Infeksiøs laryngotrakeitt

Infeksiøs laryngotrakeitt (ILT) er en smittsom luftveissykdom hos fjørfe, som er endemisk i mange land. I Norge er det hovedsakelig hobbyflokker som er berørt. ILT gir ikke sykdom hos menneske.

ILT er en A-sykdom og forekomst av eller mistanke om ILT skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

ILT er forårsaket av et alfaherpesvirus (ILTV), som er et kappekledt DNA-virus. . Ulike ILT virusstammer har svært varierende evne til å forårsake sykdom (virulens). Latente ILTV-infeksjoner oppstår som ved alle andre herpesvirusinfeksjoner.

Viruset blir lett inaktivert med vanlige desinfeksjonsmidler.

Sykdomstegn og diagnostikk

Syke fugler får dyspné med hoste og rallelyder i luftveiene. De står med åpent nebb, lukkede øynene og utstrakt hals, og prøver å puste. De hoster høylydt opp blodig sårvæske og rister på hodet. Interiøret kan bli tilsølt med blodig eksudat. Mildere former for ILT gir en svak luftveisinfeksjon og konjunktivitt (hornhinnebetennelse) med hovne øyne. Appetitten er redusert og eggproduksjonen går ned i flokken.

Morbiditeten er ofte høy i en flokk som ikke er tidligere smittet. Dødeligheten kan være høy, 50-70 % er rapportert, men det vanligste er 10-20% dødelighet. Utbruddet kan vare i 2-6 uker på grunn langsom diffusjon.

Typiske forandringer sees i strupehodet og luftrøret med en hemorragisk betennelse i slimhinnene og blodig eksudat i lumen. Selvdøde fugler har ofte en plugg av pseudomembran / fibrinopurulent eksudat, som fører til kvelning. I mildere utbrudd sees bare catarrhal konjunktivitt og bihulebetennelse.

Ved mikroskopisk undersøkelse, kan man i den akutte fasen av infeksjonen se intranucleære inklusjonslegemer og syncytia av epitelceller i luftrøret. Disse inklusjonslegemene er patognomoniske for sykdommen. Hvis man ikke får fugler i akutt infeksjon til undersøkelse kan man gå glipp av disse inklusjonene. Man kan lage utstryk fra luftrøret på objektglass, fiksere og farge, for raskt å se etter disse endringene.

Diagnostikk
Obduksjon av flere fugler kan føre til en rask og pålitelig diagnose av akutt syke fugler, ved funn av de endringene som er beskrevet ovenfor. Ved immunhistokjemisk undersøkelse kan man påvise viralt antigen i utstryk.

Serologisk undersøkelse av blod eller egg gjøres ved indirekte ELISA. Virusisolasjonstest kan gjøres i primære cellekulturer eller embryonerte kylling egg. PCR-metoder kan benyttes til å oppdage virus i luftrøret. 

Påvisning av virus i elektronmikroskopet (EM) er en alternativ diagnostisk metode, men ikke så vanlig i rutinediagnostikk.

Forekomst

I Norge har ikke ILT vært diagnostisert i kommersielt fjørfehold siden 1971, men etter 1998 har man sett flere utbrudd hvert år i hobbyflokker.

I Danmark fant man ILT i hobbyflokker i 1993 og sykdommen har siden da vært diagnostisert i noen små frittgående kyllingflokker hvert år. I Sverige ble det første ILT utbrudd oppdaget i Dalarna i 1996 og de har siden det hatt noen utbrudd i bakgårdsflokker hvert år. Ett bekreftet tilfelle av ILT har blitt sett i økologisk eggproduksjon i Sverige.

Ved epidemiologiske undersøkelser i både Sverige og Norge har man vist at handel med infiserte symptomfrie dyr og deltakelse på utstillinger synes å være vanlige årsak til smitte.

Overvåking

Det har pågått et overvåkingsprogram siden 1998. Alle kommersielle avlsflokker prøvetas årlig med blodprøver som undersøkes for antistoffer mot ILT.

Gå til overvåkningsprogrammet.  

Tiltak

ILT er en A-sykdom. I mange land forebygges ILT i endemiske områder gjennom vaksinasjon (levende vaksine). I Skandinavia har vi stolt på strenge hygieneregler for å beskytte kommersielle fjørfe flokker fra smitte fra hobbyflokker.

Hobby-industrien kunne forebygge sykdommen med helseprogrammer for å hindre spredning av smitte via handel og utstillinger, men de har ikke klart å bli enige om et slikt program. Fordi infeksjonen ikke overføres med egg, er det tryggere å kjøpe befruktede egg i stedet for levende fugler.

 

Aktuelle dyr

Aktuelle fagområder