Aflatoksiner

Aflatoksiner er muggsoppgifter fra varmekjære sopper som normalt trives best i tropiske områder. Aflatoksiner finnes derfor først og fremst i importerte matvarer.

Aflatoksiner er levertoksiske, leverkreftfremkallende og immunotoksiske.

Smittestoff og smitteveier

Aflatoksiner produseres av muggsoppene Aspergillus flavus og A. parasiticus. Det finnes flere ulike aflatoksiner, de vanligste er variantene B1, B2 , G1 og G2. Aflatoksin B1 er både den giftigste og den vanligste av aflatoksinene.

Aflatoksin B2 og G2 forekommer bare i små mengder, og sjelden eller aldri uten at også B1 er tilstede. G1 kan forekomme i tilsvarende mengder som B1, men ikke uten at B1 er tilstede. I tillegg kan man finne aflatoksin M1 i melk når drøvtyggere har fått i seg B1. M1 dannes da fra Aflatoksin B1 i vommen hos drøvtyggerene.

Sykdomstegn og diagnostikk

Aflatoksin er akutt levertoksisk for mange arter. Det er sett massedød av kalkun som hadde fått peanøttmel i fòret hvor kalkunene hadde store blødninger i leveren. I 2004 ble flere hundre mennesker i Kenya innlagt på sykehus med akutt leversvikt. I verdensdeler med god økonomi og stor tilgang på mat er det ikke rapportert om slike akutte forgiftninger med aflatoksiner hos mennesker.

Aflatoksin B1 regnes for å være en av de mest potente leverkreftframkallende stoff man kjenner til. Det anses ikke at det finnes en terskeldose for effekt (en minste dose som har effekt), men at enhver mengde aflatoksin medfører en liten økning i risiko for kreft. Det er derfor ønskelig å holde eksponeringen så lav som mulig. Effekten av aflatoksin forsterkes av en samtidig infeksjon med hepatitt B.

Aflatoksin er også akutt immunotoksisk, og svekker spesielt det cellulære immunforsvaret.

Aflatoksin påvises ved hjelp av ulike kjemiske metoder.

Forekomst

Aflatoksin er svært ujevnt fordelt i matvarer og mellom ulike partier av fôr og mat. Det kan for eksempel være høye konsentrasjoner i en enkelt nøtt som er infisert av soppen (13 000 mg/kg er påvist), mens det i de andre nøttene ikke finnes noe toksin. Denne ujevne fordelingen gjør at det er vanskelig å ta ut representative prøver for kontroll.  

Aflatoksin er ikke uvanlig i ulike typer nøtter som peanøtter, paranøtter, pistasjnøtter og hasselnøtter. Soppene som danner aflatoksin infiserer vanligvis nøttene ute på feltet, ofte i forbindelse med innhøsting. Mekaniske skader og insektskader på nøttene gjør det lettere for muggsoppen å infisere nøttene.

Spesielt pistasjnøtter har vist seg kan inneholde aflatoksiner, spesielt pistasjnøtter fra Iran. 

Aflatoksin er vanlig også i fiken. Soppen infiserer gjerne frukten under innhøstingen. Fiken-aflatoksin har den spesielle egenskap at det fluoriserer, noe som benyttes til en kontrollmetode der fluoriserende fikener kan sorteres bort. Metoden virker bare på fiken som ikke har ligget i sollys, da fluorescensen avtar med sollys uten at aflatoksinene forsvinner.

I tropiske områder er mais en viktig kilde til aflatoksin. Spesielt ser maisen i Afrika ut til å være utsatt, men det kan også være betydelige konsentrasjoner av aflatoksin i mais fra Amerika og Asia. Bortsortering av synlig misfarget mais kan edusere humant inntak, men dette er ikke tilstrekkelig for å unngå eksponering. Betydelige mengder av aflatoksin er også påvist i lokalt produserte alkoholholdige drikkevarer som er basert på mais.

Tiltak

Det er innført grenseverdier for aflatoksiner i nøtter, frukter og korn beregnet på humant konsum, på 4 µg/kg for summen av aflatoksin B1, B2, G1 og G2. Innholdet av aflatoksin B1 ikke skal være høyere enn 2 µg/kg. Det er noe høyere grenseverdier for varer som skal bearbeides videre.

Aktuelle fagområder