Hjernemark (Elaphostrongylose)

Elaphostrongylose er sykdom i sentralnervesystemet forårsaket av infeksjon med parasitten Elaphostrongylus rangiferi, reinens hjernemark. Parasitten er en nematode med en to-verts syklus og er utbredt hos tamrein i Norge.

Parasitten har en indirekte livssyklus og er avhengig av mellomvert for å kunne fullføre livssyklus og opptre som parasitt hos endeverten som er rein. Ulike snegler fungerer som mellomvert og reinen får i seg disse ved beiting på sommer/høst (Figur 1 - trykk på bildet for større versjon).

Smittestoff og smitteveier

Når sneglene fordøyes frigjøres larvene i fordøyelseskanalen hvor de borer seg inn i veggen og over i små vener. Deretter følger de blodstrømmen og spres rundt i kroppen. Mange av larvene går til grunne men de som kommer seg til sentralnervesystemet (CNS) utvikles videre her til voksen, kjønnsmoden mark. I denne utviklingsperioden kan larven finnes både i hjerne og ryggmarg (oftest mellom de to innerste hjernehinner, også i hjernevev). Den kjønnsmodne ormen vandrer så ut fra CNS via spinalnervene og slår seg ned mellom muskler, på muskelhinner. Her kan de leve i flere år. Hunnormene legger egg i små vener og eggene føres til lungene hvor de fester seg og stanser i lungekapillærene. Eggene klekkes til larver (L1) i lungene, hostes opp, svelges og føres ut med avføring.

Utvikling fra smitte til larveutskillelse i avføring er 4-4,5 måneder. Larvene kan leve lenge i avføring og tåler frysing godt. Snegler infiseres ved at larvene borer seg inn i dem. I sneglen utvikles larven til smittsomme stadier (L3) i løpet av 2 uker-3 måneder, avhengig av utetemperatur.

Det er når larver og voksne ormer oppholder seg i CNS man kan se sykdom hos reinen. Symptomer opptrer fra 4-8 uker etter infeksjon.

Sykdomstegn og diagnostikk

Typiske symptomer er ustøhet, ataksi/sjangling, eventuelt lammelser i bakparten. Mer uspesifikke symptomer som slapphet, apati, redusert syn, unormal kroppsholdning/hodeholdning m.m. kan også forekomme. Alvorlighetsgrad av kliniske symptomer er smittedoseavhengig. De fleste infeksjoner er sannsynligvis lette og uten eller med milde symptomer. 

Diagnostikk
Kliniske symptomer er den viktigste måten å stille diagnosen på levende dyr. Påvisning av larver i avføring er ikke tilstrekkelig da det er vanlig å finne også hos dyr uten symptomer. Obduksjon og undersøkelse av hjerne og ryggmarg er eneste sikre måte å stille diagnosen på døde dyr.

Differensialdiagnoser
Skader eller infeksjoner i rygg/ryggmarg. Listeriose (meningoencephalitt) kan gi liknende symptomer hos sau og geit.

Forekomst

Parasitten er svært utbredt på rein, men rapporter om sykdom er relativt sjeldne.

Både sau og geit kan smittes ved beiting i områder med rein. Parasitten fullfører ikke syklus, men vandrer i CNS og kan gi lignende sykdom som hos rein. Geit er spesielt utsatt for utvikling av sykdom mens sau virker å ha mer effektiv immunitet mot parasitten.

Forekomsten øker etter varme somre. 

Tiltak

Det er ingen effektiv behandling av klinisk syke dyr. Forebyggende behandling ved antiparasittmidler vil bare være effektivt på larver/ormer utenfor CNS, men dette er ikke godt dokumentert.

Aktuelle artikler

Josefsen TJ, Handeland K. Reinens hjernemark (Elaphostrongylus rangiferi) – livssyklus og veterinærmedisinske aspekter. 2014. NVT, temanummer Helse og velferd hos rein.

Dyr

Aktuelle fagområder