Selv om de alvorlige, smittsomme sykdommene er sjeldne hos tamrein i Norge, forekommer det sykdommer som kan ha stor betydning for både produksjon og dyrevelferd i den enkelte flokk, som smittsom øyebetennelse, nekrobasillose, pasteurellose og hjernemark. De hyppigst registrerte tapsårsakene i reindriften er rovdyr, ernæringssvikt og ulykker.

Det finnes omkring 215 000 tamrein i Norge, hvorav 75 % befinner seg i Troms og Finnmark, mens de resterende er noenlunde jevnt fordelt mellom Nordland, Trøndelag, Innlandet, og Tamreinlagene i Innlandet, Viken og Vestlandet. Med unntak av Tamreinlagene er all reindrift i Norge samisk.

Tamreinen er «semi-domestisert» og driftsformen er nomadisk, dvs. at reinen er frittgående store deler av året og flyttes mellom ulike årstidsbeiter. Reinen samles noen ganger i året for for eksempel flytting, slakting, kalvemerking og parasittbehandling og gjetes i varierende grad. Hvorvidt reinen fôres varierer mellom områder, men gjøres i økende grad over hele landet.

Siden reinens næringsinntak er basert på naturlig beite er den sårbar for klimaendringer som stadig oftere gir vanskelige beiteforhold på vinteren. Klimaendringer påvirker også forekomsten av vektorbårne infeksjoner som reinens hjernemark (Elaphostrongylus rangiferi), hvor økende sommertemperaturer gir økt smittepress i beite.

Veterinærinstituttet utfører obduksjoner og et bredt register av diagnostiske tjenester for å oppklare sjukdomsutbrudd hos tamrein.