Newcastlesyke (ND)

Newcastlesyke (Newcastle disease – ND) er en svært alvorlig fjørfesykdom som skyldes infeksjon med et paramyxovirus.

Newcastlesyke er en liste 1-sykdom, og forekomst av eller mistanke om ND skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Aviært paramyxovirus type 1, forkortet APMV-1 (også kjent som aviært orthoavulavirus type 1) kan forårsake infeksjon av varierende alvorlighetsgrad hos de fleste fuglearter. Det finnes både lite patogene (sykdomsfremkallende) og svært patogene varianter av viruset. Noen varianter av APMV-1 har en genetisk markør som tilsier at viruset kan angripe de fleste celler og organsystemer hos vertsdyret. Virusvarianter som har denne genetiske markøren karakteriseres som virulente. Det er kun infeksjon med virulente APMV-1 som klassifiseres som Newcastlesyke.

Smittede dyr skiller ut virus i store mengder i avføring, men også via luftveiene. Infeksjonen er svært smittsom. Dyr, mennesker og gjenstander som kommer i kontakt med smittede dyr kan derfor spre viruset. Smitte via infiserte egg kan også forekomme. I noen tilfeller har viruset også vært spredt over korte avstander via luft. Viltlevende fuglearter kan være bærere av virus som gir Newcastlesyke hos fjørfe.

På 70-tallet oppsto det en ny kategori av APMV-1 som sirkulerer blant duer. Duevarianter av APMV-1 ble introdusert til Europa fra Midtøsten på begynnelsen av 80-tallet og fikk raskt stor utbredelse grunnet blant annet brevdueflyvinger, utstillinger og handel med duer. Noen duevarianter av APMV-1 kan forårsake Newcastlesyke hos fjørfe.

Sykdomstegn

Aviært paramyxovirus type 1 kan angripe luftveiene, tarmkanalen og nervesystemet. Symptomer hos smittede fugler kan variere og avhenger blant annet av virusvariant, fugleart, samt alder og immunstatus hos vertsdyret. Newcastlesyke hos fjørfe kan gi høy dødelighet, nedsatt allmenntilstand, luftveissymptomer, diaré, nevrologiske symptomer, redusert eggproduksjon og forandringer i eggeskallkvalitet. Fra noen utbrudd av Newcastlesyke hos fjørfe har redusert eggproduksjon (>50 %), høy forekomst av skinnegg og redusert fôropptak vært eneste observerte symptomer i flokken. Hos duer har man sett sentralnervøse symptomer, diaré og høy dødelighet.

Tiden fra dyra smittes til symptomer opptrer er typisk fem til seks dager, men kan variere fra to til 15 dager.

Newcastlesyke har svært liten betydning som zoonose. Viruset kan i noen tilfeller forårsake mild og selvbegrensende øyekatarr (konjunktivitt) og/eller influensalignende symptomer hos mennesker. Lungebetennelse er påvist hos immunsvekkede pasienter. Viruset smitter ikke mellom mennesker.

Diagnostikk

Diagnostisering av Newcastlesyke gjøres gjennom påvisning av virulent APMV-1 i svaberprøver eller vevsprøver ved hjelp av molekylærbiologiske metoder (PCR og sekvensering). Hos uvaksinerte dyr kan påvisning av antistoffer i blodprøver være til hjelp i sykdomsutredningen.

 

Forekomst

På verdensbasis var Newcastlesyke i mange år den mest tapsbringende alvorlige smittsomme sykdommen i fjørfeproduksjonen. Etter hvert har de fleste land i Europa innført vaksinasjon av fjørfe mot Newcastlesyke. I Europa er det kun Norge, Sverige, Finland, Estland og Sveits som ikke vaksinerer. Vaksinasjon baseres på kost/nytte-analyser, og i land med lav forekomst av sykdommen vil kostnadene assosiert med vaksinasjon koste mer enn utbruddene.

I Norge har vi hatt to utbrudd av Newcastlesyke hos fjørfe. I 1996 ble en verpehønsbesetning på Finnøy i Rogaland rammet av akutt luftveissykdom og høy dødelighet, og diagnosen Newcastlesyke ble stilt på nyåret. I september 2022 ble det påvist Newcastlesyke i en verpehønsbesetning med 7500 høns i Klepp kommune i Rogaland. Redusert eggproduksjon (>50 %), høy forekomst av skinnegg og redusert fôropptak var eneste symptomer i flokken.

I 1984 var det ett tilfelle av klinisk sykdom i et dueslag i Norge, og man fant antistoffer mot APMV-1 i flere dueslag. I 2003 ble Newcastlesyke diagnostisert hos raseduer i Buskerud. I 2022 pågår et større utbrudd blant byduer på Østlandet der virulent APMV-1 er påvist. Det er årlig flere utbrudd av APMV-1 infeksjon blant duer i Europa.

Overvåkning

Alle sertifiserte fjørfevirksomheter i Norge overvåkes for forekomst av antistoffer mot APMV-1.

Tiltak

Newcastlesyke, det vil si infeksjon med virulente stammer av APMV-1, er en liste 1-sykdom. Infeksjon med andre APMV-1-stammer hos duer kategoriseres som liste 2-sykdom. Bekjempelsen av begge sykdomsformer er regulert i lover og forskrifter.

Vaksinasjon gir beskyttelse mot sykdommen. Det er påbudt med vaksinasjon av duer som skal delta i utstilling, i konkurranse og treningsflyvning i Norge. Det er forbudt å vaksinere andre fuglearter mot Newcastlesyke. Danmark startet som det første landet i Norden vaksinasjon i kommersielle fjørfebesetninger og hobbybesetninger i 2005.

Rapporter

Statusrapport Newcastlesyke 18.10.2022

Relevante lenker

Spørsmål og svar: Newcastlesyke (Newcastle Disease)