Svin

Den norske svinepopulasjonen har en svært gunstig helsesituasjon, fri for mange alvorlige, smittsomme svinesykdommer.

Helsetjenesten for svin har gjennomført vellykket bekjempelse av smittsom grisehoste med siste påvisning i 2008. I tillegg er forekomsten av smittsomme sykdommer som skabb og svinedysenteri svært lav i kommersielle svinebesetninger i Norge.

Sett i et Europeisk perspektiv er forbruket av antibiotika i svinebesetninger lavt i Norge. De vanligste årsakene til bruk av antibiotika til gris her i landet er betennelser i ledd hos sped- og små

Helsetjenesten for svin har gjennomført vellykket bekjempelse av smittsom grisehoste med siste påvisning i 2008. I tillegg er forekomsten av smittsomme sykdommer som skabb og svinedysenteri svært lav i kommersielle svinebesetninger i Norge.

Sett i et Europeisk perspektiv er forbruket av antibiotika i svinebesetninger lavt i Norge. De vanligste årsakene til bruk av antibiotika til gris her i landet er betennelser i ledd hos sped- og smågriser, grisingsfeber hos purker, diaré hos smågriser og lungebetennelse.

Forekomsten av Salmonella, en bakterie som kan smitte til mennesker, er også svært lav hos griser her i landet sammenlignet med situasjonen i de fleste andre land. Høsten 2009 ble den norske svinepopulasjonen smittet med pandemisk influensavirus fra mennesker. I 2018 ble antistoff mot porcint respiratorisk coronavirus (PRCV) påvist i en stor andel undersøkte svinebesetninger i Rogaland, men det er i svært liten grad rapportert om klinisk sykdom knyttet til introduksjon av dette smittestoffet. Det er senere også påvist antistoff mot PRCV i svinebesetninger i andre deler av landet, men foreløpig er andelen seropositive besetninger lav utenfor Rogaland.

Det er litt under 3000 besetninger med gris i Norge, men en tredjedel av disse er relativt små slaktegrisbesetninger som leverer mindre enn 100 griser til slakt per år.. Produksjonen av slaktegriser har over lang tid vært stabil rundt 1,6 millioner per år. Kjerneområdene for svineproduksjon er konsentrert til Rogaland, Trøndelag og Østlandet. 

Sykdom og agens


Sykdomssituasjonen for svin i Norge

Antall besetninger med B-sykdommer 2013 - 2019

Status når det gjelder A- og B-sykdommer i svinepopulasjonen er svært god. Salmonella spp. ble ikke påvist i prøver fra svinebesetninger i 2019, mens det i 2018 ble påvist Salmonella spp. i prøver fra tre svinebesetning. Nekrotiserende enteritt (også kalt tarmbrann) er en B-sykdom som forårsakes av Clostridium perfringens type C. Forekomsten av nekrotiserende enteritt i den norske svinepopulasjonen er meget lav, og sykdommen har de senere år kun blitt påvist fra noen få besetninger i Rogaland. Foreløpig siste påvisning av tarmbrann hos svin skjedde i 2015, i to besetninger i Rogaland.

Alle overvåkingsprogrammer

Faglige aktivitetsrapporter

Dyrehelserapporten 2019
Faglig aktivitetsrapport 2017
Faglig aktivitetsrapport 2016
Faglig aktivitetsrapport 2015

Rapporter

Forskningsprosjekter

  1. AGRISPACE - Samfunn, areal og sted: Utfordringer og muligheter for produksjon og innovasjon i landbruksbaserte verdikjeder
  2. Covid-19 Sesongavhengighet
  3. HUNT Én helse
  4. IRA swine embryos - Importrisikovurdering av svineembryo
  5. Kan Enterococcus hirae være en ny årsak til spedgrisdiaré i Norge?

Siste nyheter om Svin

  1. Fortsatt nedgang i forbruket av antibiotika til matproduserende dyr i EU/EØS-området

  2. Ingen funn av MRSA hos svin i 2020

  3. Obduksjon og prøveinnsending i julen

  4. Elektronisk tjeneste for prøver fra produksjonsdyr

  5. Dyreassosiert MRSA påvist i prøver fra svin

Fagpersoner
Carl Andreas Grøntvedt

Fagansvarlig - Svin, forsker
Mobilnr: +47 91884086
E-post: carl-andreas.grontvedt@vetinst.no

Elisabeth Skatvedt Jordal

Fagansvarlig svin, veterinær
Mobilnr: +47 99342157
E-post: Elisabeth.Skatvedt.Jordal@vetinst.no

Alle ansatte