Newcastlesjuke (ND)

Newcastlesjuke (Newcastle disease – ND) er en svært alvorlig fjørfesykdom som skyldes infeksjon med et paramyxovirus.

Newcastlesjuke er en A-sykdom og forekomst av eller mistanke om ND skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Aviært paramyxovirus av serotype 1 kan forårsake infeksjon av varierende alvorlighetsgrad hos de fleste fuglearter. Det finnes både lite patogene (sykdomsfremkallende) og svært patogene varianter av viruset.

Et virusisolats patogenitet for høns bestemmes ved å pode forsøkskyllinger med virus. Sykdom hos fugler forårsaket av paramyxovirus-1 med patogenitetsindeks på 0,7 eller mer på en skala fra 0 til 2 defineres som Newcastle disease. Dersom virusets patogenitet er lavere enn dette defineres sykdommen som paramyxovirus-1-infeksjon.

Smittede dyr skiller ut virus i store mengder i avføring, men også via luftveiene. Infeksjonen er svært smittsom og dyr, personer og gjenstander som kommer i kontakt med smittede dyr kan derfor spre paramyxovirus-1. I noen tilfeller har viruset også vært spredt over korte avstander via luft. Viltlevende fuglearter kan være smittebærende.

På 70-tallet oppsto det en ny variant av paramyxovirus-1 på duer. Denne virusvarianten fikk raskt stor utbredelse, og man antar at spredningen oppstod via brevdueflyvinger, utstillinger og handel med duer.

Sykdomstegn og diagnostikk

Paramyxovirus-1 angriper luftveiene, tarmkanalen og nervesystemet. Symptomene kan variere svært mye. Virustype og dyrenes alder er blant de faktorene som har betydning. Høy dødelighet, nedsatt allmenntilstand, symptomer fra luftveiene, redusert eggproduksjon og diaré og nervøse symptomer er vanlig ved Newcastle disease. Infeksjon med milde stammer av paramyxovirus-1 kan forløpe uten symptomer.

Ved infeksjon med paramyxovirus-1 hos duer har sentralnervøse symptomer og diaré sammen med nedsatt allmenntilstand vært de vanligste symptomene. Tiden fra dyra smittes til symptomer opptrer er typisk 5 til 6 dager, men kan variere fra 2 til 15 dager.

Paramyxovirus-1 fra fugl gir ikke sykdom hos menneske, men personer som ved uhell har blitt utsatt for infisert materiale i viruslaboratorier har i enkelte tilfeller fått kortvarig øyebetennelse eller influensalignende symptomer.

Diagnostikk
Diagnostisering av ND/paramyxovirus-1 infeksjon kan skje ved viruspåvisning ved dyrking og/eller ved hjelp av molekylærbiologiske metoder. Hos fjørfe og i dueslag der man ikke har vaksinert, kan også antistoffpåvisning i blodprøver være til hjelp i sykdomsutredningen.

Diagnosen ND stilles molekylærbiologisk på svaber- eller vevsprøver (PCR og sekvensering) eller etter virusisolering.

 

Forekomst

I Norge har vi bare hatt utbrudd av ND en gang på fjørfe, i en besetning med konsumegghøner på Finnøy i 1996.

På verdensbasis har ND vært den mest tapsbringende alvorlige smittsomme sykdommen i fjørfeproduksjonen over lang tid. Sommeren 2004 oppsto det to tilfeller av ND på fjørfe i Sverige og ett tilfelle på kalkun i Finland. I Danmark ble det høsten 2005 registrert utbrudd av ND i en ikke-vaksinert besetning med avlsdyr av slaktekyllingtype. Vinteren 2005 oppsto det tre tilfeller av ND hos fjørfe i Sverige; to i Östergötland og en i Skåne, og i 2009 et tilfelle i en flokk med slaktekyllingforeldredyr i Skåne.

I Norge hadde vi ett tilfelle av klinisk sykdom i dueslag i 1984, og man fant antistoffer mot paramyxovirus-1 i flere dueslag. I 2003 ble ND diagnostisert hos raseduer i Buskerud. i 2012 ble det påvist paramyxovirus-1 infeksjon i et dueslag i Bergensområdet, etter at flere unge duer hadde blitt syke og døde. Det er årlig flere utbrudd av paramyxovirus-1 infeksjon på duer i Europa.

Tiltak

ND er en A-sykdom. Andre paramyxovirus-1 infeksjoner hos duer enn ND, er B-sykdom. Bekjempelsen av begge sykdomsformer er regulert i lover og forskrifter.

Vaksinasjon gir beskyttelse mot sykdommen. Det er i Norge påbudt med vaksinasjon av duer som skal delta i utstilling, i konkurranse og treningsflyvning.

Det er forbudt å vaksinere andre fuglearter mot ND/paramyxovirus-1 i Norge. Danmark startet, som det første landet i Norden, vaksinasjon mot ND i kommersielle fjørfebesetninger og hobbybesetninger i 2005.

Akutelle vann- og landdyr

Aktuelle fagområder