Mycoplasmopsis bovis

M. bovis kan gi opphav til flere ulike sykdomsformer og medfører betydelige produksjonstap. De vanligste sykdomsformene er kronisk mastitt hos kyr og luftveissykdom hos kalver, men bakterien kan også forårsake ledd- og mellomørebetennelse.

Sykdommen er en liste 2-sykdom, og mistanke eller påvisning skal straks rapporteres til Mattilsynet. Bakterien er aldri påvist i Norge.

Smittestoff og smitteveier

M. bovis infiserer hovedsakelig storfe, og smitter ikke til mennesker. Bakterien kan skilles ut i neseflådd, melk, sæd, vaginalsekret og andre sekreter hos infiserte dyr, og utskillelsen kan vare i uker til måneder. Smitte skjer hovedsakelig ved tett og gjentatt kontakt mellom dyr, men kan også overføres indirekte via forurenset utstyr. Bakterien overlever relativt kort tid utenfor verten og kan smitte via luftveiene, fordøyelseskanalen eller spenekanalen. 

Bakterien mangler cellevegg og er derfor naturlig resistent mot β-laktamantibiotika, inkludert penicillin. Behandling med antibiotika har ofte begrenset effekt, og det er internasjonalt rapportert økende forekomst av ervervet antibiotikaresistens. 

Sykdomstegn

Hos kalver er luftveisinfeksjon den vanligste sykdomsformen. Mellomørebetennelse med hodeskjevhet eller hengende øre forekommer også, og enkelte dyr utvikler leddbetennelse eller mer sjelden hjernehinnebetennelse.

Hos kyr er kronisk mastitt den vanligste sykdomsformen, men leddbetennelse kan forekomme både hos kalver og voksne dyr. Friske smittebærere forekommer, og dødeligheten er vanligvis lav.

Differensialdiagnoser 

Andre bakterielle og virale årsaker til mastitt, leddbetennelse, mellomørebetennelse og luftveisinfeksjoner hos storfe.

Diagnostikk

Diagnosen baseres på kliniske funn i kombinasjon med laboratorieundersøkelser. Bakterien kan påvises ved dyrking eller PCR, mens antistoffundersøkelser kan dokumentere eksponering. Bakteriologisk dyrkning regnes som referansemetoden, men er tidkrevende og krever spesialmedier. PCR benyttes derfor ofte ved mistanke om aktiv infeksjon. Veterinærinstituttet tilbyr PCR-undersøkelser av blant annet nesesvaber, lungeskyllevæske, sæd, leddvæske og lungevev, samt antistoffundersøkelser av melk og serum. 

Forekomst

M. bovis er utbredt på verdensbasis og forekommer i de fleste storfeproduserende land, inkludert i våre nordiske naboland. Så langt er M. bovis ikke påvist i Norge. Bakterien er heller ikke rapportert påvist hos storfe på Island.

I et begrenset overvåkings- og kontrollprogram gjennomført i 2020 og 2021 ble det verken påvist M. bovis eller antistoffer mot bakterien hos de undersøkte dyrene. Dette støttes av resultater fra forskningsprosjektet Norwegian Airways, hvor det heller ikke ble påvist antistoffer mot M. bovis hos kalver fra et utvalg norske melke- og fremfôringsbesetninger med enzootisk pneumoni i 2021-2022.

Overvåking 

Det er per i dag ikke et aktivt nasjonalt overvåkingsprogram for M. bovis i Norge. Bakterien kan likevel bli påvist gjennom diagnostiske undersøkelser ved mistanke om sykdom og kontroll i forbindelse med import av storfe- og avlsmateriale.

Mistanke om M. bovis bør særlig oppstå ved:

• luftveissykdom hos kalver kombinert med mellomørebetennelse (f.eks. hodeskjevhet eller hengende øre)
• samtidig forekomst av luftveissykdom, leddbetennelser og/eller mastitt i samme besetning, særlig dersom sykdomsbildet avviker fra det som tidligere er observert i besetningen.

Ved import av oksesæd stiller KOORIMP krav om PCR-testing for M. bovis. I 2024 ble bakterien påvist i én importert sædbatch, som ikke ble tatt i bruk i Norge.

Ved import av storfe stilles det krav om at dyr som importeres skal være undersøkt med negativt resultat for M. bovis på serologi.

Tiltak

Erfaringer fra land der M. bovis er etablert viser at bakterien kan gi betydelige produksjonstap og være vanskelig å behandle og utrydde når den først har etablert seg i en populasjon. Tidlig prøvetakning ved mistanke er derfor avgjørende for å kunne iverksette tiltak og begrense eventuell spredning i Norge.