Resistens mot bredspektrede cefalosporiner

Bakterier som er resistente mot 3. og/eller 4. generasjons cefalosporiner kalles også ekstendert spektrum betalaktamase (ESBL) eller AmpC betalaktamase (AmpC) produserende bakterier. Fellesbetegnelsen ekstendert spektrum cefalosporin (ESC) resistente bakterier brukes også om denne gruppen.

Resistens mot 3. og 4. generasjons cefalosporiner hos dyr er meldepliktig som C-sykdom, og skal meldes til Mattilsynet innen 7 dager. Du finner informasjon om hvordan varsle og melde om antibiotikaresistente bakterier på nettsidene til Mattilsynet.

På verdensbasis har forekomsten av ESBL/AmpC-produserende bakterier vært økende både hos mennesker og dyr. I Norge er forekomsten av disse bakteriene hos dyr på et svært lavt nivå (2020).

Smittestoff og resistensmekanismer

ESBL/AmpC-produserende bakterier er resistente mot betalaktam-antibiotika (penicilliner og cefalosporiner). De produserer enzymer, såkalte betalaktamaser, som bryter ned betalaktamene og gjør dem inaktive.

Cefalosporiner ansees som kritisk viktige antibakterielle midler, som fortrinnsvis kun skal brukes til behandling av infeksjoner hos mennesker.

Escherichia coli er den bakterien det ofte er mest fokus på, men genene som koder for ESBL/AmpC enzymene er ofte lokalisert på såkalte mobile genelementer (plasmider, transposoner etc.). Disse genelementene kan overføres mellom forskjellige gramnegative bakterier. Slik resistens kan dermed også forekomme hos andre Enterobacterales enn E. coli, f.eks. hos Salmonella spp. og Klebsiella spp., men også hos Pseudomonas spp.

Bakteriene skilles ut med avføring og smitter oralt ved inntak av forurenset vann, fôr eller mat.

Det er identifisert mange hundre ulike ESBL/AmpC enzymer med ulike spektra av resistens overfor ulike betalaktamer, og tilsvarende antall gener som koder for produksjon av enzymene. Genet som har vært mest omtalt i norsk husdyrproduksjon er blaCMY-2 som koder for produksjon av AmpC betalaktamase. Dette har tidligere vært assosiert med slaktekyllingproduksjonen. I tillegg er det grupper av gener som koder for de klassiske ESBL enzymene, som blaCTX-M, blaSHV og blaTEM.   

Sykdomstegn og diagnostikk

Både dyr og mennesker kan ha resistente bakterier som en del av mikrobefloraen i tarmen uten at de blir syke.

Hos dyr gir ESBL/AmpC-produserende E. coli som regel ikke sykdom, men slik resistens er f.eks. påvist hos aviærpatogene E. coli (APEC) som blant annet forårsaker colibacillose, og fra infeksjoner hos hund.

Hos mennesker er antall infeksjoner forårsaket av ESBL/AmpC-produserende bakterier (inkludert E. coli), økende. Les mer om ESBL/AmpC produserende E. coli hos menneske hos Folkehelseinstituttet

Diagnostikk

Diagnostiske prøver dyrkes på ikke-selektivt medium, og ESBL/AmpC-produserende bakterier blir da påvist etter følsomhetstesting. I overvåkning benyttes en selektiv metode til isolering av ESBL/AmpC-produserende E. coli, der dyrking skjer i spesialmedium tilsatt cefalosporinene cefotaxime eller ceftazidime. Videre analyse for påvisning av fenotype og genotype utføres deretter bl. a ved bruk av helgenomsekvensering. 

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for antibiotikaresistens (NRL-AMR) hos bakterier fra fôr, dyr og mat. For å overvåke forekomsten og ev. oppdage utbrudd ønsker NRL-AMR å få tilsendt Enterobacterales (E. coli, Salmonella spp. og Klebsiella spp.) og Pseudomonas spp. som er resistente mot bredspektrede cefalosporiner for videre karakterisering.

Ta kontakt med NRL-AMR på NRL-AMR@vetinst.no for nærmere avtale om innsendelse av isolater.

Forekomst

På verdensbasis er fjørfe er assosiert med høyest forekomst av ESBL/AmpC-produserende E. coli, men også andre dyr og mennesker kan være bærere av bakterier med slik resistens.

I Norge ble det første isolatet av ESBL/AmpC produserende E. coli fra fjørfe påvist i 2006. Etter innføring av en selektiv metode for påvisning av ESBL/AmpC-produserende E. coli i 2011 ble slike bakterier funnet i opp mot 43 % av flokkene. Siden toppen i 2011 har forekomsten gått signifikant ned, og siden 2018 har forekomsten vært <1%. Isolatene fra kyllingproduksjonen har hovedsakelig hatt AmpC fenotype forårsaket av blaCMY-2 gener.

ESBL/AmpC produserende E. coli påvises også sporadisk fra andre dyrearter i Norge, både fra produksjonsdyr, kjæledyr og ville arter. Forekomsten er lav, og også forårsaket av andre gener i tillegg til blaCMY som for eksempel blaCTX-M.   

Overvåkning

Overvåkingsprogrammet for resistens hos mikrober fra fôr, dyr og mat (NORM-VET), inkluderer undersøkelser for påvisning av ESBL/AmpC-produserende E. coli.

Gå til NORM-VET rapportene 

Tiltak

Resistens mot bredspektrede cefalosporiner er meldepliktig for å skaffe epidemiologisk oversikt, men det settes ikke inn tiltak fra det offentlige ved funn av disse bakteriene. Det er utarbeidet retningslinjer for håndtering av kjæledyr og hest smittet med resistente bakterier, inkludert ESBL/AmpC-produserende E. coli

Resistente bakterier kan finnes i avføringen til friske dyr. Det er derfor viktig med god slaktehygiene. For videre å hindre smitte til mennesker, er det viktig med god kjøkkenhygiene – unngå kryssforurensing til andre matvarer ved å vaske hender, kniver, skjærebrett etc., samt tilstrekkelig gjennomstekning/koking av kjøttet. 

Oppdatert mai 2021