Meticillinresistente stafylokokker

Meticillinresistente stafylokokker er resistente mot betalaktam antibiotika (f. eks penicilliner og cefalosporiner). Stafylokokker er en stor gruppe bakterier som er svært vanlige å finne som en del av mikrobefloraen hos mennesker og dyr, og noen av disse kan forårsake infeksjoner.

LA-MRSA (livestock associated meticillinresistente Staphylococcus aureushos storfe, småfe og gris regnes som B-sykdom. Siden en ved påvisning av MRSA ikke vet om det er LA-MRSA før videre undersøkelser er utført, skal all mistanke eller påvisning av MRSA hos disse artene varsles Mattilsynet umiddelbart. MRSA hos andre dyrearter og MRSP (meticillinresistente S. pseudintermedius) er meldepliktig som C-sykdom, og skal meldes til Mattilsynet innen 7 dager. 

Du finner informasjon om hvordan varsle og melde om antibiotikaresistente bakterier på nettsidene til Mattilsynet

Smittestoff og smitteveier

Meticillinresistente stafylokokker er resistente mot alle betalaktam antibiotika.

S. aureus er en av de viktigste stafylokokkene og en vanlig årsak til bakterielle infeksjoner hos mennesker og hos mange dyr. S. pseudintermedius likner på S. aureus, men er vanligere hos dyr og sjelden hos menneske. Både meticillinresistente S. aureus (MRSA) og meticillinsensitive S. aureus (MSSA) er opportunistiske bakterier som i noen tilfeller fører til infeksjoner, men som vanligvis finnes som en del av normalfloraen hos friske dyr og mennesker (friske bærere) uten å gi sykdom. På samme måte er S. pseudintermedius ofte en del av normalfloraen, spesielt hos hund. Den kan også gi infeksjoner. Infeksjoner med MRSA eller MRSP er ofte vanskeligere å behandle enn de som er forårsaket av meticillinsensitive varianter.

Stafylokokker (også meticillinresistente) smitter vanligvis via direkte kontakt, men bakteriene har også stor evne til å overleve i miljøet (på flater, i støv og avføring, på transportmidler, i husdyrrom, på klinikker). Bakteriene kan smitte mellom dyr innen samme art, til andre dyrearter og til mennesker. Mennesker kan også smitte dyr.

  • MRSA / LA-MRSA

    Spesielle «husdyrtilpassede» varianter av MRSA kalles LA-MRSA (livestock associated MRSA). LA-MRSA kan defineres som MRSA som har vist eller viser evne til å etablere seg og spres mellom dyr og besetninger. Den vanligste varianten av LA-MRSA tilhører det klonale komplekset CC398.

    Svin regnes som det viktigste reservoaret for LA-MRSA, men bakterien kan også forekomme hos fjørfe, storfe, småfe, hund, katt og hest. I besetninger med LA-MRSA finnes bakterien på dyrenes slimhinner, særlig neseslimhinnen, og på huden. Bakterien isoleres ofte fra støv i omgivelsene. LA-MRSA kan smitte mellom dyr og mennesker og smitte kan skje begge veier (dvs. fra dyr til mennesker og fra mennesker til dyr).

    Svinekjøtt er ikke regnet som en kilde for smitte av LA-MRSA fra svin til mennesker.

    LA-MRSA hos storfe, småfe og gris regnes som B-sykdom, og er meldepliktig. Hos alle andre arter er funn av MRSA meldepliktig som C-sykdom og skal meldes til Mattilsynet innen 7 dager.

  • MRSP

    Meticillinresistent Staphylococcus pseudintermedius kalles MRSP.

    S. pseudintermedius ble fram til 1976 karakterisert som S. aureus, fra 1976 til 2005 som S. intermedius, før den i 2005 ble klassifisert som en egen underart.

    S. pseudintermedius forekommer i første rekke hos hund, men mennesker kan smittes og få infeksjoner.  

    MRSP er meldepliktig, og skal meldes til Mattilsynet innen 7 dager

Sykdomstegn og diagnostikk

Stafylokokker kan gi infeksjoner blant annet i hud, ører, jur og ledd.

Det er vanligvis ikke forskjell i sykdomsfremkallende egenskaper hos meticillinresistente og meticillinfølsomme stafylokokker, men ved infeksjon med resistente bakterier er det reduserte muligheter for behandling med antibiotika.

Hos mennesker med svekket helse kan MRSA (og LA-MRSA) forårsake alvorlige infeksjoner. Du finner mer informasjon om betydningen av MRSA for mennesker hos Folkehelseinstituttet.

Diagnostikk

Prøver av syke dyr tas fra aktuell infeksjon. Ved prøvetaking av friske dyr tas det prøver fra neseslimhinnen, fra huden bak ørene eller fra innsiden av lårene (varierer mellom dyrearter). Det kan også tas støvprøver fra miljøet hvor dyrene oppholder seg.

Analyse foregår ved dyrkning og artsidentifisering av det aktuelle stafylokokkisolatet, etterfulgt av resistensbestemmelse og påvisning av genet som koder for meticillinresistens.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for antibiotikaresistens (NRL-AMR) hos bakterier fra fôr, dyr og mat. For å overvåke forekomsten og ev. oppdage utbrudd ønsker NRL-AMR at MRSA og MRSP sendes inn for videre karakterisering.

Ta kontakt med NRL-AMR på NRL-AMR@vetinst.no for nærmere avtale om innsendelse av isolater.

Forekomst

  • MRSA / LA-MRSA

    LA-MRSA ble påvist fra norske griser i en kartlegging første gang i 2011 og så i 2012. I 2013 ble det oppdaget tre utbrudd av LA-MRSA hos gris med 22 besetninger involvert, og en sanering av disse besetningene ble iverksatt.  

    Fra 2014 ble et nasjonalt overvåkingsprogram implementert for å begrense utbredelsen av MRSA hos gris. Overordnet mål er å holde den norske svinepopulasjon fri for LA-MRSA slik at svinebesetninger ikke skal utgjøre et reservoar for smitte til mennesker. Programmets formål er å identifisere MRSA-positive besetninger med tanke på utbruddsoppklaring og sanering. LA-MRSA hos gris i Europa har hovedsakelig vært knyttet til klonalkompleks (CC) 398, selv om MRSA tilhørende andre CC også kan etablere seg og spres hos husdyr og slik kunne defineres som husdyrassosiert MRSA. En stor del av grisepopulasjonen undersøkes hvert år. I tabellen under vises en oppsummering av funn av MRSA hos gris gjort i perioden 2014-2020.

    Tabell.PNG

    Forekomsten/bærerskap av MRSA hos hest, hund, storfe, sau og geit i Norge er lav (< 1 %) i kartleggingsstudier gjort i overvåkingssammenheng (beskrevet i NORM-VET rapportene), og påvises også sporadisk som årsak til infeksjoner hos dyr.     

  • MRSP

    Det forekommer utbrudd av MRSP i smådyrklinikker, hvor dyr som har vært utsatt for kirurgiske inngrep (spesielt implantater) eller som har nedsatt immunforsvar av andre årsaker er spesielt utsatt for å bli smittet. Hunder som har vært behandlet med antibiotika er også mer utsatt.

    MRSP ble påvist for første gang i Norge i 2008. Siden den gang har Veterinærinstituttet påvist MRSP sporadisk i kliniske prøver fra hunder. Kartleggingsstudier har vist at forekomsten/bærerskap av MRSP hos friske hunder er lav (<1%).

    MRSP ble påvist for første gang i USA i 1999. Fra 2006 har det vært registrert en spredning av MRSP også i Europa. I Europa er sekvenstype (ST) 71 (CC71) vanlig, mens det i USA er ST68 som er utbredt. MRSP ST71 er også blitt kalt «Monsterklonen» da den i tillegg til å være resistent mot betalaktamer, kan være resistent mot en rekke andre typer antibiotika.

Overvåking

Gå til overvåkningsprogram for antibiotikaresistens.
Gå til overvåkningsprogram for MRSA hos svin.

Tiltak

For å unngå at husdyrbesetninger blir en kilde til smitte med MRSA til mennesker, med mulighet for videre smitte til helseinstitusjoner og syke/svekkede mennesker, legges det stor vekt på å forebygge og bekjempe forekomst av LA-MRSA hos storfe, småfe og gris. Ved funn av MRSA hos gris vurderes det først om det er en LA-MRSA, før det ved LA-MRSA iverksettes smittesporing og sanering gjennom utslakting, vask og desinfeksjon. Først etter en viss tomtid og på bakgrunn av at saneringen er godkjent av Mattilsynet kan det igjen settes inn gris. Ved funn av LA-MRSA hos storfe og småfe kan tiltak som utslakting av enkelt dyr med påvist smitte f.eks. være blant alternativene. Ved funn hos andre arter vil ikke Mattilsynet iverksette tiltak, utover å registrere påvisningen. Imidlertid skal dyr med kliniske symptomer på C-sykdommer ifølge dyrehelseforskriften ikke ha kontakt med dyr fra andre dyrehold. Dette medfører at dyr med kliniske symptomer på MRSA eller MRSP, f.eks. i form av et infisert sår eller en ørebetennelse, ikke kan delta i løp eller utstillinger etc., men skal sykmeldes av behandlende veterinær.    

Generelt anbefales det at man er nøye med håndvask etter all kontakt med dyr, samt å bruke hansker når man utfører sårbehandling. Man bør i størst mulig grad unngå å behandle MRSA- og MRSP-infeksjoner med antibiotika. Postoperative infeksjoner bør undersøkes bakteriologisk slik at man kan få en rask identifikasjon av evt. MRSA/MRSP-positive dyr. Det er utarbeidet retningslinjer for håndtering av kjæledyr og hest smittet med antibiotikaresistente bakterier, inkludert MRSA/MRSP.

Oppdatert mai 2021

  • Forebyggende tiltak LA-MRSA

    Funn av LA-MRSA hos gris varsles til Mattilsynet som iverksetter tiltak for å bekjempe smitten i besetningen og hindre spredning til nye besetninger. Mattilsynet varsler videre til Folkehelseinstituttet slik at de kan tilby testing av personer som har vært i kontakt med infiserte griser.  

  • Forebyggende tiltak MRSP

    Ved postoperative infeksjoner bør sårrevidering, sårbehandling og drenasje benyttes. Et strengt regime for håndhygiene og vask/desinfeksjon av lokaler og utstyr må etableres. Smittede dyr bør isoleres.

    Mest utsatt for å bli smittet med MRSP er oppstallede pasienter med innlagt venflon (kateter), som har vært utsatt for kirurgiske inngrep (spesielt implantater) eller som har nedsatt immunforsvar av andre årsaker. Hunder som har vært behandlet med antibiotika er også spesielt utsatt.

  • Forebyggende tiltak ved smådyrklinikker/dyresykehus

    Håndhygiene

    • Umiddelbar vask og desinfeksjon av hender etter all kontakt med dyr. Desinfeksjonsboks bør festes ved hvert undersøkelsesbord, samt ved hver oppstallingsboks.
    • Bruk av engangshansker og engangsforkle ved undersøkelse, kontakt med sår-sekret/puss og annet kontaminert materiale.
    • Ringer, smykker, klokker og lignende skal ikke brukes ved behandling og kontakt med pasienter.
    • Langt hår bør være oppsatt.
    • Negler bør holdes korte. Man bør ikke bruke neglelakk eller løsnegler

    Rent miljø

    • Alle flater og alt utstyr som har vært i bruk bør desinfiseres etter hver pasient.

    Restriktiv antibiotikabruk

    • Antibiotika skal kun brukes når det er nødvendig og smalspektrede antibiotika er å foretrekke. Profylaktisk bruk av antibiotika bør unngås.
    • Prøvetaking av postoperative infeksjoner for identifikasjon av agens og resistensmønster er å anbefale.

    Utdanne personell

    • Forsikre seg om at alt personell ved dyreklinikken er innforstått med og følger alle de overstående rådene. Hver klinikk bør se over sine hygienerutiner.
    • Det er viktig at desinfeksjonsmiddel som brukes er effektivt mot MRSA/MRSP

    Venterom

    • Man bør se over sine rutiner i forhold til venterommet.
    • Dersom man har kjennskap til at en pasient er infisert med MRSA/MRSP bør denne pasienten vente på særskilt sted (f.eks. ute eller i bilen) og tas inn spesielt og helst i slutten av et inntak.
    • Gulvflater bør rengjøres og desinfiseres minst en gang daglig.
    • Dersom gulv blir kontaminert med sekret bør flaten vaskes og desinfiseres umiddelbart.
    • Pasienter med åpne sår, eller som har vært utsatt for kirurgiske inngrep, bør ha sårområdet tildekket under opphold i venterom.

    Undersøkelsesrom

    • Beholder med hånddesinfeksjon bør festes ved hvert undersøkelsesbord.
    • Engangshansker skal finnes lett tilgjengelig.
    • Bord bør desinfiseres etter hver pasient.
    • Utstyr (f. eks klippemaskiner) som har vært i bruk, bør rengjøres og desinfiseres etter hver pasient.
    • Bruk av engangsutstyr er å foretrekke dersom mulig.

    Kirurgiske inngrep

    • Det bør holdes et høyt aseptisk nivå for alle invasive prosedyrer. Antall personer som medvirker ved operasjoner bør begrenses til kun nødvendig personell. Alt preoperativt utstyr, som for eksempel bord og barbermaskiner, bør rengjøres og desinfiseres etter hver pasient. Bruk sterile operasjonsklær, hansker, hodebekledning og munnbeskyttelse. Korrekt sterilisering av utstyr og instrumenter er avgjørende for å hindre smittespredning.

    Oppstalling

    • Bur bør rengjøres og liggetepper bør byttes daglig. Skitne tepper skal kastes, eller vaskes på minst 60 ºC , så snart som mulig. Slikt utstyr bør ikke komme i kontakt med andre dyr.

Ytterligere informasjonsmateriell