Sporing av lakseunger til oppholdssted i Nidelva (Arendalsvassdraget) ved analyse av grunnstoff
i fiskens skjell

De reetablerte laksebestandene på Sørlandet er genetisk svært like. En alternativ metode for sporing til oppvekstområde er analyse av naturlig inkorporerte grunnstoff i fiskens skjell. En test viste systematiske forskjeller mellom lokale bestander av lakseunger i Nidelva (Arendalsvassdraget).

Det ble funnet systematiske forskjeller i sammensetning av grunnstoff i skjell mellom lokale bestander av lakseunger i Nidelva (Arendalsvassdraget).

Etter reetablering av lokale laksebestander på Sørlandet har det vist seg vanskelig å nytte genetiske metoder for å knytte fisk til en lokal bestand. En habitat-spesifikk metode kan vise seg å være et godt alternativ. Den bygger på at det er geografiske forskjeller i sammensetningen av grunnstoff i berggrunn og løsmasser. I sin tur gjenspeiles det i forskjell i signatur av grunnstoff i skjell hos fisk i  ulike geografiske områder.

Målet i denne forundersøkelsen var å teste for forskjell i signatur i skjell mellom et utvalg lokale bestander av lakseunger i Nidelva. For å nytte metoden til sporing bør det etableres signatur for de enkelte fiskebestandene. Til det trengs skjellprøver av ungfisk fra kjente lokaliteter i vassdrag. På det grunnlaget ønsker en å kunne spore utvandrende smolt og voksen fisk til oppvekstlokalitet og lokal fiskebestand i vassdag på Sørlandet.