Norske fjørfebesetninger er stort sett fri for de viktige smittsomme sykdommene som skaper store utfordringer for dyrehelse, dyrevelferd og økonomi i andre land. Dette på tross av at norske fjørfe vaksineres i langt mindre grad enn fjørfe i resten av Europa og verden.     

Blant fjørfehold som drives på hobbybasis er helsetilstanden imidlertid ikke like god. I disse flokkene påvises regelmessig flere alvorlige, smitt

Norske fjørfebesetninger er stort sett fri for de viktige smittsomme sykdommene som skaper store utfordringer for dyrehelse, dyrevelferd og økonomi i andre land. Dette på tross av at norske fjørfe vaksineres i langt mindre grad enn fjørfe i resten av Europa og verden.     

Blant fjørfehold som drives på hobbybasis er helsetilstanden imidlertid ikke like god. I disse flokkene påvises regelmessig flere alvorlige, smittsomme fjørfesykdommer – som infeksiøs laryngotrakeitt (ILT), infeksiøs bronkitt (IB) og mykoplasmose. Mye tyder på at handel med levende dyr og deltakelse på utstillinger kan være årsaken til smittespredning blant hobbyfjørfe, og denne populasjonen utgjør en smitterisiko til kommersielt fjørfehold.

Selv om de mest alvorlige, smittsomme sykdommene er svært sjeldne hos fjørfe i Norge, forekommer det andre sykdommer som kan ha stor betydning i den enkelte besetning. De vanligst rapporterte sykdomsproblemene er enteritt (tarmbetennelse) og leddaffeksjoner. Overgangen til narasin-fri produksjon av slaktekylling vil muligens gi nye utfordringer i forhold til tarmhelse, men dette er det ennå for tidlig å si noe om.

Det er i overkant av 2 700 fjørfebesetninger i Norge De største konsentrasjonene av fjørfebesetninger finner vi i Rogaland, i Sør-Trøndelag og i innlandet på Østlandet.

Veterinærinstituttet tar imot prøver og døde dyr for undersøkelse for de fleste aktuelle sykdommer hos fjørfe.