Verotoksinproduserende E. coli (VTEC/STEC)

Noen varianter av bakterien E. coli produserer et toksin kalt verotoksin eller shigatoksin, og slike bakterier kan gi sykdom hos menneske i form av en alvorlig tarminfeksjon (blodig diaré).

Smitte til menneske kan bl.a. skje ved inntak av forurenset mat, direkte kontakt med smittebærende dyr og/eller deres avføring, via badevann, men også via nær personkontakt.

Smittestoff og smitteveier

Verotoksinproduserende E. coli (VTEC) - også kalt shigatoxinproduserende E. coli (STEC) - er bakterier som finnes i tarmen hos drøvtyggere.

VTEC O26, O103, O111, O145 og O157 er ofte er assosiert med sykdom hos mennesker. Av disse er VTEC O157 mest kjent. Den ble første gang påvist i forbindelse med et større utbrudd i USA i 1982. Smitten ble sporet til hamburgerkjøtt og bakterien har derfor også blitt kalt ”hamburgerbakterien”.

Det er to viktige egenskaper hos VTEC i forbindelse med sykdom hos mennesker. Det ene er evnen til å produsere verotoksiner (VT) (eller shigatoksiner (Stx) som de også kalles), det andre er evnen til å produsere Intimin (kodet av et gen kalt eae). Intimin er viktig for at bakterien skal kunne feste seg i tarmen hos mennesker og er regnet som hovedårsaken til selve diarésykdommen man ser hos mennesker.

Smitte fra dyr til mennesker kan skje ved inntak av mat eller vann forurenset med avføring fra smittebærende dyr eller ved direkte kontakt med smittebærende dyr og/eller deres avføring. Kjøttprodukter har flere ganger vært forbundet med sykdom hos mennesker, men også upasteurisert melk og melkeprodukter, ubehandlet drikkevann eller badevann og grønnsaker vannet med forurenset vann har forårsaket sykdom.

Person til personsmitte er også beskrevet, men da hovedsakelig smitte fra små barn til deres omsorgspersoner.

Sykdomstegn og diagnostikk

Disse bakteriene forårsaker vanligvis ikke sykdom hos dyr. 

Noen varianter av VTEC kan gi alvorlig sykdom hos menneske i form av en alvorlig tarminfeksjon og kalles da ofte EHEC (enterohemoragiske (”som gir blodig diaré”) E. coli). I noen tilfeller ses også alvorlige komplikasjoner (hemolytisk uremisk syndrom, HUS) med nyresvikt og eventuelt død. Barn, eldre og mennesker med nedsatt immunitet er spesielt utsatt for sykdom forårsaket av VTEC. Les mer om VTEC/EHEC hos mennesker hos Folkehelseinstituttet.   

Diagnostikk
Det er ofte vanskelig å påvise VTEC/EHEC. Dette er fordi mange av typene ikke har spesielle biokjemiske egenskaper som gjør at man kan skille dem fra andre E. coli.

Noe som ytterligere vanskeliggjør påvisningen av de fem mest vanlige sykdomsfremkallende O-gruppene, er at de kan være tilstede uten å ha egenskapene som gjør at de kan forårsake sykdom. I tillegg kan det være vanskelig å finne bakteriene fordi det kan være svært få bakterier tilstede.

VTEC O157 har en spesiell biokjemisk egenskap som gjør at den er noe enklere å påvise enn mange av de andre O-gruppene. Den atypiske VTEC O157 har ikke denne egenskapen. 

Prøvemateriale (matvare eller avføringsprøver) undersøkes innledende vha PCR for påvisning av DNA for spesielle sykdomsfremkallende egenskaper og for O-gruppe. Dersom prøven er positiv går man så videre med en magnetisk kuleteknikk, der man spesifikt trekker E. coli av den spesielle O-gruppen ut av prøven, kombinert med påfølgende standard dyrkingsmetoder og påvisning av sykdomsfremkallende egenskaper vha molekylærbiologiske metoder (PCR).

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for VTEC fra fôr, dyr og mat.

En kartlegging av E. coli hos sau ble gjennomført på Veterinærinstituttet i 2006-2007 på oppdrag fra Mattilsynet.

Veterinærinstituttet har også en rådgivende funksjon og foretar faglige vurderinger og risikoanalyser når det er aktuelt. I tillegg, har Veterinærinstituttet forskningsprosjekter som omhandler VTEC.

Forekomst

VTEC generelt er vidt utbredt i den norske drøvtyggerpopulasjonen som del av dyrenes normalflora. VTEC O26, O103, O111, O145 og O157 er imidlertid kun til stede i under 1 % av besetningene (under 0,3 % av dyrene). Dette er en lav forekomst sammenliknet med en rekke andre land.

Unge drøvtyggere skiller ut større mengder av VTEC O157 i avføringen enn voksne dyr, og en topp i utskilling på sensommer/tidlig høst er vist i flere studier.

Vi har mest kunnskap om VTEC O157. Det er fordi denne varianten var den første man ble oppmerksom på og fordi den er regnet som spesielt sykdomsfremkallende hos mennesker. VTEC O157 er lettere å påvise enn de andre variantene og i tillegg til overvåkningsprogrammer har det vært utført flere studier både nasjonalt og internasjonalt på denne varianten. Det finnes også atypiske VTEC O157 (såkalte sorbitolfermenterende), og disse er det vanskeligere å påvise.

Overvåking

Myndighetene har siden 1998 gjennomført enkelte undersøkelser med hensyn på forekomst av VTEC hos dyr og i mat.

Overvåkningsprogram for patogene E.coli

Tiltak

Funn av VTEC hos dyr er ikke rapporteringspliktig som dyresykdom.