Meticillinresistente stafylokokker

Meticillinresistente stafylokokker er resistente mot betalaktam antibiotika, og kan forårsake infeksjoner hos dyr og mennesker.

Stafylokokker er en stor gruppe bakterier som er svært vanlige å finne hos mennesker og dyr, og noen av disse bakteriene kan forårsake infeksjoner.

Smittestoff og smitteveier

Sammen med penicillin hører meticillin til en stor og viktig gruppe antibakterielle midler som kalles betalaktamantibiotika. Meticillinresistente stafylokokker er resistente mot hele gruppen betalaktamer.

Staphylococcus aureus er en av de viktigste stafylokokkene og en vanlig årsak til bakterielle infeksjoner hos mennesker og hos mange dyr. Staphylococcus pseudintermedius likner på S. aureus, men er vanligere hos dyr og sjelden hos menneske.

Både meticillinresistente S. aureus (MRSA) og meticillinsensitive S. aureus (MSSA) er opportunistiske bakterier som i noen tilfeller fører til infeksjoner, men som vanligvis finnes som en del av normalfloraen hos friske dyr og mennesker (friske bærere) uten å gi sykdom. Forskjellen mellom MRSA og MSSA er at infeksjoner med MRSA kan være vanskeligere å behandle.

På samme måte er S. pseudintermedius ofte en del av normalfloraen, spesielt hos hund, men den kan også gi infeksjoner da er meticillinresistente S. pseudintermdius (MRSP) ofte vanskeligere å behandle enn meticillinsensitive varianter.

Stafylokokker (også meticillinresistente) smitter vanligvis via direkte kontakt, men bakteriene har også stor evne til å holde seg i miljøet (på flater, i støv og avføring, på transportmidler, i husdyrrom, på klinikker). Bakteriene kan smitte mellom dyr innen samme art, til andre dyrearter og til mennesker. Mennesker kan også smitte dyr.

  • MRSA / LA-MRSA

    Methicillinresistent Staphylococcus aureus forkortes til og kalles ofte bare MRSA. Spesielle «dyretilpassede» varianter av bakterien kalles LA-MRSA (livestock associated MRSA). Den vanligste varianten av LA-MRSA på verdensbasis tilhører det klonale komplekset CC398.

    Svin regnes som det viktigste reservoaret for LA-MRSA, men bakterien kan også forekomme hos fjørfe, storfe, småfe, hund, katt og hest. I smittede besetninger finnes LA-MRSA på dyrenes slimhinner, særlig neseslimhinnen, og på huden. Bakterien isoleres ofte fra støv i omgivelsene.

    Matvarer er ikke regnet som en kilde for smitte av LA-MRSA fra svin.

  • MRSP

    Methicillinresistent Staphylococcus pseudintermedius kalles MRSP.

    S. pseudintermedius ble fram til 1976 karakterisert som S. aureus, fra 1976 til 2005 som S. intermedius, før den i 2005 ble klassifisert som en egen underart.

    S. pseudintermedius forekommer i første rekke hos hund, men mennesker kan smittes og få infeksjoner. Det er få rapporter om dette, men bakterien er sannsynligvis underrapportert, da de ofte feil-identifiseres som S. aureus

Sykdomstegn og diagnostikk

Stafylokokker kan gi infeksjoner hos dyr, bla. i hud, ører og ledd.

Det er vanligvis ikke forskjell i sykdomsfremkallende egenskaper hos meticillinresistente og meticillinfølsomme stafylokokker, men ved infeksjon med resistente bakterier er det reduserte muligheter for behandling med antibiotika.

Hos mennesker med svekket helse kan MRSA (og LA-MRSA/«Livestock-associated» MRSA) forårsake alvorlige infeksjoner. Du finner mer informasjon om betydningen av LA-MRSA for mennesker hos Folkehelseinstituttet.

Diagnostikk

Prøver av syke dyr tas fra infisert hud/sår. Ved prøvetaking av friske dyr tas det prøver fra neseslimhinnen, eller fra huden bak ørene eller innsiden av lårene (varierer mellom dyrearter). Det kan også tas støvprøver fra miljøet hvor dyrene oppholder seg.

Analyse foregår ved dyrkning og resistensbestemmelse, og ved å påvise genet som koder for meticillinresistens i mistenkte bakterieisolater.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for antibiotikaresistens hos bakterier fra fôr, dyr og mat.

Forekomst

  • MRSA / LA-MRSA

    Norske undersøkelser (i hovedsak via overvåkingsprogrammer) viser at forekomsten av LA-MRSA foreløpig er svært lav i norske svinebesetninger. En antar at smitten som er påvist hos norske griser har kommet inn i besetningene via mennesker.

    LA-MRSA ble påvist i prøver fra norske griser første gang i 2011. Undersøkelsen var anonymisert, og prøvene ble tatt av griser som hadde vært oppstallet på slakteri. Alle de positive prøvene var tatt ved samme slakteri, og noen av grisene kan ha blitt smittet under oppholdet på slakterifjøset.

    I 2012 ble det gjort en ny anonymisert kartlegging i svinebesetninger, og LA-MRSA ble påvist i én av 175 undersøkte besetninger.

    I 2014 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av LA-MRSA i alle svinebesetninger med mer enn 10 purker. Totalt 983 besetninger var inkludert i denne kartleggingen, og LA-MRSA ble påvist i kun én besetning.

    I mange land er LA-MRSA svært vanlig hos gris. I 2008 ble det i alle EU-land samt Sveits og Norge gjennomført en såkalt ”baseline” studie for å kartlegge forekomsten av MRSA i svinebesetninger. LA-MRSA ble påvist hos griser i 17 av 24 land. Ingen av de undersøkte besetningene i Norge var positive for LA-MRSA, men gjennomsnittlig andel LA-MRSA positive besetninger i hele EU var 26,9 % og i Spania, Tyskland og Belgia var 35 til 50 % av svinebesetningene positive.  Det er sterke indikasjoner på at andelen LA-MRSA positive besetninger har økt betydelig i flere land etter 2008. LA-MRSA er påvist også hos fjørfe, storfe og småfe i en del av disse landene.

  • MRSP

    Det forekommer utbrudd av MRSP i smådyrklinikker, hvor dyr med innlagt veneflon (kateter), som har vært utsatt for kirurgiske inngrep (spesielt implantater) eller som har nedsatt immunforsvar av andre årsaker er mest utsatt for å bli smittet med MRSP. Hunder som har vært behandlet med antibiotika er også spesielt utsatt.

    MRSP ble påvist for første gang i Norge i 2008. Siden den gang er det ved Veterinærinstituttet påvist i underkant av 100 tilfeller. Disse har vært av forskjellige sekvenstyper, men MRSP ST71 er påvist fra 16 av disse.

    MRSP ble påvist for første gang i USA i 1999. Fra 2006 har det vært registrert en spredning av MRSP også i Europa. I Europa er det hovedsakelig sekvenstype (ST) 71 som påvises, mens det i USA er ST68. MRSP ST71 er også blitt kalt «Monsterklonen» da den i tillegg til å være resistent mot betalaktamer, kan være resistent mot en rekke andre typer antibiotika.

Overvåking

Gå til overvåkningsprogram for antibiotikaresistens.
Gå til overvåkningsprogram for MRSA hos svin.

Tiltak

For å unngå at bakterien kommer inn i norske helseinstitusjoner og dermed utgjøre en risiko for smitte til syke/svekkede mennesker, legges det stor vekt på bekjempe forekomst av LA-MRSA hos husdyr.

Dersom bærere av bakterien arbeider i helsevesenet eller blir innlagt på helseinstitusjoner, vil det bli iverksatt tiltak for å kontrollere forekomsten, samt hindre ytterligere spredning.

Dyr kan være friske smittebærere. Dette er foreløpig sjeldent i Norge, men det er en generell anbefaling at man er nøye med håndvask etter all kontakt med dyr, samt å bruke hansker når man utfører sårbehandling.

Man bør i størst mulig grad unngå å behandle MRSA- og MRSP-infeksjoner med antibiotika. Postoperative infeksjoner bør undersøkes bakteriologisk slik at man kan få en rask identifikasjon av positive dyr.

  • Forebyggende tiltak LA-MRSA

    Funn av LA-MRSA hos gris varsles til Mattilsynet som iverksetter tiltak for å bekjempe smitten i besetningen og hindre spredning til nye besetninger. Mattilsynet varsler videre til Folkehelseinstituttet slik at de kan tilby testing av personer som har vært i kontakt med infiserte griser.  

  • Forebyggende tiltak MRSP

    Ved postoperative infeksjoner bør sårrevidering, sårbehandling og drenasje benyttes. Et strengt regime for håndhygiene og vask/desinfeksjon av lokaler og utstyr må etableres. Smittede dyr bør isoleres.

    Mest utsatt for å bli smittet med MRSP er oppstallede pasienter med innlagt venflon (kateter), som har vært utsatt for kirurgiske inngrep (spesielt implantater) eller som har nedsatt immunforsvar av andre årsaker. Hunder som har vært behandlet med antibiotika er også spesielt utsatt.

  • Forebyggende tiltak ved smådyrklinikker/dyresykehus

    Håndhygiene

    • Umiddelbar vask og desinfeksjon av hender etter all kontakt med dyr. Desinfeksjonsboks bør festes ved hvert undersøkelsesbord, samt ved hver oppstallingsboks.
    • Bruk av engangshansker og engangsforkle ved undersøkelse, kontakt med sår-sekret/puss og annet kontaminert materiale.
    • Ringer, smykker, klokker og lignende skal ikke brukes ved behandling og kontakt med pasienter.
    • Langt hår bør være oppsatt.
    • Negler bør holdes korte. Man bør ikke bruke neglelakk eller løsnegler

    Rent miljø

    • Alle flater og alt utstyr som har vært i bruk bør desinfiseres etter hver pasient.

    Restriktiv antibiotikabruk

    • Antibiotika skal kun brukes når det er nødvendig og smalspektrede antibiotika er å foretrekke. Profylaktisk bruk av antibiotika bør unngås.
    • Prøvetaking av postoperative infeksjoner for identifikasjon av agens og resistensmønster er å anbefale.

    Utdanne personell

    • Forsikre seg om at alt personell ved dyreklinikken er innforstått med og følger alle de overstående rådene. Hver klinikk bør se over sine hygienerutiner.
    • Det er viktig at desinfeksjonsmiddel som brukes er effektivt mot MRSA/MRSP

    Venterom

    • Man bør se over sine rutiner i forhold til venterommet.
    • Dersom man har kjennskap til at en pasient er infisert med MRSA/MRSP bør denne pasienten vente på særskilt sted (f.eks. ute eller i bilen) og tas inn spesielt og helst i slutten av et inntak.
    • Gulvflater bør rengjøres og desinfiseres minst en gang daglig.
    • Dersom gulv blir kontaminert med sekret bør flaten vaskes og desinfiseres umiddelbart.
    • Pasienter med åpne sår, eller som har vært utsatt for kirurgiske inngrep, bør ha sårområdet tildekket under opphold i venterom.

    Undersøkelsesrom

    • Beholder med hånddesinfeksjon bør festes ved hvert undersøkelsesbord.
    • Engangshansker skal finnes lett tilgjengelig.
    • Bord bør desinfiseres etter hver pasient.
    • Utstyr (f. eks klippemaskiner) som har vært i bruk, bør rengjøres og desinfiseres etter hver pasient.
    • Bruk av engangsutstyr er å foretrekke dersom mulig.

    Kirurgiske inngrep

    • Det bør holdes et høyt aseptisk nivå for alle invasive prosedyrer. Antall personer som medvirker ved operasjoner bør begrenses til kun nødvendig personell. Alt preoperativt utstyr, som for eksempel bord og barbermaskiner, bør rengjøres og desinfiseres etter hver pasient. Bruk sterile operasjonsklær, hansker, hodebekledning og munnbeskyttelse. Korrekt sterilisering av utstyr og instrumenter er avgjørende for å hindre smittespredning.

    Oppstalling

    • Bur bør rengjøres og liggetepper bør byttes daglig. Skitne tepper skal kastes, eller vaskes på minst 60 ºC , så snart som mulig. Slikt utstyr bør ikke komme i kontakt med andre dyr.

Ytterligere informasjonsmateriell