Eikenøtter kan være giftige for dyr

Det meldes om flere hendelser av eikenøttforgiftning hos hest og drøvtyggere denne høsten. Høstens vindkuler fører til at umodne eikenøtter blåser ned fra trærne og blir tilgjengelige for dyrene. Forgiftningen skyldes tanniner som kan finnes i alle deler av eiketrærne, men i ekstra høye konsentrasjonen i unge blader om våren og i umodne nøtter om høsten. 

Eikeforgiftning er velkjent hos storfe, spesielt kalver og ungdyr som gjerne spiser eik og samtidig ser ut til å være ekstra sensitive. Hester kan også bli forgiftet av eikenøtter – spesielt når de er rikelig tilgjengelige og tilgangen på annet fôr er dårlig. Hos sau og geit er eikeforgiftning mer sjeldent.   

Inntak av eikenøtter resulterer ikke nødvendigvis i forgiftning. Mengden har selvsagt betydning, og den har sammenheng med tilgangen på annet godt fôr. Dessuten kan innholdet av aktive forbindelser variere.

Symptomer

De kliniske symptomene som kan vise seg først noen dager etter inntaket, begynner gjerne med redusert mageaktivitet, blod i urinen, nedsatt appetitt og drikkelyst, forstoppelse, og gjerne noe blod i den sparsomme avføringen, som senere kan gå over i diaré som ofte inneholder svart, metabolisert blod. Dyrene blir sløve, får oppblåst buk, ustø, stiv gange, nedsatt kroppstemperatur, bleke slimhinner og uregelmessig, langsom hjerterytme. Dødsfall kan inntre i krampeanfall. I en del tilfeller kan tilstanden vedvare og gi avmagring. Unge dyr kan likevel komme seg raskt etter sykdomsforløpet. I blodserum kan det ofte påvises forhøyet nivå av urea og kreatinin.  

 Kan skade mage-tarm, nyre og lever

Hos drøvtyggere spaltes en del tanniner ved hjelp av vommas mikroorganismer til fenolforbindelser som gallussyre og pyrogallol. Spaltningsproduktene antas å være medansvarlige sammen med tanninet garvesyre for giftvirkningen hos drøvtyggerne som først og fremt får toksiske skader i mage-tarm, nyrene og til dels også i leveren. Det kan se ut som at slik spaltning også skjer i stortarmen hos hest, og forgiftningsbildet hos hest ligner på det en ser hos drøvtyggere.

 

Eikenøtter i moderate mengder har vært brukt som fôr til griser og de ser ut til å like og tåle nøttene godt. Eikenøttforgiftning har imidlertid forekommet hos gris som har spist store mengder. Skadene hos enmagete dyr som gris er i mage-tarm og leveren.

  • Fakta om trær av eikeslekten

    Eikeslekten (Quercus) har store trær med grove grener og hard, fast ved. Bladene er avlange og lappet. Eiken blomstrer ved løvsprett. Hannraklene er lange og gulbrune. Hunnblomstene er enkeltvis eller få sammen. Nøttene er avlange, brune og sitter i en skålformet hams. I norsk flora regnes fire arter: sommereik, hybrideik med mellomformer, vintereik og rødeik. Den sistnevnte er innført prydtre som er frøspredd i skog. Ellers forekommer flere arter som er plantet som prydtrær her i landet.

Aksel Bernhoft

Seniorforsker, veterinær/toksikolog, fôrtrygghetsansvarlig
Mobilnr: +47 93266995
E-post: aksel.bernhoft@vetinst.no

Del artikkel