Porcine Reproductive and Respiratory Syndrome

Porcine Reproductive and Respiratory Syndrome (PRRS) er en virussykdom hos gris karakterisert ved aborter, mumifiserte, dødfødte og svakfødte griser som dør kort tid etter fødsel.

PRRS er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om PRRS skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet. PRRS har så langt ikke vært påvist i Norge.

Viruset smitter ikke til andre arter enn svin.

Smittestoff og smitteveier

PRRS virus er et RNA virus som tilhører genus Arterivirus. Det er to beslektede, men antigent forskjellige varianter: genotype 1, også kalt europeisk variant, og genotype 2, også kalt amerikansk variant. I Asia forekommer det en spesielt virulent variant av genotype 2.

Viruset kommer inn via luftveiene, munnen eller sår i huden, og det har spesiell affinitet for makrofager, særlig i lungene. Infeksjon med PRRS virus fører til generell svekkelse av immunforsvaret, spesielt den cellulære immuniteten. Det oppstår viremifase med spredning av viruset blant annet til kjønnsorganer, placenta og fostrene. Hos råner spres viruset til sæden. Virus har vært påvist i svelgregionen i opp til 250 dager etter infeksjonen, i blod i 50 - 60 dager og i sæd i opp til 90 dager.

PRRS-viruset skilles ut med utåndingsluft, spytt, slim, sæd, urin, melk og avføring. Det spres mellom besetninger og land først og fremst via handel med infiserte griser og med sæd fra infiserte råner. Det er angitt at viruset kan spres med luft over avstander på 2-4 kilometer (praktisk betydning omdiskutert). Smitten kan også spres passivt via personer, transportmidler, sprøytespisser, klær og redskaper som er forurenset. Dyretransporter er vist å ha vært viktig årsak til spredning av PRRS-viruset over lange avstander. Viruset smitter ikke til mennesker eller andre arter.

Sykdomstegn og diagnostikk

Inkubasjonstiden er vanligvis 3-7 dager. Sykdomsbildet varierer mye. I enkelte besetninger kan grisene være smittet uten at de viser tegn på sykdom. I andre besetninger oppstår det tap av opp til 20 % av produksjonen på grunn av omløp, aborter, høyt antall dødfødte eller svakfødte griser, syke purker med påfølgende melkemangel og høy dødelighet blant spedgrisene.

Hos smågriser og slaktegriser forårsaker infeksjonen lungebetennelse og disponerer for sekundære bakterielle infeksjoner, redusert tilvekst og økt dødelighet.

Serologiske undersøkelser viser at smittestoffet forekommer i langt flere besetninger enn forventet ut fra kliniske symptomer. Det er, som nevnt, påvist ulik virulens mellom ulike stammer av PRRS-virus. Dessuten har besetningenes generelle helse- og hygienestatus betydning for sykdomsforløpet.

Et klassisk, akutt utbrudd av PRRS deles i 3 faser:

  • Den innledende fase varer i 1-3 uker og domineres av redusert matlyst, feber og luftveissymptomer “influensalignende symptomer”. I denne fasen spres infeksjonen raskt over hele besetningen.
  • Den påfølgende midtfasen varer i 1-4 måneder og preges av aborter sent i drektigheten, for tidlige fødsler, økt antall mumifiserte, dødfødte og svakfødte griser, melkemangel hos purkene og stor dødelighet hos spedgriser. Enkelte purker utvikler rødlig (cyanotisk) misfarging av huden på ørene, buken og beina. Hos smågriser og slaktegriser registreres luftveissymptomer i form av hoste og pustebesvær, nedsatt tilvekst og økt dødelighet.
  • I sluttfasen som kan vare i 2-5 måneder, normaliseres reproduksjonen og dødeligheten reduseres. I kombinerte besetninger med kontinuerlig drift kan infeksjonen opprettholdes i årevis, og den har trolig størst betydning ved at den påvirker grisenes generelle motstandskraft overfor andre infeksjoner, og derved disponerer for utbrudd av PMWS, Actinobacillus pleuropneumoniae, Pasteurella multocida, Streptococcus suis, Haemophilus parasuis, Mycoplasma hyopneumoniae osv.

I besetninger som befinner seg i en kronisk fase av PRRS-infeksjon kan den gjennomsnittlige daglige tilvekst hos slaktegriser være redusert med opp til 15 %, og gjennomsnittlig dødelighet kan være fordoblet sammenlignet med før utbruddet. Danske undersøkelser viste at utbrudd av PRRS under danske forhold kan resultere i tap på 1200 – 3000 kr per purke i kombinert produksjon. I Sverige beregnet en de årlige tapene ved infeksjon med PRRS virus til minst 2 780 kr per purke i besetninger med aktiv infeksjon. 

Diagnostikk
Ved mistanke om PRRS skal det tas blodprøver (fullblod, minst 20 dyr) for undersøkelse med henblikk på antistoffer mot PRRS-viruset. Antistoffer påvises 7-14 dager etter infeksjon.

Antistoffmengden er på topp etter 30-50 dager og avtar deretter gradvis. Enkelte dyr kan være seronegative allerede etter 4-6 måneder, men de fleste er positive over vesentlig lengre tid.

Det er også aktuelt å forsøke å påvise virus-RNA (PCR-teknikk) eller isolere virus fra serum eller EDTA-blod og fra obduksjonsmateriale (aborterte eller mumifiserte foster (for PCR), milt, thymus, tonsiller, lymfeknuter, lunge, hjerte, lever, nyre).

Obduksjonsfunnene er uspesifikke og forstyrres ofte av sekundærinfeksjoner. Hos smågriser kan det ses lungebetennelse med spredte fortetninger i lungene og store lungelymfeknuter.

Differensialdiagnostisk bør en først og fremst tenke på andre sykdommer som kan føre til reproduksjonsproblemer og abort hos mange dyr. Mest aktuell hos oss er svineparvovirus, porcint circovirus type 2 (PCV2), rødsyke, leptospirose eller forgiftninger med mykotoksiner. Av mer eksotiske lidelser er klassisk og afrikansk svinepest og  Aujeszkys sykdom aktuelle differensialdiagnoser.

Luftveissymptomene overlapper med det en kan finne ved infeksjon med influensavirus, PCV2 og Mykoplasma hyopneumoniae.

Forekomst

Lidelsen ble diagnostisert første gang i USA i 1987, i Tyskland i 1990 og i Danmark i 1992. Infeksjonen spredte seg på få år til et stort antall besetninger både i USA, Canada, Sør-Amerika, Europa og Asia. I mange land er 50-80 % av svinebesetningene smittet, og på verdensbasis er PRRS regnet som en av de mest tapsbringende infeksjonssykdommene i svineproduksjonen.

Infeksjonen er meget utbredt i Danmark. Sverige hadde utbrudd av PRRS i 2007 hvor smitten ble påvist i 8 besetninger i Skåne og Halland. Infeksjonen ble raskt bekjempet etter omfattende serologisk testing og slakting av griser i positive besetninger. PRRS virus har ikke vært påvist i Finland eller Norge.

Overvåking

PRRS inngår i det nasjonale overvåkingsprogrammet for spesifikke virusinfeksjoner hos svin. I regi av dette programmet har det årlig vært testet mellom 4 500 og 5 000 griser. I tillegg testes alle råner som skal inn på Norsvins seminstasjon og dyr til eksport. Totalt testes årlig cirka 6000 griser for antistoffer mot PRRS-virus.

Gå til overvåkningsprogrammet

Tiltak

PRRS er en B-sykdom. Ved første gangs påvisning vil infeksjon med PRRS-virus her i landet sannsynligvis bli forsøkt bekjempet med slakting av alle griser i infiserte besetninger. Det forutsetter at smitten oppdages raskt etter at den er introdusert til landet. I land hvor PRRS forekommer endemisk er det mange besetninger som vaksinerer mot infeksjonen.

For å unngå å få PRRS-virus inn i landet er det viktig med minst mulig import av levende dyr og sæd, og at en ved import nøye overholder krav og retningslinjer som er gitt av offentlige myndigheter og KOORIMP (husdyrnæringens koordinæringsenhet for smittebeskyttelse ved import).

Dyr

Aktuelle fagområder