Den helsemessige betydningen av gifter avhenger både av hvor giftige stoffer er (toksisitet), hvor mye mennesker og dyr får i oss (eksponering) og organismenes evne til å håndtere giftstoffene (metabolisme og kinetikk). 

Naturlige gifter i mat og fôr

Ved Veterinærinstituttet arbeider vi med å analysere forekomster av blant annet naturlige gifter i mat og fôr. Til å studere dette bruker vi moderne avansert utstyr og metodikk.

Vårt hovedformål er å studere farer knyttet til risiko for at naturlige gifter i mat og for bidrar til skadelige helseeffekter hos dyr og mennesker. 

For å kunne bidra til å oppnå disse overordnede målene driver vi også med mer basal forskning knyttet til naturlige gifter, hvordan dannes de, hvilke forhold og lignende. 

Hovedfokus på mykotoksiner

Hovedfokus har i mange år vært på forekomsten av muggsoppgifter (mykotoksiner). Overvåkingsprøver av mykotoksiner i korn har vist store årlige variasjoner, hovedsakelig som en følge av variasjoner i været. Det var en sterk økning i innholdet av mykotoksinet deoksynivalenol i korn, spesielt i havre, i perioden 2000-2012 (figur DON i havre fra Aksel). Deretter har innholdet avtatt igjen.  

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for analyser av mykotoksiner.

Vi jobber med en rekke problemstillinger, her er noen av hovedområdene.

• Sammenheng mellom gifter og skadene de forårsaker

  Vi bruker avanserte kjemiske metoder for å studere sammenhengen mellom giftene og skadene de forårsaker. Vi studerer hvordan giftene påvirker stoffskifte i en organisme («metabolomics») og hvilke endringer som giftene medfører i cellene. Arbeidet har som mål både å bidra til en bedre vurdering av risikoen naturlige gifter i mat og fôr utgjør for menneskers og dyrs helse og til å bidra til en videreutvikling av metoder som gjør at man kan redusere bruken av forsøksdyr.

• Effekt av mykotoksiner på dyr og mennesker

  Vi driver forskning på virkningen av muggsoppgifter i korn og deres effekter på husdyr og mennesker. Vi arbeider med å studere giftigheten til biologiske gifter både på celler og i hele organismer. Muggsoppgiftene i korn er kjent for å redusere inntak av fôr og veksten samt å forstyrre immunsystemet. Nyere forskning fra andre land viser også at tarmen blir påvirket av disse muggsoppgiftene.

  Vi undersøker også eksponeringen hos folk og dyr og studerer omsetning og utskilling av gifter fra ulike dyrearter. Det er et langsiktig mål å kunne fastslå hvor mye mykotoksiner som skal til før helsen blir påvirket slik at man kan fastsette grenseverdier som sikrer helsen uten at man må kassere unødvendige mengder med korn.

• Identifisering av ukjente giftige forbindelser

  Veterinærinstituttet har veletablert metodikk for å identifisere nye ukjente giftige forbindelser fra biologisk materiale (strukturbestemmelse), og har beskrevet nye giftige forbindelser fra både alger og sopp.

  Vi har også analysert giftige forbindelser fra planter som kan gi forgiftninger hos beitende husdyr. Arbeidet krever tilgang til tverrfaglig kompetanse og mye avansert instrumenter. Vi har derfor et aktivt samarbeid med andre institusjoner både nasjonalt og internasjonalt for å sikre tilgang til nødvendig kompetanse og apparatur.

• Bestemmelse av giftstoffer og restanalyser

  I tillegg analyser vi en del andre forbindelser som er aktuelle i forbindelse med forgiftning av husdyr som for eksempel mykotoksinet penitrem som er en nervegift, antikoagulanter (rottegifter), med flere.

  I tillegg analyserer vi rotenon i vannprøver. Disse analysene brukes både til å kontrollere doseringen ved rotenonbehandling av vann og vassdrag, samt til å undersøke når rotenonen er borte etter en slik behandling.