Babesiose

Babesiose er en flåttbåren parasittsykdom som er sjelden i Norge.

Babesiose, også kalt piroplasmose, ser en sjelden gang hos storfe og hund i Norge. Mennesker kan smittes med sykdommen. Babesiose er en C-sykdom.

Smittestoff og smitteveier

Babesiose skyldes en encellet parasitt, Babesia, som har en livssyklus der den lever i en mellomvert (flått) og en hovedvert (varmblodig dyr). Når flåtten er mest aktiv i mai/juni og september, er sykdomsfrekvensen hos de varmblodige dyrene høyest. 

Flåtten smittes ved å suge blod fra et infisert varmblodig dyr, og den kjønnede formeringen skjer i hunnflåtten. Parasitten invaderer flåttegg via eggstokken. Flåtten utvikler seg fra egg via larve og nymfe til voksen flått i løpet av 3 – 4 år. En gang ved hver av de tre hovedstadiene har den et blodmåltid, slik at larver og nymfer også er i stand til å smitte dyr med babesier. Flått kan dermed holde seg infisert med babesier i flere år uten å være i kontakt med varmblodige dyr.

Den ukjønnede formeringen skjer når en infisert flått suger blod av et varmblodig dyr. Da skilles det ut babesier fra flåttens spyttkjertler, som kommer over i dyrets blodbane, trenger inn i de røde blodlegemene og formerer seg der. Babesiene trenger etter hvert ut av de infiserte røde blodlegemene igjen, ødelegger disse og trenger inn i nye blodceller der syklusen gjentar seg. 

Det finnes mange ulike Babesia-arter, og de trives hos ulike arter flått og dyr. I Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus) mest vanlig. Det er et begrenset antall arter Babesia man finner i denne flåtten, den vanligste kan se ut til å være Babesia venatorum (tidligere kjent som Babesia EU1), men man finner også andre arter som Babesia divergens, Babesia capreoli m fl.

Sykdomstegn og diagnostikk

Storfe
Kalver blir sjelden klinisk syke, mens voksne dyr kan rammes hardt ved første gangs infeksjon. Etter en inkubasjonstid på ca. 1 uke får de høy feber (40-41 °C) i 2-3 dager. Dette etterfølges av blodfarging av urinen pga. ødelagte røde blodlegemer. Dyra mister appetitten, formageaktiviteten opphører, og dyra får diaré. De blir blodfattige med bleke slimhinner og kan død pga. blodmangel. Melkeproduksjonen faller raskt hos kuer som melker.

Hund
Babesiose kan gi alvorlig sykdom hos hunder, med symptomer som kan være lik de vi ser på storfe. Sykdommen påvises på grunnlag av kliniske symptomer og spesielt ved rødfarget urin. Parasittene kan påvises i mikroskop i et farget blodutstryk og ved real-time PCR. Babesia artsidentifisering foregår ved hjelp av PCR og sekvensering av DNA fra blod eller flått.

Mennesker kan smittes med Babesia spp. Les mer om babesiose hos mennesker hos Folkehelseinstituttet

Forekomst

Babesiose, også kalt piroplasmose, forekommer av og til hos storfe og hund i Norge. Enkelte Babesia arter kan være zoonotiske.

I senere tid er det påvist Babesia canis hos hund i Norge. Oftest er det snakk om dyr som har vært ute og reist, fått flåttbitt i utlandet og som blir syke når de kommer tilbake til Norge, men det er noen få hunder som har fått sykdommen i Norge. Babesia canis trives best i andre flåttarter enn Ixodes ricinus, slik som hundeflått, og det er usikkert om denne varianten forekommer naturlig i Norge.

Tiltak

Babesiose er en C-sykdom.

I områder hvor storfe har kontakt med babesiose-infisert flått i beitesesongen, er som regel ikke babesiose noe problem da dyra opprettholder en immunstatus mot babesiene. Det er ved innkjøp av dyr til infiserte områder eller ved ungdyr uten immunitet som slippes på beite, at man kan få utbrudd.

Hunder som blir syke etter utenlandsbesøk eller blir bitt av hundeflått eller husflått, bør det tas blodprøve av for å undersøke for Babesia spp. ved utstryk eller PCR.