 |  |  |  |  |
Siste nytt
Her finner du opptak fra webinar om fôringsrelaterte sykdommer hos rein - del 2. Webinaret ble holdt - 3. mars 2026.
Her finner du opptak fra webinar om bukhule- og lymfemark hos rein. Det ble holdt 19. januar 2026.
To parasitter som smitter med blodsugende insekter – bukhulemark og lymfemark – har fått økt utbredelse i Fennoskandia og er nå påvist hos rein i Finnmark.
Klimaendringer med lengre og varmere somre gir bedre vilkår for smitte. Bukhulemark kan gi sykdom mens betydningen av lymfemark er fortsatt uklar. Bukhulemark kan behandles med ivermektin.
Første funn i Norge på flere tiår
Bukhulemark (Setaria tundra) ble i 2025 påvist på slakteri hos rein fra flere distrikter i Finnmark – for første gang i Norge siden 1970-tallet. Parasitten lever fritt i bukhulen hos hjortedyr, inkludert rein, og kan sees som 3-7 cm lange, hvite trådaktige marker. Lette infeksjoner gir ikke synlig sykdom på levende dyr og oppdages først ved slakt. Ved slakt sees væske i buken, samt buk- og leverhinnebetennelse i tillegg til parasittene. Ved alvorlig infeksjon sees rein med sid buk, tørr, rufsete og dårlig vinterpels, og redusert kondisjon. Kalver blir mer påvirkede enn voksne.
Lymfemark (Rumenfilaria andersoni) ble i 2024 for første gang funnet hos rein i Norge, i Øst-Finnmark. Parasitten lever i lymfekarene rundt vomma, men hvilken betydning den har for reinens helse er fortsatt uklart.
Klimaendringer øker risikoen
Begge parasittene har en livssyklus som involverer hjortedyr og blodsugende insekter, som mygg. Når mygg suger blod fra en infisert rein, tar den med seg umodne larvestadier som utvikles videre i insektet før de kan smitte nye dyr. Utviklingen i myggen går raskere jo varmere det er, og lange, varme somre gir både mer mygg og lengre smitteperiode. Dermed øker risikoen for sykdom hos hjortedyr.
Bukhulemark kan behandles med ivermektin
Bukhulemark, som er den av disse parasittene som gir mest sykdom, kan behandles med en injeksjon med ivermektin på samme måte som mange allerede behandler mot brems. Behandlingen må gjøres etter at myggen har sluttet å fly, ellers kan reinen bli smittet på nytt etter omtrent 2 uker. Det er viktig å huske at dyra ikke kan slaktes før det har gått min. 28 døgn etter en injeksjon med ivermektin. Behandlingen har liten effekt mot lymfemark.
Forrige uke hadde Reinhelsetjenesten gleden av å tilbringe en hel dag med undervisning for 4. års studenter ved NMBU Veterinærhøgskolen. Selv om det ikke var en del av den obligatoriske undervisningen, var oppmøtet imponerende – hele dagen.
Vi ble varmt tatt imot av førsteamanuensis Camilla Kielland og undervisningsleder Lisbeth Hektoen, samt instituttleder Maria Stokstad – tusen takk for det.
At Reindriftsskolen, representert ved Oddbjørg Hætta Sara og Karen Inga Kemi, kunne bidra, ble en stor suksess. Dette ga oss en verdifull mulighet til å fremme kunnskap om reindrift og reindriftssamisk kultur blant fremtidens veterinærer. Torill Mørk og Line Olsen presenterte flere aspekter av reinens biologi og -helse til våre fremtidige veterinærer på en interessant og praktisk måte.
Vi har fått fine tilbakemeldinger fra studentene og håper på invitasjon neste år – kanskje til to dager?
Takk til alle som deltok og bidro til en lærerik og engasjerende dag!
Munn- og klauvsjuke (MKS) er ein svært smittsam virussjukdom som råkar klauvdyr, særleg drøvtyggjarar og grisar.
MKS er ein liste 1-sjukdom, og førekomst av eller mistanke om MKS skal straks rapporterast til Mattilsynet.
Artikkelen er skrevet av: Ingebjørg H. Nymo, Rebecca K. Davidson, Torill Mørk, Line Olsen (Veterinærinstituttet/Reinhelsetjenesten), Bjørn Spilsberg, Cathrine Arnason Bøe, Faisal Suhel, Øivind Øines (Veterinærinstituttet). Morten Tryland (Høgskolen i Innlandet). Javier Sanchez Romano, Hans Lian, Renate Thorvaldsen, Hans Arne Solvang, Lars Folkow (UiT - Norges Arktiske Universitet). Ulrika Rockström (Gård & Djurhälsan, Sverige).
Siden 2017 er det blitt observert rein med sår og skorper rundt øyne og/eller kjønnsorgan i Norge og Sverige. Årsaken til sykdommen var ikke kjent før sent i 2023 da det ble påvist «reinkoppevirus» i prøvemateriale fra utbruddene. Dette er første gang viruset er påvist i Europa.
Les hele artikkelen ved å klikke på bildet under. Saken er på side 22-23.
Viruset med det foreløpige navnet «reinkoppevirus» er for første gang påvist i Norge. Smittede dyr kan få sår og skorper rundt øyne og kjønnsorgan (reinkopper).
Det er foreløpig relativt liten oversikt over utbredelsen av både viruset og sykdommen. Høsten 2022 opplevde en mindre flokk i Troms et utbrudd som i ettertid har vist seg å skyldes «reinkoppevirus». Denne flokken hadde svært lite kontakt med andre dyr. Dette er så langt det eneste utbruddet beskrevet i Norge, men bildemateriale fra andre norske flokker tyder på at sykdommen forekommer også andre steder.
Rein og sau beiter ofte i samme områder. Det er påvist svært lite smitte av sykdom mellom sau og rein, men den kan forekomme.
Du kan lese mer om dette her: Fakta-ark - Smitte mellom rein og sau.
Her finner dere opptak fra webinaret: Skrantesjuke (CWD) - nytt om forskning, overvåkning og beredskap. Det ble holdt 20. mars 2024.
Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund har godkjent Reindriftsavtalen for 2024/2025. Det betyr at Reinhelsetjenesten kan etableres som en permanent ordning.
Se tidligere nyheter