Sviknott

Sviknott (slekten Culicoides) er blodsugende insekter som kan overføre sykdommer mellom dyr.

I Norge i dag er blåtunge den mest aktuelle sviknott-overførte sykdommen.

Smittestoff og smitteveier

Sviknott (Ceratopogonidae) inneholder ca. 60 slekter og det finnes omlag 5000 arter på verdensbasis. De fleste artene er rovdyr, ektoparasitter på andre insekter eller blodsugere på vertebrater. Det finnes fire slekter som er blodsugere på vertebrater, og av disse er slekten Culicoides størst med omtrent 1000 arter og det er i denne slekten vi finner de artene som er av veterinærmedisinsk interesse i tempererte strøk. I Norge er det kun Culicoides-arter som er blodsugende på vertebrater. Culicoides-artene er små, ofte mellom 1 og 5 millimeter lange, de fleste mindre enn 1,5 mm. Drøyt 20 arter av Culicoides er registrert i Norge, men man regner med at det finnes rundt 40 arter her til lands.

Ulike Culicoides-arter kan være vektorer for en rekke virus og andre patogener: Mansonella spp., Onchocerca gibsoni og O. cervicalis, Leukocytozoon, Plasmodium agamae, Haemoproteus, Blåtungevirus (BTV), African horse sickness, Bovine ephemeral fever, Akabane virus.

Livssyklusen til Culicoides inkluderer egg, 4 larvestadier, puppe stadium og voksne sviknott. Hos de fleste Culicoides arter trenger hunnen et blodmåltid før hun legger egg, men hos enkelte arter kan hunnen legge første kull egg uten foregående blodmåltid (autogeny). Hunnen legger ofte 40-60 egg per kull. Sviknottlarvene lever i ulike slags fuktige miljøer; fuktig jord, vann, myr, sopp, avføring (sauemøkk, hestemøkk, kumøkk), døde trær, kompost o.s.v. Larvestadiet kan vare fra få dager til flere måneder avhengig av sviknottart og temperatur og fuktighet.

Voksne sviknott flyr ofte fra sent på ettermiddagen og utover kvelden, men kan de være i aktivitet hele dagen, særlig på overskyete og fuktige dager. Sviknott flyr også inn i husdyrrom og suger blod av dyra mens disse står inne. Sviknott kan for eksempel følge etter melkekyr inn i fjøset når kyrne blir tatt inn fra beitet om ettermiddagen/kvelden. Det er bare hunnen som stikker og suger blod, dette gjør hun omlag hver 3. dag. Voksne sviknott lever i gjennomsnitt omtrent 10-20 dager, men de kan leve i opptil 3 måneder. Vanligvis er det bare en generasjon i året i tempererte strøk.

For at en sviknott skal kunne overføre Blåtungevirus (BTV) må den først suge blod av en vert som har viruset sirkulerende i kroppen. Viruset oppformeres i sviknotten, dette tar 4–20 dager avhengig av temperatur, viruset finnes i sviknottens spyttkjertler og overføres til nye mottakelige vert ved (neste) blodsuging.

Sykdomstegn og diagnostikk

Sviknott (Culicoides spp.) kan være en plage i seg selv ettersom stikket forårsaker intens svie og kløe på stikkstedet.

Allergiske reaksjoner mot komponenter i spyttet hos enkelte sviknottarter kan gi ”sommereksem” hos hest, tilsvarende sykdom hos hest i Storbritannia og Australia kalles henholdsvis ”sweet itch”/”Summer dermatitis" og ”Queensland itch”.

Diagnostikk
Veterinærinstituttet kan artsidentifisere sviknott.

Forekomst

I ulike deler av verden er ulike Culicoides-arter hovedvektorer for BTV; i Sørøst-Asia og Australia er det C. brevitarsis, i Nord-Amerika C. variipennis sonorensis, i Sør-Amerika C. insignis, i Afrika, Middelhavsområdet og Sør-Europa Culicoides imicola.

Ingen av disse sviknottartene er påvist i Mellom- og Nord-Europa, og i forbindelse med utbruddene av Blåtungevirus i Mellom- og Nord-Europa i 2006-2008 er en rekke ”nye” Culicoides arter funnet å kunne fungere som vektorer for BTV; Culicoides obsoletus, Culicoides scoticus, Culicoides dewulfi, Culicoides chiopterus og Culicoides pulicaris sensu stricto. Alle disse fem sviknottartene forekommer i Norge.

Blåtunge har, på grunn av vektoraktiviteten, en sesongmessig opptreden, med flest tilfeller på høsten.

Overvåking

For vektorovervåkning brukes det i det meste av Europa såkalte Onderstepoort-type blacklight traps, strømdrevne feller med UV lys og vifte som tiltrekker seg insekter og blåser dem ned i en oppsamlingsbeholder. Insektfangsten blir så konsertvert i alkohol og analysert. Også i Norge brukes denne typen lysfeller.

I perioden 2007-2009, i forbindelse med blåtungeutbruddet i Europa og Norge, ble sviknottfeller utplassert og overvåket. Sviknott ble igjen overvåket fra 2011. 

  • Resultater 2007

    I 2007 var 17 UV lysfeller utplassert på 15 lokaliteter, langs kysten fra Sarpsborg i Østfold til Finnøy i Rogaland. 2 lokaliteter hadde felle både utendørs på beite og innendørs i fjøset. Fellene var operative 1 døgn per uke fra begynnelsen av august midten av november og 138 prøver ble samlet inn. 5 prøver inneholdt ingen sviknott.

    I 2007 var det i gjennomsnitt 3407 sviknott per prøve. Det var mellom 0 – 98256 sviknott i prøvene. Totalt ble det fanget inn mer enn 450000 sviknott. Av disse utgjorde de fem potensielle vektorartene av Culicoides 96 %. Culicoides obsoletus complex (C. obsoletus og C. scoticus) utgjorde totalt 93 % av sviknotten som ble fanget inn og disse ble påvist på alle lokaliteter. Culicoides pulicaris utgjorde 3 % av sviknotten og ble også påvist på alle lokaliteter. C. chiopterus utgjorde bare 0,5 % og ble påvist på 13 av 15 lokaliteter. Culicoides dewulfi ble kun funnet på 3 lokaliteter og da i små mengder. Sviknott ble påvist så sent som 21.11.07 fra en felle ved Kragerø.

    Ved de to lokalitetene (Ås og Finnøy) som hadde felle både innendørs og utendørs ble det funnet sviknott både inne og ute. I de fleste tilfellene ble det fanget betydelig flere sviknott i fella som stod ute enn i den som stod inne, men i et par tilfeller ble det fanget flest sviknott i fella som stod innendørs. I fellene på Ås ble det funnet 13 arter ute og bare 6 arter innendørs mens det på Finnøy ble funnet 11 arter både utendørs og innendørs.

  • Resultater 2008

    I 2008 var 11 feller utplassert på 10 lokaliteter. En lokalitet hadde felle både innendørs og utendørs. 143 prøver ble samlet inn mellom 12. mai og 19. desember 2008. 15 prøver inneholdt ingen sviknott.

    I 2008 var det i gjennomsnitt 1300 sviknott per prøve. Det var mellom 0-26945 i prøvene.

    Sviknott ble påvist i prøvene fra 12. mai til 6. november (felle på Ås) og i prøvene tatt fra midten av oktober og utover i november ble det bare påvist noen få sviknott i de positive prøvene (1- 6 sviknott). Etter 6. november ble det ikke funnet sviknott i noen av prøvene. De potensielle vektorartene C. obsoletus, C. scoticus, C. chiopterus og C. pulicaris ss ble påvist på alle lokalitetene, mens C. dewulfi ble påvist på 5 lokaliteter.

    Også i 2008 utgjorde de potensielle vektorartene en stor andel av den totale fangsten – 89,4 %, og av dette utgjorde C. obsoletus complex 86, 8 %, Culicoides obsoletus complex (C. obsoletus, C. scoticus, C. chiopterus ), C pulicaris ss og C. punctatus var de vanligst forekommende artene, både i utbredelse og mengde. C. obsoletus complex artene ser ut til å ha den lengste sesongen (påvist fra midten av mai til slutten av november).

  • Resultater i 2009

    Påvisning av fire storfebesetninger smittet med BTV 8 i februar medførte at vektorovervåkningen startet i slutten av mars 2009. Allerede i siste tredjedel av mars var feller i sving i 3 av de blåtungesmittede besetningene, innendørs i 2 av besetningene og utendørs i én.

    De første få sviknottene ble påvistinnendørs allerede i slutten av mars, men ingen av disse hadde sugd blod. De første blodsugde sviknottene ble ikke påvist før i månedsskiftet april/mai. Overvåkningsperioden for 2009 varte fra siste del av mars til ut november. Etter 4. november ble det funnet mellom 0 – 4 sviknott i fangstene og sviknottfri periode ble erklært fra20. november 2009.

    Det ble sendt inn totalt 348 prøver, og gjennomsnittligantall sviknott per prøve var 2346 sviknott (0-274034). 41 prøver innehold ikke sviknott i det hele. Det ble satt ny ”Norgesrekord” med hele 274034 sviknott i en fangst tatt nær svenskegrensen i juni. Gjennomsnittlig antall sviknott per fangst for de ulike månedene varierte mellom 1 (mars og november) og drøyt6000 (juni).

    Sviknott fra Culicoides obsoletus og Culicoides pulicaris kompleksene dominerte i 2009 som i 2007 og 2008 – hele 98 % av fangsten fra 2009 bestod av arter fra disse to kompleksene og det er innenfor disse vi finner de sviknottartene som er kjente vektorer for BTV 8 viruset.

Gå til overvåkningsprogrammet for blåtunge hos storfe, sau og geit 

Dyr

Aktuelle fagområder