Bremser er humleliknende fluer som gjennomfører sin larveutvikling i dyr, spesielt hjortevilt (elg, hjort, rein og rådyr). Hver dyreart har sine egne arter av brems, og her i landet er reinens svelgbrems (Cephenemyia trompe) og reinens hudbrems (Hypoderma tarandi) vanlige parasitter hos både tamrein og villrein. Det er ikke påvist egne bremser hos rådyr eller hjort i Norge, men reinens hudbrems er i sjeldne tilfeller funnet hos disse hjorteviltartene her i landet.
Smittestoff og smitteveier
Elgens svelgbrems (Cephenemyia ulrichii) ble første gang registrert i Pasvik i 1987, og frem til 2014 har den ikke vært påvist ellers i landet. Den er imidlertid vanlig forekommende hos elg i Finland, og blir sporadisk påvist hos elg i Sverige. Våren og sommeren 2014 påviste Veterinærinstituttet denne parasitten hos elg både i Trøndelag (Røros) og på Østlandet (Kongsvinger, Oslo) (bilde 1). Funnene tyder på at parasitten er under spredning hos elg her i landet.
Den voksne svelgbremsflua (bilde 2, illustrert med reinens svelgbremsflue) sprøyter levende, ca 1 mm lange såkalte førstestadiumslarver (L1) (bilde 3), inn i neseborene på elgen i løpet av ettersommeren. Larvene kryper bakover i nesehula mot svelget, hvor de huker seg fast i slimhinna.
I løpet av ettervinteren/våren skjer utviklingen til store, voksne, 3 - 4 cm lange såkalte tredjestadiumslarver (L3) (bilde 4) og på våren slipper larvene taket og kommer ut gjennom elgens nesebor (bilde 1).
Larvene graver seg ned i bakken, forpuppes og en ny generasjon svelgbremsfluer klekkes på sommeren.
Livssyklusen til reinens hudbrems ligner på svelgbremsen, men det flyvende stadiet legger egg i pelsen og larveutviklingen til voksne tredjestadiumslarver (L3) skjer under huden (bilde 5).
Sykdomstegn og diagnostikk
Svelgbremsens effekt på elgen er lite kartlagt, men hos reinen forårsaker flygende svelgbrems uro i flokken og fluktatferd om sommeren. Videre er nysing, hoderisting og stamping med bena beskrevet ved svelgbremsangrep hos rein. Det er grunn til å anta at elgen også vil vise avvikende atferd ved angrep av svelgbremsflua.
Flygende hudbrems forårsaker også uro i reinsflokken om sommeren, og det blir skader i huden ved utvikling til tredjestadiumslarver (bilde 5). Det kan også oppstå betennelse i hudlommene rundt bremselarvene.
Brems hos mennesker
Mennesker, og særlig barn, kan bli angrepet av reinens hudbrems på sommeren og det er i sjeldne tilfeller rapportert om hevelser i ansiktsregionen, særlig i pannen og ved øyet, når larvestadiet borer seg igjennom huden og forårsaker en betennelsesreaksjon.
Forekomst
Reinens svelgbrems og reinens hudbrems er vanlige parasitter hos både tamrein og villrein i hele landet. Elgens svelgbrems er nå påvist i Finnmark, Trøndelag og på Østlandet og er trolig under spredning.
Tiltak
Belastningen med bremsene kan forebygges med antiparasittære legemidler, men dette er ikke aktuelt for viltlevende hjortedyr.
Les mer om brems hos vilt
- Funn av svelgbrems hos elg i Sør-Norge (pdf)
Madslien, Knut; Handeland, Kjell; Hamnes, Inger Sofie; Ørmen, Øyvind. Norsk Veterinærtidsskrift, 2014 Volum 126 (6) s. 570-571 - Funn av svelgbrems hos elg i Sør-Norge (nettsak fra 2015)
- Pathological findings in completely emaciated carcasses (2007)