Rød hønsemidd

Rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae) er et blodsugende edderkoppdyr med stor utbredelse i verpehønsbesetninger i Norge og i resten av Europa. 

Parasitten kan være et stort problem for hønenes helse og velferd, og i ekstreme tilfeller kan den føre til store blodtap og død. Rød hønsemidd er en potensiell smittebærer for en rekke andre sykdomsfremkallende agens, for eksempel rødsjukebakterier og Salmonella.

Smittestoff og smitteveier

Rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae) er en parasittisk midd som lever av blod, hovedsakelig fra hønsefugl. Parasitten er synlig med det blotte øye, og er lettest å få øye når den har sugd blod; da er den helt rød og ca. 1 mm lang. Midd som ikke har sugd blod er gråhvit av farge og noe mindre (ca. 0,7 mm).

Rød hønsemidd utvikler seg fra egg til voksent individ via et larve- og to nymfestadier. Larvene ligner de voksne, men har tre par bein, og tar ikke til seg næring. Nymfer og voksne har fire par bein, og det er kun disse stadiene som suger blod. Nymfene trenger et blodmåltid for å utvikle seg videre, de voksne trenger et blodmåltid mellom hver egglegging.

Hønsemidden suger blod fra både tamme og ville fugler (fugler som benytter samme reirplass i flere år, f.eks. spurver, svaler og duer). Hos ville fugler finnes det også liknende arter, bl.a. Dermanyssus hirundis.

Midden lever i fuglenes nære omgivelser; de finnes gjerne i fuglenes redemateriale, og i sprekker og skjul i vegger og tak og innredninger i fjørfehus. Den kan overleve opptil et halvt år uten tilgang på blod. Når den er sulten oppsøker den en vert for å suge blod. Dette foregår i mørket, dvs. om natten eller på plasser i hønsehuset hvor det er mørkt, f.eks. i redekasser. 

Et voksent individ kan legge 7-9 egg på et måltid blod. Utviklingen fra egg til kjønnsmodent individ kan under gunstige miljøforhold (sommer) ta bare en uke. Ved mangel på fugleverter kan midden suge blod av pattedyr, bl.a. gnagere hunder, katter og mennesker. Midden kan ikke reprodusere når den suger blod av mennesker, men det er vist at den kan legge levedyktige egg etter blodmåltider fra mus og kanin.

Det er beskrevet at rød hønsemidd kan fungere som potensiell vektor for både virussykdommer (bl.a. avipoxvirus, fowl adenovirus og Marek’s disease) og bakteriesykdommer (bl.a. Erysipelotrix rhusiopathia, Salmonella spp., og Mycoplasma spp.)

De tre viktigste smittekildene for introduksjon av rød hønsemidd er:

  • Unghøner fra oppalshus infisert med midd.
  • Resirkulert egg emballasje som ikke er tilfredsstillende desinfisert.
  • Villfugl som bygger rede i eller i nærheten av fjørfehus.

Sykdomstegn og diagnostikk

Rød hønsemidd kan identifiseres ved mikroskopisk undersøkelse, men det er få morfologiske forskjeller mellom denne arten og andre nærliggende arter, så en sikker identifikasjon kan være utfordrende. Analyse av DNA-sekvenser er den sikreste metoden for identifikasjon, og kan også gi mer informasjon om prøvene (sporbarhet).

Rød hønsemidd kan også angripe mennesker. Mennesker som stikkes av midden kan få skabblignende utslett som klør voldsomt. Graden av reaksjon er individuelt, og noen reagerer ikke i det hele tatt. Personer som arbeider i fjørfehus, eller som kommer i tett kontakt med reir og fugler er mest utsatt. 

Forekomst

Rød hønsemidd er spesielt utbredt i eggproduksjonen. Forekomsten i verpehønsflokker i enkelte europeiske land er svært høy (>80 %), men prevalensen varierer fra land til land. I Norge finnes midden hos ca. 20 % av verpehønsflokkene. Forskjeller i utbredelse avhenger trolig av faktorer som klima, driftsformer og andre faktorer som påvirker smittepress.

Tiltak

Ved innsett av nye dyr i et fjørfehus bør huset være rengjort/desinfisert etter forrige innsett. Tiltak som å redusere flytting av utstyr og materiell mellom hus, eventuelt kun etter grundig vask/desinfeksjon av utstyret som skal flyttes, kan være viktige tiltak for å minimere smitterisikoen mellom hus. For eksempel kan eggbrett varmebehandles for å forhindre smittespredning med returemballasje. Det er også viktig å forhindre at villfugl bygger rede på eller i nærheten av fjørfehuset.

Rengjøring og sanering av fjørfehus infisert med midd skjer umiddelbart etter slakting av dyrene. Det er viktig at temperaturen holdes på 20 °C etter at fjørfehuset er tømt, for å unngå inaktivering av midden ved lavere temperaturer. All behandling starter med en grundig mekanisk grovrengjøring og støvsuging. Videre behandling mot rød hønsemidd skjer enten ved varmesanering av infisert hønsehus (55 °C over noen timer), ved kjemisk behandling (Foxim), eller ved en kombinasjon av disse. Se egen rapport om dette fra 2007. Det kan være utfordrende å bli kvitt parasitten helt, og man har erfaringer med tilbakekomst av parasitten i sanerte hus.

Dyr