Svin
Den norske svinepopulasjonen har en svært gunstig helsesituasjon, fri for mange alvorlige, smittsomme svinesykdommer.
Helsetjenesten for svin har gjennomført vellykket bekjempelse av smittsom grisehoste med siste påvisning i 2008. I tillegg er forekomsten av smittsomme sykdommer som skabb og svinedysenteri svært lav i kommersielle svinebesetninger i Norge.
Sett i et Europeisk perspektiv er forbruket av antibiotika i svinebesetninger lavt i Norge. De vanligste årsakene til bruk av antibiotika til gris her i landet er betennelser i ledd hos sped- og smågriser, grisingsfeber hos purker, diaré hos smågriser og lungebetennelse.
Forekomsten av Salmonella, en bakterie som kan smitte til mennesker, er også svært lav hos griser her i landet sammenlignet med situasjonen i de fleste andre land. Høsten 2009 ble den norske svinepopulasjonen smittet med pandemisk influensavirus fra mennesker. I 2018 ble antistoff mot porcint respiratorisk coronavirus (PRCV) påvist i en stor andel undersøkte svinebesetninger i Rogaland, men det er i svært liten grad rapportert om klinisk sykdom knyttet til introduksjon av dette smittestoffet. Det er senere også påvist antistoff mot PRCV i svinebesetninger i andre deler av landet, men foreløpig er andelen seropositive besetninger lav utenfor Rogaland.
Norske besetninger
Det er litt under 3000 besetninger med gris i Norge, men en tredjedel av disse er relativt små slaktegrisbesetninger som leverer mindre enn 100 griser til slakt per år. Produksjonen av slaktegriser har over lang tid vært stabil rundt 1,6 millioner per år. Kjerneområdene for svineproduksjon er konsentrert til Rogaland, Trøndelag og Østlandet.
Sykdomssituasjonen for svin i Norge
Antall besetninger med B-sykdommer 2013 - 2024
Status når det gjelder A- og B-sykdommer i svinepopulasjonen er svært god. Salmonella spp. ble ikke påvist i prøver fra svinebesetninger i 2020, mens det i 2021 ble påvist Salmonella spp. i prøver fra en positiv lymfeknute og en positiv skrottsvaber fra svin. Nekrotiserende enteritt (også kalt tarmbrann) er en B-sykdom som forårsakes av Clostridium perfringens type C. Forekomsten av nekrotiserende enteritt i den norske svinepopulasjonen er meget lav, og sykdommen har de senere år kun blitt påvist fra noen få besetninger i Rogaland. Foreløpig siste påvisning av tarmbrann hos svin skjedde i 2015, i to besetninger i Rogaland.
Alle overvåkingsprogrammer
Kontaktpersoner
Sykdom og agens
- Afrikansk svinepest 1
- Aspergillose
- Avvenningsdiaré
- Brucellose 1
- Circovirusinfeksjon hos svin
- E. coli-sepsis
- Klassisk svinepest 1
- Koksidiose hos gris
- Koliform mastitt
- Landøyde
- Leddbetennelse hos slaktegris
- Leddbetennelse hos sped- og smågris
- Meticillinresistente stafylokokkar (MRSA) 2
- Miltbrann 1
- Munn- og klauvsjuke (MKS) 1
- Nysesjuke – atrofisk rhinitt
- Porcin epidemisk diaré – PED 2
- Porcine Reproductive and Respiratory Syndrome (PRRS) 2
- Pseudorabies (Aujeszkys disease) 1
- Rødsyke
- Salmonella 2
- Skabb hos gris
- Smittsom gastroenteritt (TGE) og porcint respiratorisk coronavirus (PRCV) 1
- Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (APP)
- Spedgrisdiaré
- Spolorm
- Svinedysenteri
- Svineinfluensa 2
- Tarmadenomatose - proliferativ enteropati
- Tarmbrann hos svin 2
- Transportsyke - Glässer
- Trikinar 2
- Tuberkulose 2
- Yersinia enterocolitica (yersiniose)
- Ødemsjuke
Prøvetaking og diagnostikk
Veterinærinstituttet utfører en rekke ulike typer diagnostiske undersøkelser for å oppklare og kartlegge sykdomsutbrudd og på oppdrag.