Helsetjenesten for svin har gjennomført vellykket bekjempelse av smittsom grisehoste med siste påvisning i 2008. I tillegg er forekomsten av smittsomme sykdommer som skabb og svinedysenteri svært lav i kommersielle svinebesetninger i Norge.

Sett i et Europeisk perspektiv er forbruket av antibiotika i svinebesetninger lavt i Norge. De vanligste årsakene til bruk av antibiotika til gris her i landet er betennelser i ledd hos sped- og små

Helsetjenesten for svin har gjennomført vellykket bekjempelse av smittsom grisehoste med siste påvisning i 2008. I tillegg er forekomsten av smittsomme sykdommer som skabb og svinedysenteri svært lav i kommersielle svinebesetninger i Norge.

Sett i et Europeisk perspektiv er forbruket av antibiotika i svinebesetninger lavt i Norge. De vanligste årsakene til bruk av antibiotika til gris her i landet er betennelser i ledd hos sped- og smågriser, grisingsfeber hos purker, diaré hos smågriser og lungebetennelse.

Forekomsten av Salmonella, en bakterie som kan smitte til mennesker, er også svært lav hos griser her i landet sammenlignet med situasjonen i de fleste andre land. Høsten 2009 ble den norske svinepopulasjonen smittet med pandemisk influensavirus fra mennesker. I 2018 ble antistoff mot porcint respiratorisk coronavirus (PRCV) påvist i en stor andel undersøkte svinebesetninger i Rogaland, men det er i svært liten grad rapportert om klinisk sykdom knyttet til introduksjon av dette smittestoffet. Det er senere også påvist antistoff mot PRCV i svinebesetninger i andre deler av landet, men foreløpig er andelen seropositive besetninger lav utenfor Rogaland.

Det er litt under 3000 besetninger med gris i Norge, men en tredjedel av disse er relativt små slaktegrisbesetninger som leverer mindre enn 100 griser til slakt per år. Produksjonen av slaktegriser har over lang tid vært stabil rundt 1,6 millioner per år. Kjerneområdene for svineproduksjon er konsentrert til Rogaland, Trøndelag og Østlandet.