Ringorm hos storfe

Ringorm (dermatofytose) er en smittsom soppinfeksjon i det ytterste laget av huden forårsaket av en soppgruppe som kalles dermatofytter. Ringorm er en zoonose og kan smitte mellom dyr og mennesker.

Ringorm hos storfe forårsaket av Trichophyton verrucosum og ringorm hos pelsdyr er en B-sykdom og forekomst eller mistanke om slik sykdom skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.  For ringorm hos andre dyr enn storfe, se faktainformasjon under artikkelen Ringorm.

Smittestoff og smitteveier

Trichophyton verrucosum er den viktigste dermatofytten hos storfe, men storfe kan også smittes av andre arter, hovedsakelig Trichophyton equinum (hest som hovedvert) og Microsporum canis (katt som hovedvert). Ved smitte av de to sistnevnte arter er forløpet som regel noe mildere og smitte mellom dyr skjer i mindre grad sammenlignet med T. verrucosum.

Dyr med symptomer avstøter hår og hudskorper/flass som inneholder soppsporer. Soppsporene spres ved direkte kontakt fra infiserte til friske dyr. Indirekte kontakt med innredning, børster, transporter og annet utstyr som er forurenset med sporer, utgjør også en viktig smittevei. Mange dyr blir smittet på fellesbeite, og ofte kommer symptomene til syne etter innsetting seint om høsten og i vintermånedene. Livdyrsalg er en vanlig spredningsmåte mellom besetninger.

Inkubasjonstiden (dvs tiden fra smitte til kliniske symptomer oppstår) er varierende, men vanligvis 10-21 dager (kan være opp til 6 uker).

Under gunstige forhold kan sporene overleve mange år i miljøet, spesielt der det er benyttet treinnredning.

Sykdomstegn og diagnostikk

Sykdomsutviklingen vil variere avhengig av dyrenes alder og immunstatus. Varme og fuktighet, dårlig hygiene og stress er også predisponerende faktorer. Soppen er lokalisert i det øvre hudlag (stratum corneum) og på hår. Soppens vekst i/på hårene medfører at disse blir sprø og brekker lett. Dette kan skje nede i hårsekkene eller like over hudoverflaten. På denne måten dannes de hårløse flekkene som er det typiske symptomet på ringorm. Huden blir i tillegg ofte fortykket og får et flasset belegg ofte med skorpedannelse. Soppveksten brer seg radiært utover, og håravfallet ses som ringformete partier oftest lokalisert til hode, hals og nakkeområdet. Dyra er vanligvis ikke allmennpåkjente. Hudforandringene er som regel ikke forbundet med kløe eller smerte, og dermed blir fôropptak og tilvekst lite berørt.

Ved mistanke om ringorminfeksjon hos storfe bør det alltid tas prøve av et eller flere dyr for å få bekreftet kliniske observasjoner med en laboratoriediagnose. Staten dekker kostnadene for laboratorieundersøkelsen siden ringorm er en gruppe B-sykdom.

Prøven må tas nøyaktig, da et slurvete prøveuttak fort kan gi et falskt negativt svar. Prøvematerialet tas fra utkanten av flere lesjoner i overgangen mellom friskt og sykt vev da det er her infeksjonen er mest aktiv. Forsiktig vask med sprit kan gjøres for å redusere overflatekontaminasjon med bakterier og miljøsopp, men pass på at spriten får fordampe/tørke ut før selve prøvetakingen. Prøvetaking gjøres ved å nappe ut hår med pinsett eller børste med en steril tannbørste. Det er viktig at hårrøtter følger med. Et overflatisk hudskrap er også aktuelt, særlig dersom det er mye flass og skorper i huden. Dersom hårene er lange kan den ytterste delen med fordel klippes før napping. De innerste 1-2 cm lange deler av hårene (med hårrøtter) sendes inn til laboratoriet.

Prøvematerialet sendes i et sterilt prøveglass/plastbeholder (Falconrør e.l.) uten å skru lokket helt igjen/ev proppe med bomull (for å hindre at det blir tett og dermed fuktig), eller pakkes inn i papir/papirkonvolutt/aluminiumsfolie. 

På laboratoriet gjøres direkte mikroskopi av hår for å påvise soppsporer raskt. Negativt resultat ved direkte mikroskopi utelukker likevel ikke at dermatofytter er tilstede og dyrking på soppagarer er uansett nødvendig for å kunne identifisere eksakt art. Skålene kontrolleres jevnlig og prøven svares positivt ut så raskt det er vekst med sikker morfologi (vanligvis innen 1 uke). Siden T. verrucosum vokser langsomt vil imidlertid prøven ikke svares ut som negativ før etter ca 2 uker.

Det er også mulig å påvise dermatofytter direkte fra vevsprøver ved hjelp av PCR og sekvensering.

Forekomst og betydning

Ringorm er utbredt over hele verden og det er i første rekke kalver og ungdyr som blir smittet. Ringorm kan gi varige forandringer i huden som blir synlige etter garving og dermed forringer kvaliteten på huden og læret. For vel 25 år siden var ringorm hos storfe forårsaket av T. verrucosum en utbredt sykdom her i landet. Systematisk vaksinasjon har i stor grad endret dette bilde. Nå er det sporadiske tilfeller av T. verrucosum i hovedsakelig kjøttfebesetninger som påvises. Den kraftige reduksjonen av ringorm hos storfe på nasjonalt nivå har ført til en økonomisk gevinst både for den enkelte husdyrbruker og for storfenæringa som helhet. Forekomsten av ringormrelaterte kvalitetsfeil på huder er sterkt redusert i løpet av de siste 20-25 årene.

Båndlegging av besetninger fører til ekstra kostnader for dyreeiere som ikke lenger kan ha dyr på fellesbeite eller selge livdyr. Dessuten må slakteriet legge om sine rutiner for henting av dyr og gjennomføre grundig vask og desinfeksjon av kjøretøyer og utstyr etter avsluttet transportoppdrag. Myndighetene har utgifter i forbindelse med pålegg og opphevelse av båndlagte besetninger. Kostnadene forbundet med disse forholdene har blitt redusert betydelig i takt med nedgangen i antall båndlagte besetninger fra 1980 til i dag. 

Tiltak

Ringorm hos storfe forårsaket av T. verrucosum er en gruppe B sykdom i Norge. Tiltakene, som pålegges av Mattilsynet, følger anbefalingene beskrevet i ”Forvaltningsveileder for bekjempelse av ringorm hos storfe”. Det er utarbeidet et opplegg som er inndelt i faser der målet er at båndlagte besetninger kan få tilbake status som ringormfri besetning. Opplegget vil ha en varighet på 1-2 år fra oppdagelsen av sjukdommen, og omfatter i korthet følgende:

  • Vaksinere alle symptomfrie dyr i besetningen
  • Vaksinere alle kalver som fødes i besetningen straks etter fødsel og i tillegg alle nyinnkjøpte dyr. Vaksinasjon anbefales i 3-5 år.
  • Behandle smittede dyr med soppdrepende middel og hvis mulig, isolere smittede dyr fra friske.
  • Vaske og desinfisere husdyrrom og utstyr med soppdrepende middel når det er praktisk gjennomførbart.
  • Påse at drektige kyr kalver i rengjorte og desinfiserte omgivelser.

Forebyggende tiltak i besetninger som er fri for ringorm
Ved innkjøp av dyr, påse at det medfølger helseattest og at ringorm ikke forekommer i selgerbesetningen

For ringorm hos andre dyr, se faktainformasjon under artikkelen Ringorm.

 

Aktuelle dyr

Aktuelle fagområder