Svineinfluensa

Influensa er en svært smittsom virusinfeksjon hos gris som forårsakes av influensa A-virus. Viruset kan smitte både fra mennesker til gris og fra gris til mennesker.

Svineinfluensa er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om svineinfluensa skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Svineinfluensa er en smittsom virusinfeksjon som skyldes influensa A-virus, som tilhører familien Orthomyxoviridae.

Influensa A virus deles i subtyper på grunnlag av to typer overflateproteiner; hemagglutinin (H) (16 ulike varianter) og neuraminidase (N) (9 ulike varianter). De vanligste subtypene isolert fra gris er H1N1, H1N2 og H3N2.

Influensa A-virus forandrer seg hyppig, dels gjennom mutasjoner i arvematerialet, men også ved utveksling av genmateriale mellom ulike subtyper, såkalt reassortering. Det skjer stadig nye reassorteringer, og de siste årene er det rapportert betydelig utveksling av genmateriale mellom influensavirus fra gris, fugler og menneske.

Influensavirus fra pattedyr inaktiveres relativt raskt i dyrenes omgivelser, men kan holde seg infektivt flere timer i slim. I gjødsel inaktiveres det i løpet av 1 - 2,5 timer ved 50 - 55 °C, to uker ved 20 °C og 9 uker ved 5 °C. Viruset inaktiveres av de fleste desinfeksjonsmidler, og ved pH <2.

  • Smitte mellom griser

    Viruset spres hovedsakelig ved direkte trynekontakt via slim og dråpesmitte.

    Infeksjonen kan også spres ved aerosoler eller kontakt med gjenstander forurenset med infisert slim. Grisene skiller ut virus med respirasjonsluft og neseflodd fra 24 timer før sykdomsutbruddet og i 7-10 dager. Unntaksvis kan enkelte griser være smittebærere over lengre tid.

    Influensavirus antas å kunne spres mellom svinebesetninger med luft over flere kilometer, men det er dårlig dokumentert. Ofte kommer det utbrudd i flere besetninger i samme geografiske område på samme tid, og når infeksjonen er introdusert i et område, kan den holde seg i populasjonen i årevis. Spredning av svineinfluensa til nye land skjer nesten alltid ved import av infiserte griser.

     

  • Smitte fra gris til menneske

    Det oppstår årlig influensaepidemier hos mennesker. I perioden 1958 - 2005 ble det beskrevet 50 tilfeller hvor influensavirus smittet fra gris til menneske. Seks av disse tilfellene var i Europa. De fleste tilfellene har vært til mennesker som har hatt direkte kontakt med infiserte griser. Fra utlandet er det dokumentert smitte med influensa A(H1N1)pdm09 virus fra gris til menneske.

    Det er imidlertid kun få rapporter om at influensavirus i slike tilfeller har spredt seg videre mellom mennesker. Nyere serologiske undersøkelser indikerer at det kan være betydelig underrapportering av tilfeller med smitte fra gris til menneske.

    I Norge har vi ingen dokumentasjon på at mennesker har blitt smittet med influensavirus direkte fra griser.

    Gris så ikke ut til å ha noen betydning for spredningen av den omfattende influensaepidemien hos mennesker her i landet høsten 2009 og vinteren 2010. Les mer om influensa hos mennesker på hjemmesiden til Nasjonalt folkehelseinstitutt.

    Svineinfluensa smitter ikke til mennesker gjennom matvarer. Med tanke på svineinfluensa er det derfor trygt å spise svinekjøtt og andre produkter av svin selv i land hvor infeksjonen er vanlig forekommende hos grisene.

     

  • Smitte fra menneske til gris

    Det er allment akseptert at griser kan smittes med influensa A-virus fra mennesker, men inntil den nye subtypen A(H1N1)pdm09 dukket opp var det kun få dokumenterte eksempler på at smitte fra mennesker hadde resultert i videre spredning mellom griser. De fleste tilfeller av smitte fra mennesker til gris har vært med subtype H3N2.

    Canadiske myndigheter rapporterte i mai 2009 det første dokumenterte tilfellet av smitte med A(H1N1)pdm09 virus fra menneske til gris.

    Senere i 2009 ble dette rapportert fra en rekke land, inkludert Norge. Smitte fra menneske var sannsynligvis den viktigste årsaken til at griser i et stort antall norske besetninger, spredt over hele landet, ble smittet med A(H1N1)pdm09 virus høsten 2009 og våren 2010.

Sykdomstegn og diagnostikk

Svineinfluensa registreres ved neseflodd, nysing, hoste, redusert matlyst og høy feber (40,5 - 41,5°C). Grisene blir slappe, legger seg tett sammen og beveger seg nødig. Det registreres også ofte betennelse i øyeslimhinnen (konjunktivitt). Det er relevant å mistenke infeksjon med influensavirus i besetninger hvor flere griser i løpet av kort tid får milde  luftveissymptomer. Symptomene går oftest over etter 5-7 dager og dødeligheten er lav.

I smågrisproduserende besetninger er det rapportert at den akutte sykdomsperioden kan etterfølges av reproduksjonsproblemer i form av omløp, små kull, økt antall aborter, dødfødte og svakfødte griser. Dette er imidlertid mangelfullt dokumentert. Reproduksjonsproblemene antas å være komplikasjon til høy feber og allmennpåkjenning da en ikke regner med at influensavirus infiserer kjønnsorganene. Råner kan ha nedsatt fruktbarhet i lang tid (2-3 måneder) etter gjennomgått infeksjon.

Inkubasjonstiden ved infeksjon med influensa A virus hos gris er 1-3 dager. Ved ny-introduksjon av smitte i en besetning kan det oppstå omfattende sykdomsutbrudd hvor nesten alle grisene blir alvorlig syke i løpet av 1-2 dager, men i mange tilfeller viser kun 20-30 % av grisene symptomer.

Ved obduksjon av akutt syke griser vil du finne slim og blodig væske i luftrør og bronkier og spredte fortetninger i flere lungelapper.

I den akutte fasen er det rikelig med virus i neseflodd og lungevev, og det kan tas svaberprøver fra neseslimhinne og/eller vevsprøver fra lunger for virusundersøkelse. 

Diagnostikk
Det skal fortrinnsvis brukes kunstfibersvabre på transportmedium for prøver til virusundersøkelse.

Det bør også tas lungemateriale til histologi og immunhistokjemi.

PCR utføres på svaberprøver fra neseslimhinne. Dette er en generell PCR som fanger opp alle influensa A-virus. Ved positivt funn utføres ytterligere PCR-undersøkelser og sekvensering av virusgener for å bestemme subtypen.

Ved første gangs påvisning av svineinfluensa i en populasjon vil en ha god nytte av serologiske undersøkelser av prøver tatt 2-3 uker etter det akutte sykdomsutbruddet. I kronisk infiserte populasjoner må det eventuelt tas parprøver med 2-3 ukers mellomrom for å avgjøre om influensavirus er av betydning for et registrert sykdomsproblem.

  • Differensialdiagnoser

    Differensialdiagnostisk er det her i landet mest aktuelt å tenke på utbrudd av infeksjon med Actinobacillus pleuropneumoniae. Denne infeksjonen er mindre smittsom, men kan ha et alvorligere forløp hos ubehandlede griser. Dessuten er obduksjonsfunnene ved denne infeksjonen svært karakteristiske.

    I nysmitta besetninger kan akutte utbrudd av Mycoplasma hyopneumoniae-infeksjon likne svineinfluensa, men spredningen i besetningen og forløpet er mer langtrukkent.

    Infeksjon med PCV2 kan hos enkelte griser gi symptomer og obduksjonsfunn som likner det en ser ved infeksjon med influensavirus. En bør også vurdere muligheten for utbrudd av PRRS.

Forekomst

Infeksjon med influensa A-virus er vanlig forekommende hos griser over hele verden. Norge var ett av ytterst få land der svinepopulasjonen var fri for infeksjon med influensavirus inntil den ble smittet med A(H1N1)pdm09 virus høsten 2009.

Utbruddene forekommer hyppigst om høsten og vinteren. Det har trolig sammenheng med temperaturstress som nedsetter grisenes motstandskraft samtidig som kjølig og fuktig klima er gunstig for virusets overlevelse utenfor grisen og for spredning med luft.

I Danmark ble infeksjon med subtype H1N1 registrert første gang i 1981, og i 1990 ble subtype H3N2 påvist. Det angis at minst 70 % av besetningene i Danmark har en eller flere typer av influensavirus.
I Sverige ble subtype H1N1 påvist i 1982 og subtype H1N2 i 2009, men infeksjonen har hatt mindre betydning der.
I Finland ble svineinfluensa H1N1 diagnostisert for første gang i 2009.
I USA angis det at 30 % av slaktegrisene og 40 % av purkene har antistoffer mot influensavirus.

Fra 2009 er den nye A(H1N1)pdm09 påvist hos griser i mange land inkludert Norge.

Overvåking

Norske grisebesetninger kontrolleres årlig for en rekke virusinfeksjoner inkludert influensa A subtypene H1N1 og H3N2.

Resultatene fra dette overvåkingsprogrammet indikerer at influensavirus A(H1N1)pdm09 nå er vidt utbredt i den norske svinepopulasjonen.

Gå til overvåkningsprogrammet.

Tiltak

Svineinfluensa er en B-sykdom. Ved førstegangs utbrudd av andre varianter enn A(H1N1)pdm09 vil en isolere besetningen og forsøke å bekjempe smitten. Erfaringer viser imidlertid at det er svært vanskelig å hindre at infeksjonen spres til andre besetninger når den først er introdusert i en populasjon. Det er derfor viktig at det vises forsiktighet ved all import av gris og at regler for isolat og testing overholdes strengt.

Det er ingen spesifikk behandling mot svineinfluensa, men det blir ofte brukt antibiotika for å forebygge sekundærinfeksjoner. I enkelte land er det vanlig å vaksinere grisene mot infeksjon med influensavirus.

Selv om overvåkingsprogrammet viser at influensa A(H1N1)pdm09 virus er vidt utbredt i den norske svinepopulasjonen, og smittestoffet synes å ha etablert seg i populasjonen, er det fortsatt et mål å holde norske griser fri for andre, grisetilpassede varianter av influensavirus. Det er derfor viktig at svineprodusenter og veterinærer er årvåkne med henblikk på å oppdage infeksjonen på et tidlig stadium. En bør spesielt følge opp besetninger hvor en vet at det har forekommet influensa hos mennesker på gården eller hos besøkende, som for eksempel veterinær.