Landøyde (Jacobaea vulgaris) er mest kjent i kystområdene i Sør-Norge, men finnes i stadig større grad innover i landet og spredte steder langs kysten lenger nord. Planten vokser i åpne områder som i eng, beiter, veikanter og brakkmark og inneholder såkalte pyrrolizidin-alkaloider, giftige stoffer som kan forårsake alvorlig leverskade hos dyr. Storfe og hest er spesielt utsatt, men gris og fjørfe er også svært følsomme. Hos storfe har sykdommen vært kjent i over hundre år under navnet Sira-sjuke.
– Vanligvis utvikler forgiftningen seg gradvis etter inntak av relativt små mengder plantemateriale over lengre tid, sier seniorforsker i kjemi og toksikologi ved Veterinærinstituttet, Aksel Bernhoft.
Bernhoft forklarer videre at det kan gå lang tid, noen ganger flere måneder, fra inntak av plantemateriale til dyret viser sykdomstegn. Ved kronisk forgiftning får dyrene redusert appetitt, gradvis avmagring, og de virker nedstemte. Slimhinnene deres blir gjerne gule og de kan få sentralnevrologiske symptomer som hodepressing, eksitasjon eller desorientering. På grunn av leverskaden kan dyrene også ha økt fotosensibilitet og få skader på lyse hudpartier i sollys.
Viktig å forebygge
Det er sjelden at dyr beiter landøyde, men det kan skje dersom beiteforholdene er dårlige.
– Forgiftning skjer helst hvis planten kommer med i høy eller surfôr. Giftstoffene inaktiveres ikke ved tørking eller ensilering, og den bitre smaken, som kan advare dem, forsvinner, sier Bernhoft.
Behandling av dyr med kliniske symptomer er vanskelig fordi leveren da vanligvis allerede er alvorlig skadet. Det viktigste tiltaket er å forebygge forgiftning ved å hindre at dyrene får tilgang til å spise planten.
Dødelig dose av fersk landøyde er angitt å være 50 til 200 gram per kilo kroppsvekt hos storfe og hest, det vil si 25 til 100 kilo for et dyr på 500 kilo. Symptomer på leversvikt er observert hos kviger som hadde fått fem prosent landøyde i høyet.
Om produksjonsdyr får i seg slike planter, kan det også ha konsekvenser for mattryggheten. Det er vist at giftstoffene kan overføres til melka hos lakterende dyr, og pyrrolizidin-alkaloider har potensielt kreftfremkallende egenskaper for mennesker. Det er derfor viktig både for dyrehelsen og mattryggheten at husdyrene ikke eksponeres for landøyde og beslektede planter.
Pyrrolizidin-alkaloider kan også overføres til honning dersom bier samler nektar fra slike planter.
Slik ser planten ut
Landøyde (Jacobaea vulgaris) er en flerårig kurvplante med gule blomster i halvskjerm. Den har mørk stengel, finnete blader og er 30-100 cm høy. Landøyde inneholder giftige pyrrolizidin-alkaloider – mest i blomstene, men hele planten er giftig.
Pyrrolizidin-alkaloidene utgjør en stor gruppe av giftstoffer som også finnes i enkelte andre beslektede planter i Norge, men forgiftningen hos dyr antas å være særlig knyttet til landøyde. Andre planter som inneholder disse giftstoffene er den ettårige åkersvineblom (Senecio vulgaris) og den noe mindre vanlige dikesvineblom (J. aquatica) som er toårig. Dessuten inneholder en annen velkjent kurvplante slike alkaloider: hestehov (Tussilago farfara).
