er også beskrevet.

Smitten sprer seg vanligvis fort i en besetning når den introduseres, noe som kan føre til en ”storm” av aborter.

Kun noen få av smittede dyr blir syke, men mange kan fungere som friske smittebærere. 

Smitte til mennesker
Det er særlig de som jobber med dyr som er utsatt for å smittes med Coxiella burnetii, for eksempel bønder, veterinærer og slakteriarbeidere. Det er angitt at ca. 50 % av de som smittes utvikler sykdom.

Inkubasjonstiden er 10-14 dager, og det vanligste er en selvbegrensende influensalignende febersykdom. Sykdommen kan også gi varierende grad av utslett, lunge- eller leverbetennelse.

Gravide som smittes har en økt risiko for abort, små foster og for tidlig fødsel. I sjeldne tilfeller og hos personer med dårlig immunsystem kan sykdommen bli kronisk med betennelse i hjerteklaffene.

Les mer om Q-feber hos menneske hos Folkehelseinstituttet

Diagnostikk
Ved Veterinærinstituttet påvises antistoffer mot Coxiella burnetii i blod eller i melk. Bakterien kan også påvises ved PCR.

Forekomst

Q-feber rammer i første rekke drøvtyggere, men også mennesker og kjæledyr som for eksempel katt, kanin og fugler kan bli syke.

Veterinærinstituttet gjennomførte i perioden 2008-2010 undersøkelse av prøver fra over 3450 norske melkekubesetninger, 55 kjøttfebesetninger, 348 geitebesetninger og 118 sauebesetninger uten å finne antistoffer mot bakterien.

Q-feber finnes over hele verden, med unntak av New Zealand. Sykdommen har vært regnet som relativt vanlig i Sør-Europa, men de siste årene har Q-feber fått mer fokus også i andre europeiske land.

I Danmark er Q-feber vidt utbredt hos drøvtyggere. I Sverige har Q-feber tidligere vært påvist hos storfe og sau på Gotland. I løpet av 2008/2009 undersøkte man tankmelk fra 1590 tilfeldig utvalgte melkefebesetninger i hele Sverige og 127 gårder testet positivt for antistoff mot Coxiella burnetii. 

Høsten 2008 ble det også rapportert funn av Q-feber i Finland.

Tiltak

Q-feber er en C-sykdom. I besetninger der Q-feber blir påvist bør man være svært nøye med fjerning av fosterhinner og abortert materiale da bakterien finnes i store mengder i slikt materiale og derved er en stor smittekilde både til andre dyr og til mennesker. Det bør også unngås bruk av upasteurisert melk.

Vaksine til dyr finnes i noen land, men er ikke tilgjengelig i Norge.

Dyr

Aktuelle fagområder