Fugleinfluensa hos villfugl i Norge 

Fugleinfluensa ble påvist hos villfugl i Norge for første gang i 2020. Siden da har sykdommen spredt seg til store deler av landet og ført til høy dødelighet hos enkelte arter.

Krykkje med kylling
Krykkje er en måkeart som har vært rammet av fugleinfluensa i Norge. Illustrasjonsfoto.

Aktuell smittesituasjon i Norge

Høsten 2025 var det flere påvisninger av H5N1 spesielt hos ender i Rogaland. Fra november 2025 og første del av vinteren 2026 har H5N1 blitt påvist hos andefugler, spesielt hos svaner i Trøndelag, på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for fugleinfluensa, og oppdaterer hver ukedag en oversikt over viruspåvisninger hos villfugl i Norge.

Kart, diagram og tabell ble oppdatert 11. februar 2026, kl: 09:20. Elementene oppdateres automatisk, uavhengig av dato på siden.

Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) hos villfugl i Norge fra 11. februar 2025 til 10. februar 2026. På kartet er mest alvorlig funn markert i respektive kommunes geografiske sentrum. Påvisninger på Svalbard, Jan Mayen og norske biland vises kun i tabell. © Veterinærinstituttet 2026.

Figur av undersøkelser for Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) hos ville fugler i Norge

Antall villfugl i Norge undersøkt for høypatogen fugleinfluensa (HPAI) siste to måneder. (prøver mottatt fra 10. desember 2025 til 10. februar 2026).

Påvisninger av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) hos villfugl i Norge fra 11. februar 2025 til 10. februar 2026.

Hvordan melde fra om syke eller døde fugler?

Hvis du finner syke eller døde fugler, meld fra til Mattilsynet på deres nettsider. De vurderer om det skal tas prøver av fuglene.

Les mer om fugleinfluensa hos Mattilsynet.

Hva slags fugler rammes?

Et stort antall fuglearter kan rammes av fugleinfluensa. I Norge har andefugler (ender, gjess, svaner), måkefugler, havsule, havhest, vadere, rovfugl (ørn, hauk, falk, ugle), samt åtseletere (kråkefugler) vært mest utsatt. I Norge har vi ikke sett mange tilfeller hos alkefugler, selv om dette har vært registrert i nabolandene våre.

Hvordan ser man at en fugl har fugleinfluensa?

Fugler smittet av fugleinfluensa kan ha problemer med å fly og bevege seg. De kan være slappe, mindre redde for mennesker enn vanlig, og kan titte opp i luften eller holde hode på skakke. I flere tilfeller ligger fuglene døde uten tegn på ytre skade. Ikke alle fugler med fugleinfluensa viser tegn på sykdom.

Kan andre dyr bli smittet?

Fugleinfluensa kan smitte fra ville fugler til tamfugl og gi alvorlige sykdomsutbrudd. Viruset kan også smitte til pattedyr, særlig dyr som spiser fugler eller lever i samme område. Hvis du finner syke og døde fugler med mistanke om fugleinfluensa, hold kjæledyr unna og meld fra til Mattilsynet. 

Se oversikt påvisninger av fugleinfluensa hos fjørfe og pattedyr

Kan mennesker bli smittet?

Smitte til mennesker er svært sjelden. Folkehelseinstituttet vurderer risikoen som svært lav, og slik smitte er ikke påvist i Norge. Man bør ikke ta på syke eller døde fugler uten beskyttelsesutstyr. Les rådene hos Folkehelseinstituttet.

Aktuelle vann- og landdyr