Cefalosporinresistens (ESBL / AmpC)

Bakterier som er resistente mot en type antibiotika kalt cefalosporiner, kalles ESBL/AmpC-produserende bakterier.

Forekomsten av ESBL/AmpC-produserende bakterier er økende både hos mennesker og dyr.

Smittestoff og resistensmekanismer

ESBL (Ekstendert Spektrum BetaLaktamase) /AmpC-produserende bakterier er bakterier som er resistente mot betalaktam-antibiotika (penicilliner og cefalosporiner) ved at de bryter ned betalaktamene. Det er identifisert mange hundre ulike slike enzymer med ulike spektra av resistens overfor ulike betalaktamer.

Cefalosporiner ansees som kritisk viktige antibakterielle midler, som fortrinnsvis kun skal brukes til behandling av infeksjoner hos mennesker.

Escherichia coli er den bakterien det i dag er mest fokus på, men genene som koder for enzymene er ofte lokalisert på såkalte mobile genelementer (plasmider, transposomer etc.) og de kan overføres mellom forskjellige gramnegative bakterier. Slik resistens kan dermed også forekomme hos andre gramnegative stavbakterier enn E. coli, f.eks. hos Salmonella.

Bakteriene skilles ut med avføring og smitter oralt ved inntak av forurenset vann, fôr eller mat.

Sykdomstegn og diagnostikk

Både dyr og mennesker kan ha resistente bakterier som en del av mikrobefloraen i tarmen uten at de blir syke.

Hos fjørfe gir ESBL/AmpC-produserende E. coli som regel ikke sykdom, men slik resistens er også påvist hos aviærpatogene E. coli (APEC) som blant annet forårsaker colibacillose.

Hos mennesker er antall infeksjoner forårsaket av bakterier (inkludert E. coli) med resistens mot cefalosporiner, økende. Les mer om ESBL/AmpC produserende E. coli hos menneske hos Folkehelseinstituttet

Diagnostikk
Til isolering av ESBL/AmpC produserende E. coli benyttes en selektiv metode, der dyrking skjer i spesialmedium tilsatt cefotaxime og ceftazidime. Videre analyse for påvisning av fenotype og genotype utføres deretter bl. a ved bruk av PCR og sekvensering. 

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for antibiotikaresistens hos bakterier fra fôr, dyr og mat.

Forekomst

På verdensbasis er fjørfe er assosiert med høyest forekomst av ESBL/AmpC -produserende E. coli, men også andre dyr og mennesker kan være bærere av bakterier med slik resistens.

I Norge ble det første isolatet av ESBL/AmpC produserende E. coli fra fjørfe påvist i 2006, og 0,5 % av de undersøkte kyllingflokkene var da positive. I 2011 ble det innført en selektiv metode for påvisning av ESBL/AmpC-produserende E. coli og det ble da påvist ESBL/AmpC-produserende E. coli i 42,9 % av de undersøkte flokkene med slaktekylling og i 32,2 % av kyllingfileter undersøkt i 2012. I foreldreflokker av fjørfe er forekomsten lavere (7,3 %) (undersøkt 2012).

Siden 2012 har forekomsten hos kylling gått ned. I 2014 var 35,7 % av kyllingflokkene og 28,9 % av kyllingfiletene positive for ESBL/AmpC produserende E. coli, mens det i 2016 kun var 10,8 % av kyllingflokkene og 9,7 % av kyllingfiletene som var positive. I majoriteten av de positive prøvene er bakteriene tilstede i et svært lite antall. Isolatene fra kylling er hovedsakelig av AmpC fenotype forårsaket av blaCMY gener.

ESBL/AmpC produserende E. coli påvises også fra andre dyrearter i Norge, både fra produksjonsdyr, kjæledyr og ville arter, men da i et mindre omfang av prøver og også forårsaket av andre gener i tillegg til blaCMY.   

Overvåkning

Overvåkingsprogrammet for resistens hos mikrober fra fôr, dyr og mat (NORM-VET), inkluderer ESBL/AmpC-produserende E. coli.

Gå til NORM-VET rapportene 

Tiltak

Resistente bakterier kan finnes i avføringen til friske dyr. Det er derfor viktig med god slaktehygiene.

For videre å hindre smitte til mennesker, er det viktig med god kjøkkenhygiene – unngå kryssforurensing til andre matvarer ved å vaske hender, kniver, skjærebrett etc., samt tilstrekkelig gjennomstekning/koking av kjøttet. 

Aktuelle dyr

Aktuelle fagområder