Ulcerativ dermal nekrose (UDN)

UDN er en hudsykdom som rammer gytemodne laksefisk, hovedsakelig laks og sjøørret når de går opp i elva for å gyte: Tilfeller hos brunørret og annen ferskvannsfisk er også rapportert. Sykdommen forekommer hovedsakelig ved lave vanntemperaturer.

Hva er UDN?

Som navnet antyder, er UDN en sykdom som resulterer i vevsdød og dermed sår i huden. Hudsårene kan fort infiseres med sekundære patogener, hovedsakelig med en eggsporesopp av saprolegnia-slekten. Dette forverrer sykdommen betraktelig og kan bli dødelig fordi fisken får problemer med å opprettholde væskebalansen. Soppinfeksjonen kan omfatte hele fisken og gi den et bomulls-lignende utseende. UDN er best kjent fra to store utbrudd i Storbritannia, det ene på 1880-tallet og det andre på slutten av 1960-/begynnelsen av 1970-tallet. Mønsteret har da vært at sykdommen vedvarer i en berørt elv i tre til fire år og forsvinner deretter igjen. I Norge er UDN observert i elver som munner ut i Oslofjorden.

Til tross for omfattende undersøkelser er den primære årsaken til UDN fremdeles ukjent. Det er dermed uvisst om den primære årsaken til UDN er et smittestoff eller om det skyldes miljøforhold. Interessant nok ser det ikke ut til at oppdrettslaks rammes av sykdommen.

De første tegnene på UDN 

Liten misfarging (små, gråhvite områder) på de skjell-løse hudområder. Fiskens hode, med gjelle-lokk, snute og området over øynene er oftest rammet.

De tidlige lesjonene er ofte symmetriske.

Etterhvert som sykdommen utvikler seg, begynner misfargingen å spre seg over et større område og dypere hudsår utvikles

Hudsårene brer seg, og i siste sykdomsfase følger soppinfeksjoner som omfatter hele kroppen

Prognose

Rammet fisk kan komme seg så lenge skadene fra sekundære infeksjoner ikke er for omfattende. Høyere vanntemperaturer gir bedre sårheling og prognose. Så snart fisken kommer tilbake i havet, heles soppinfeksjonene. Under ugunstige forhold kan imidlertid UDN og tilhørende sekundære infeksjoner forårsake høy dødelighet og gi nedgang i laksebestanden i et elvesystem de påfølgende årene. Fisk som friskner til kan greie å gjennomføre gytingen.

Hva du skal gjøre hvis du ser en infisert fisk

Meld fra om syk eller død villfisk i det nasjonale meldesystemet. Da ivaretar du samtidig meldeplikten.

Smittebegrensende tiltak

  • Flytting av fisk mellom vassdrag er ikke lov.
  • Det er ikke lov å flytte fisk fra ett vassdrag til et annet. Ikke vask og sløy fisk andre steder enn der du fanget den.
  • Rengjør og desinfiser fiskeutstyr, støvler, båter mm

Besøk en desinfeksjonsstasjon og få utstyret desinfisert før flytting av utstyr mellom vassdrag. Desinfiser eventuelt selv med Virkon-S eller annet desinfeksjonsmiddel (Følg instruksjonene på pakken). Synlig skitt spyles eller vaskes av før desinfisering. Sørg for at alt utstyret er helt tørt før det flyttes til neste vassdrag. Dette gjelder fiskeutstyr, vadere, håver, båter, støvler og annet utstyr som har vært i kontakt med vann.

Fang og slipp

Fisk som viser tegn til smittsom sykdom eller allmenn påkjenning skal ikke settes ut igjen i vassdraget. For tilfeller med tilsynelatende frisk fisk i vassdrag med større eller mindre dødelighet gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Den må gjøres i samråd med Mattilsynet, Veterinærinstituttet, og Miljødirektoratet. Grunneiere kan på eget initiativ nekte fang og slipp i samråd med Mattilsynet.

Teksten er oversatt fra den skotske regjerings nettsider med tillatelse og justert til norske forhold.