Bovin Virusdiaré 

BVD er en virussykdom hos drøvtyggere, hovedsakelig storfe.

I 1994 var det nesten 3000 besetninger med BVD i Norge, men etter et suksessrikt bekjempelsesprogram regnes Norge som fritt for virussykdommen BVD. Siste påvisning var i 2005. 

BVD er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om BVD skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

BVD forårsakes av bovint virusdiaré virus (BVDV) som tilhører genus pestivirus.

Sykdommen spres lettest ved nærkontakt mellom dyr, spesielt fra besetninger som er smittet, men der sykdommen ennå ikke er oppdaget.

Blir en ufødt kalv infisert etter ca. fire måneder ut i svangerskapet, vil den hele livet være smittebærende og kunne smitte andre dyr. Noen vil også vokse opp og føde nye kalver. Disse kalvene vil også være kroniske smittebærere.

Slike persistent infiserte kalver er hovedkilden for smitte til andre dyr.

Sykdomstegn og diagnostikk

BVDV er årsak til «mucosal disease» og «hemorragisk syndrom», men de viktigste sykdomsmanifestasjonene er hos drektige kyr.

Voksne dyr som får infeksjonen klarer som oftest den akutte fasen uten store konsekvenser, men infeksjonen gir nedsatt appetitt, redusert melkeproduksjon, diaré, samt fosterdød og misfosterutvikling hos drektige dyr som blir smittet, spesielt om de smittes før fire måneder inn i drektigheten.

Forekomst

Norge regnes som fritt for BVD, og alle nordiske land har de siste årene gjennomført systematisk bekjempelsesarbeid for å bli kvitt BVD-viruset.

BVD er fortsatt et stort problem i mange land over hele verden.

Overvåking

Et utryddelsesprogram ble påbegynt i 1992, og antall besetninger med offentlige restriksjoner falt fra 2950 i 1994 til 0 i 2006. Fra 2007 har hensikten med programmet vært overvåking og kontroll, og Norge regnes nå som fritt for BVD. Hvert år undersøkes over 4000 blodprøver og ca 1300 melkeprøver for BVD.

Gå til overvåkingsprogram 

Tiltak

BVD er en B-sykdom. Det finnes ingen behandling mot sykdommen. Den eneste måten å bli kvitt den på, er å identifisere kroniske virusutskillere gjennom blodprøver, og sørge for at disse blir fjernet fra besetningen.

Utryddelsesprogrammet som startet i 1992 var et samarbeid mellom meieri-, kjøttbransjen, Geno, Statens dyrehelsetilsyn (nå Mattilsynet) og Veterinærinstituttet.

Populasjonen overvåkes nå slik at nye tilfeller kan oppdages raskt før smitten får bre seg videre. Hvis sykdom påvises, båndlegges besetningen og det gis restriksjoner i driften.

Aktuelle dyr

Aktuelle fagområder