Kjemi og toksikologi

Vi bruker avanserte kjemiske metoder for å studere sammenhengen mellom giftene og skadene de forårsaker. Vi studerer hvordan giftene påvirker stoffskifte i en organisme («metabolomics») og hvilke endringer som giftene medfører i cellene. Arbeidet har som mål både å bidra til en bedre vurdering av risikoen naturlige gifter i mat og fôr utgjør for menneskers og dyrs helse og til å bidra til en videreutvikling av metoder som gjør at man kan redusere bruken av forsøksdyr.

Vi driver forskning på virkningen av muggsoppgifter i korn og deres effekter på husdyr og mennesker. Vi arbeider med å studere giftigheten til biologiske gifter både på celler og i hele organismer. Muggsoppgiftene i korn er kjent for å redusere inntak av fôr og veksten samt å forstyrre immunsystemet. Nyere forskning fra andre land viser også at tarmen blir påvirket av disse muggsoppgiftene.

Vi undersøker også eksponeringen hos folk og dyr og studerer omsetning og utskilling av gifter fra ulike dyrearter. Det er et langsiktig mål å kunne fastslå hvor mye mykotoksiner som skal til før helsen blir påvirket slik at man kan fastsette grenseverdier som sikrer helsen uten at man må kassere unødvendige mengder med korn.

Veterinærinstituttet har veletablert metodikk for å identifisere nye ukjente giftige forbindelser fra biologisk materiale (strukturbestemmelse), og har beskrevet nye giftige forbindelser fra både alger og sopp.

Vi har også analysert giftige forbindelser fra planter som kan gi forgiftninger hos beitende husdyr. Arbeidet krever tilgang til tverrfaglig kompetanse og mye avansert instrumenter. Vi har derfor et aktivt samarbeid med andre institusjoner både nasjonalt og internasjonalt for å sikre tilgang til nødvendig kompetanse og apparatur.

I tillegg analyser vi en del andre forbindelser som er aktuelle i forbindelse med forgiftning av husdyr som for eksempel mykotoksinet penitrem som er en nervegift, antikoagulanter (rottegifter), med flere.

I tillegg analyserer vi rotenon i vannprøver. Disse analysene brukes både til å kontrollere doseringen ved rotenonbehandling av vann og vassdrag, samt til å undersøke når rotenonen er borte etter en slik behandling.