Fugleinfluensa hos villfugl i Norge

Fugleinfluensa hos villfugl i Norge

Høypatogen fugleinfluensa ble påvist første gang i Norge i 2020. Siden den gang har virussykdommen forårsaket dødelighet hos villfugl i store deler av landet.

Kart, diagram og tabell ble oppdatert 20. mai 2025, kl: 09:20. Elementene oppdateres automatisk, uavhengig av dato på siden.
Krykkje med kylling
Høypatogen aviær influensa (HPAI), også kalt høypatogen fugleinfluensa, er en svært smittsom sykdom som rammer ville og tamme fugler. I sjeldne tilfeller kan mennesker og andre pattedyr smittes.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for aviær influensa og produserer oppdaterte oversikter over forekomst av fugleinfluensa hos villfugl i Norge:

Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) hos villfugl i Norge fra 20. mai 2024 til 19. mai 2025. På kartet er mest alvorlig funn markert i respektive kommunes geografiske sentrum. Påvisninger på Svalbard, Jan Mayen og norske biland vises kun i tabell. © Veterinærinstituttet 2025.

Figur av undersøkelser for Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) hos ville fugler i Norge

Antall villfugl i Norge undersøkt for høypatogen fugleinfluensa (HPAI) siste to måneder. (prøver mottatt fra 19. mars 2025 til 19. mai 2025).

Påvisninger av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) hos villfugl i Norge fra 20. mai 2024 til 19. mai 2025.

Høypatogen fugleinfluensa i 2024

På begynnelsen av året var det sporadiske påvisninger av HPAI-virus tilhørende klade 2.3.4.4b hos villfugl i Norge. I perioden januar til april ble virussubtypene H5N1 og H5N5 påvist hos syk og død villfugl. I februar ble HPAI H5N5-virus påvist hos to rødrever i Skibotn kommune i Troms. Samme måned var det et utbrudd i en kommersiell fjørfebesetning i Rogaland.

Gjennom sommeren avtok antall påvisninger i Norge og Europa, og det ble ikke registrert store utbrudd i hekkesesongen.

I oktober 2024 varslet Veterinærinstituttet om en ny bølge av fugleinfluensa i Norge etter påvisninger hos villfugl i Nordland, Troms og Finnmark.

Høypatogen fugleinfluensa i 2023

HPAI-virus tilhørende klade 2.3.4.4b sirkulerte blant villfugl gjennom vinteren. Våren og sommeren 2023 var det store utbrudd og tilfeller av massedød blant måkefugl flere steder i Europa. Utbruddene ble forårsaket av den måkeadapterte virusgenotypen H5N1 EA-2022-BB. I Norge forårsaket det samme viruset massedød blant måker i Nord-Norge, og særlig arten krykkje og hekkekolonien på Ekkerøy i Vadsø ble hardt rammet. Mer enn 24.000 døde fugler ble samlet inn i kommuner i Troms og Finnmark i løpet av sommeren.

Det ble påvist HPAI H5N1-virus hos en rødrev i Tromsø i 2023. I tillegg er det bekreftet funn av HPAI H5N5-virus hos en hvalross på Hopen på Svalbard som ble funnet død og prøvetatt sommeren 2023.

Det ble påvist HPAI i tre fuglehold i Norge i 2023: En fuglepark i Kristiansund, ett hobbyfuglehold i Kvinnherad og et hobbyfuglehold i Tromsø.

Les mer på statussiden om fugleinfluensa hos fjørfe. 

Høypatogen fugleinfluensa i 2022

Utbruddet som startet høsten 2021, som fortsatte videre inn i 2022, har blitt karakterisert som den største fugleinfluensaepidemien som noensinne har rammet Europa. Til forskjell fra tidligere utbrudd sirkulerte HPAI-virus nå gjennom hele sommersesongen. Villfugl ble rammet hardt, og hele fuglekolonier ble nærmest utslettet grunnet høy smittsomhet og dødelighet hos fugl. Store utbrudd rammet sjøfugl som havsuler og storjo i hekkesesongen i 2022. Mer enn 46 millioner fjørfe og tamfugl måtte avlives i forbindelse med sykdomsbekjempelse i Europa i perioden 1. oktober 2021 – 30. september 2022.

En rekke villfuglarter i Norge ble rammet, og både virussubtypen H5N1 og H5N5 ble påvist hos villfugl. Det var førstnevnte subtype som dominerte i Europa. Fugleinfluensa ble sommeren 2022 for første gang påvist hos villfugl på Svalbard og på Jan Mayen. I oktober og november 2022 ble HPAI påvist hos fjørfe i henholdsvis Klepp og Sola kommune i Rogaland.

Det registrert et høyt antall tilfeller av HPAI hos pattedyr på verdensbasis. I 2022 ble HPAI H5N1-virus påvist hos tre rødrever i Norge, noe som markerer de første påvisningene av denne sykdommen hos pattedyr her til lands. Rødrevene ble funnet i Stad kommune (Vestland fylke), Kinn kommune (Vestland fylke) og Averøy kommune (Møre og Romsdal fylke).

Havørn med påvist H5N1 i Nord-Norge. Video: Jørn Johnsen

Høypatogen fugleinfluensa i 2021

Den siste påvisningen av HPAI H5N8-virus i Norge tilknyttet utbruddssesongen 2020/2021 ble gjort i slutten av juli 2021. Høsten 2021 ble starten på en stor utbruddssesong for fugleinfluensa, da en ny variant av HPAI H5N1-virus tilhørende klade 2.3.4.4b ble introdusert til Europa i forbindelse med høsttrekket.

Det ble påvist HPAI H5N1-virus hos en rekke villfuglarter i Norge. Det var utbrudd i to fjørfebesetninger i 2021, begge i Klepp kommune i Rogaland.

Syk ærfugl filmet i havnebassenget i Holmestrand juni 2021. Video: Jarl Rehn-Erichsen.

Høypatogen fugleinfluensa 2020

HPAI ble påvist for første gang i Norge 27. november 2020 hos en kortnebbgås i Sandnes kommune i Rogaland. Gjennom høsten og vinteren ble HPAI H5N8-virus tilhørende klade 2.3.4.4b påvist hos en rekke villfugl i fylkene Rogaland, Vestland og Agder samt på Østlandet. Det ble også påvist HPAI H5N8 hos kalkun, høns og andre typer fugler i en fuglepark på Nærbø i Hå kommune i Rogaland i november 2020. Det var virussubtypen H5N8 som dominerte utbruddssesongen 2020/2021 i Europa.

Meld fra til Mattilsynet

Ved observasjoner og funn av syke eller døde fugler med mistanke om fugleinfluensa skal Mattilsynets varsles via deres nettsider, slik at de kan vurdere om det skal tas ut prøver fra fuglene.

Les mer om fugleinfluensa hos Mattilsynet.

Mennesker kan i svært sjeldne tilfeller smittes med fugleinfluensa. Folkehelseinstituttet vurderer smitterisiko for den generelle befolkningen som svært lav. På generelt grunnlag bør man unngå å berøre syke eller døde villfugler uten beskyttelsesutstyr.

Folkehelseinstituttet: Fugleinfluensa

Fuglejakt og fugleinfluensa

Det er ikke satt noen begrensninger på fuglejakt som følge av fugleinfluensautbrudd. For informasjon om jakt og fugleinfluensa les mer på Miljødirektoratets hjemmesider 

Risiko for smitte til fjørfe

Basert på egenskaper ved viruset og dets evne til å fremkalle sykdom skiller man mellom to hovedformer av aviære influensavirus: Lavpatogene og høypatogene.

Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) kan forårsake alvorlig og svært smittsom sykdom hos fugler. Dødeligheten i forbindelse med utbrudd kan være svært høy. Smittede fugler skiller ut store mengder virus i avføringen. Det er svært viktig at alle som holder fjørfe og annen tamfugl har gode smittevernsrutiner som forebygger introduksjon av virus fra miljøet.

Lavpatogen fugleinfluensa (LPAI) gir som oftest mild eller ingen sykdom. LPAI-virus av subtypene H5 og H7 kan mutere til høypatogen form etter at de har etablert seg i fjørfeflokker. LPAI-virus påvises med jevne mellomrom hos villfugl i Norge. Det er viktig å hindre at slike virus kommer inn i kommersielle fjørfehold eller andre typer tamfuglhold.

Statusrapporter fra Veterinærinstituttet

Risikovurdering

Høyrisikoområder for introduksjon av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) til fjørfe i Norge per 19.12.2022

Overvåkingsprogrammer for aviær influensa hos villfugler og fjørfe

Relaterte saker