Fugleinfluensa hos villfugl i Norge 

Fugleinfluensa ble påvist hos villfugl i Norge for første gang i 2020. Siden da har sykdommen spredt seg til store deler av landet og ført til høy dødelighet hos enkelte arter.

Krykkje med kylling

Aktuell smittesituasjon i Norge

Sensommeren 2025 ble det registrert en bølge av fugleinfluensa H5N1 hos måker i Troms og Nordland. Det ble også gjort enkelte funn av H5N5 blant villfugl i nordlige områder. Høsten 2025 har det vært flere påvisninger av H5N1, spesielt hos ender i Rogaland og svaner i Trøndelag og på Østlandet.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for fugleinfluensa, og oppdaterer daglig en oversikt over viruspåvisninger hos villfugl i Norge.

Kart, diagram og tabell ble oppdatert 9. desember 2025, kl: 09:20. Elementene oppdateres automatisk, uavhengig av dato på siden.

Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) hos villfugl i Norge fra 9. desember 2024 til 8. desember 2025. På kartet er mest alvorlig funn markert i respektive kommunes geografiske sentrum. Påvisninger på Svalbard, Jan Mayen og norske biland vises kun i tabell. © Veterinærinstituttet 2025.

Figur av undersøkelser for Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) hos ville fugler i Norge

Antall villfugl i Norge undersøkt for høypatogen fugleinfluensa (HPAI) siste to måneder. (prøver mottatt fra 8. oktober 2025 til 8. desember 2025).

Påvisninger av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) hos villfugl i Norge fra 9. desember 2024 til 8. desember 2025.

Hvordan melde fra om syke eller døde fugler?

Hvis du finner syke eller døde fugler, meld fra til Mattilsynet på deres nettsider. De vurderer om det skal tas prøver av fuglene.

Les mer om fugleinfluensa hos Mattilsynet.

Hva slags fugler rammes?

Et stort antall fuglearter kan rammes av fugleinfluensa. I Norge har andefugler (ender, gjess, svaner), måkefugler, havsule, vadere, rovfugl (ørn, hauk, falk, ugle), samt åtseletere (kråkefugler) vært mest utsatt.

Hvordan ser man at en fugl har fugleinfluensa?

Fugler smittet av fugleinfluensa kan ha problemer med å fly og bevege seg. De kan være slappe, mindre redde for mennesker enn vanlig, og kan titte opp i luften eller holde hode på skakke. I flere tilfeller ligger fuglene døde uten tegn på ytre skade. Ikke alle fugler med fugleinfluensa viser tegn på smitte.

Kan andre dyr bli smittet?

Fugleinfluensa kan smitte fra ville fugler til tamfugl og gi alvorlige sykdomsutbrudd. Viruset kan også smitte til pattedyr, særlig dyr som spiser fugler eller lever i samme område. Hvis du finner syke og døde fugler med mistanke om fugleinfluensa, hold kjæledyr unna og meld fra til Mattilsynet. 

Se oversikt påvisninger av fugleinfluensa hos fjørfe og pattedyr. 

Kan mennesker bli smittet?

Smitte til mennesker er svært sjelden. Folkehelseinstituttet vurderer risikoen som svært lav, og slik smitte er ikke påvist i Norge. Man bør ikke ta på syke eller døde fugler uten beskyttelsesutstyr. Les rådene hos Folkehelseinstituttet.

Fugleinfluensa hos villfugl - historikk

Siden 2020 har høypatogen fugleinfluensa blitt påvist hvert år i Norge. Her er en oversikt over de viktigste hendelsene: 

  • 2025: Bølge hos måker i Troms og Nordland, flere påvisninger hos villfugl høsten 2025 
  • 2024: Sporadiske funn tidlig på året, smittebølge i Nord-Norge om høsten. 
  • 2023: Store utbrudd blant måker. Massedød hos krykkjer i Nord-Norge. 
  • 2022: Rekordstor utbredelse i Europa. Rammet sjøfugler hardt, første funn hos villfugl på Svalbard og Jan Mayen. H5N5 påvises i Norge, i tillegg til H5N1. 
  • 2021: H5N1 startet å dominere i Europa, flere funn hos villfugl i Norge. 
  • 2020: Første funn i Norge (H5N8) hos kortnebbgås i Rogaland. 

Om overvåkingen

Overvåkingen av fugleinfluensa hos villfugl i Norge støttes av medfinansiering fra EU4Health-programmet til Den europeiske union under tilskuddsavtale nr. 101132473 OH4Surveillance. 

Les mer om overvåking for fugleinfluensa

Statusrapporter fra Veterinærinstituttet

Kontaktpersoner:

 Alle ansatte