Pseudorabies (Aujeszkys disease)

Pseudorabies, også kalt Aujeszkys disease (AD), er en virusinfeksjon som rammer nyfødte griser. Sykdommen har aldri vært påvist i Norge.

AD er en A-sykdom og forekomst av eller mistanke om AD skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Viruset kan smitte til storfe, småfe, hest, hund og katt. Hos disse er infeksjonen alltid dødelig. Viruset smitter ikke til mennesker.

Smittestoff og smitteveier

AD forårsakes av et DNA-porcint herpesvirus 1 i familien Herpesviridae. Det finnes mange varianter med ulik evne til å fremkalle sykdom.

AD-viruset smitter mellom griser hovedsakelig via trynekontakt. Det kan også smitte via sæd og over placenta. Under gunstige værforhold (høy luftfuktighet og vind) kan AD-virus spres ellom besetninger med luft over avstander på 2-3 km. Det er liten utskillelse av viruset med avføring.

AD-virus er relativt resistent utenfor grisen. Det er stabilt ved pH 4 til 12. På overflater av tøy og tre inaktiveres viruset i løpet av 10 - 15 dager. I gjødsel inaktiveres virus i løpet av 1 måned om sommeren og 2 måneder om vinteren, men ved høy virusbelastning kan infektivt virus påvises vesentlig lengre i gjødsel. Det er angitt at AD-virus inaktiveres ved 60 °C i 30-60 minutter, 70 °C 10-15 minutter og 80 °C 3 minutter.

Sykdomstegn og diagnostikk

Inkubasjonstiden er fra 1 til 11 dager, kortest hos spedgris. I nysmittede besetninger sprer sykdommen seg raskt i alle aldersgrupper, mens infeksjonen kan forløpe symptomfritt i kronisk smittede besetninger.

  • Nyfødt gris og smågris

    Griser som er infiserte ved fødsel er apatiske, med kramper og uten matlyst og dør etter få timer.

    Fullt mottakelige griser som smittes kort tid etter fødsel får feber opp til 41,5 °C, skjelvinger, ukoordinerte bevegelser, nystagmus, opistotonus og kramper. Det kan også forekomme oppkast og diaré eller lungebetennelse. Disse grisene dør vanligvis i løpet av ett til to døgn. Tre til seks uker gamle griser viser lignende, men mindre alvorlige symptomer, og dødeligheten er vanligvis under 50 %.

  • Obduksjonsfunn

    Det er ofte moderate og uspesifikke makroskopiske funn ved AD hos gris. Det kan foreligge moderat betennelse på slimhinner i øvre luftveier, nekrose i tonsiller og betennelse i lunger. Hos spedgriser kan en finne 2-3 mm store, lyse, nekroser i lever og milt. Det kan være lignende funn hos foster sammen med nekrotiserende betennelse i fosterhinner.

    Histologisk ses overveiende mononukleære betennelsesceller i hjernehinner og hjernevev og rundt kar i hjernen, “perivaculær cuffing”. Det er henfall av neuroner og det ses inklusjonslegemer kjernene i en rekke celler både i nervesystemet og andre organer. Det er nekroser i epitelet i bronkioler og alveoler.

  • Differensialdiagnoser

    De mest aktuelle differensialdiagnoser til AD i Norge er hjernehinnebetennelse forårsaket av streptokokker, godartet griselammelse, kolisepsis, Glässer, saltforgiftning, ødemsyke og mellomørebetennelse.

    Andre differensialdiagnoser er reproduksjonsproblemer på grunn av infeksjon med parvovirus eller porcint circovirus 2 (PCV-2). I utlandet er PRRS (porcine reproductive and respiratory syndrome), klassisk og afrikansk svinepest viktige differensialdiagnoser.

  • Slaktegris og drektige purker

    Hos eldre griser er sykdomforløpet mildere og domineres av luftveissymptomer som nysing, hoste og anstrengt respirasjon, og feber kan forekomme. Dødeligheten er 1-2 % hos slaktegriser og purker.

    AD-virus kan passere placenta og hos drektige purker domineres symptombildet av reproduksjonsforstyrrelser i form av uregelmessige omløp, aborter, mumifiserte, dødfødte og svakfødte griser.

Diagnostikk
AD-virus kan isoleres fra nesesvabre i 8-17 dager etter smitte, og i svabre fra svelget i 18-25 dager. Viruset er påvist i sæd i opp til 12 dager.

AD-virus kan påvises ved ELISA, RT-PCR, immunhistokjemi eller virusisolasjon fra organer. Antistoffer mot AD-virus kan påvises ved ELISA-test på serum (fullblod). Griser kan være latent infiserte med AD-virus og samtidig serologisk negative.

Forekomst

AD har aldri vært påvist i Norge. Lidelsen har forekommet i de fleste svineproduserende land, men i løpet av de siste 20 årene er infeksjonen utryddet fra kommersielt svinehold i mange land i Vest-Europa (blant annet Sverige, Danmark, Tyskland, England og deler av Frankrike). I en del land er villsvinpopulasjonen fortsatt smittet.

AD-virus kan smitte til en rekke arter, men svin er det eneste naturlige reservoaret. Viruset er ikke veldig smittsomt. Andelen infiserte griser i en smittet besetning varierer fra 10-90 %. Griser som har overlevd infeksjonen forblir latente smittebærere. Andre arter regnes som “dead end” verter da infeksjonen alltid er dødelig hos disse. Hvis smitten elimineres fra svin, vil den raskt dø ut også hos andre arter.

Overvåkning

AD inngår i det nasjonale overvåkingsprogrammet for spesifikke virusinfeksjoner hos svin.Veterinærinstituttet tester årlig blodprøver fra ca. 4 000 griser for antistoffer mot AD-virus. Det har aldri blitt funnet positive griser.

Gå til overvåkningsprogrammet

Tiltak

AD er en A-sykdom. Utbrudd av AD vil bli bekjempet med isolasjon og nedslakting av besetningen. 

På grunn av dokumentert fristatus for AD kan Norge stille tilleggsgarantier ved import av levende griser eller rånesæd. Importerte griser plasseres i norsk isolat hvor de blant annet blir testet med henblikk på antistoffer mot AD-virus.

Vanlig brukte desinfeksjonsmidler er effektive. For desinfeksjon av gjødsel anbefales lesket kalk, 20 kg Ca(OH)2 per kubikkmeter.

Dyr

Aktutelle fagområder