Antikoagulerende rodenticider hos rovdyr

Denne rapporten beskriver funn av muse- og rottegifter (antikoagulerende rodenticider, forkortet AR) i leverprøver fra 254 norske viltlevende rovdyr. Prøvematerialet ble innsamlet i perioden 1997-2017, med hovedtyngde av materiale fra perioden 2011- 2016. De 254 dyrene fordelte seg på 37 ulver, 48 gauper, 45 jerver, 51 rødrever, 23 fjellrever og 50 villminker, av ulik alder og kjønn og fra hele landet. 

Dyrene i studien var hovedsakelig felte (ordinær jakt, skadefelling) eller trafikkdrepte, og dermed presumtivt friske, men det foreligger i liten grad helseopplysninger om de undersøkte individene.

Leverprøvene ble undersøkt for syv ulike AR (warfarin, kumatetralyl, bromadialon, brodifakum, difenakum, difetialon, flokumafen) med analysemetoden væskekromatografi med massespektrometri (LCMS). Det ble påvist spor av AR i 67 % (169/254) av dyrene. Hos rødrev hadde 100 % (51/51) av individene spor av AR i leveren. Totalkonsentrasjonen, sum av alle AR over kvantifiseringsgrensen (LOQ), var generelt lav, med gjennomsnittlig 41,0 ng/g og median 7,0 ng/g AR i lever. Rødrev skilte seg ut fra de andre artene ved å ha en betydelig høyere gjennomsnittlig totalkonsentrasjon av AR (79,0 ng/g), og de høyeste totalkonsentrasjonene ble funnet hos rødrev i Oslo.

Det ble påvist mellom en og syv (median to) ulike AR i de positive dyrene. Brodifakum ble påvist hos 55 % (93/169) av de positive dyrene og hos hele 84 % (43/51) av rødrevene. Bromadialon ble påvist hos totalt 53 % (90/169) av de positive dyrene og hos 78 % av rødrevene (40/51).