Fugleinfluensa påvist hos en ny kortnebbgås i Rogaland

Den 1. desember varslet Veterinærinstituttet Mattilsynet om påvist fugleinfluensa hos en ny smittet kortnebbgås i Klepp kommune i Rogaland. Fuglen var felt under jakt og viste ingen kliniske symptomer på sykdom. Dette er den andre fuglen med påvist høypatogent aviært influensavirus (HPAI), subtype H5N8, etter at en annen kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) ble funnet syk i Sandnes i Rogaland 27. november. Dette var da det første tilfellet av HPAI i Norge.

Veterinærinstituttet vurderer smitten hos de to positive kortnebbgjessene til å være en del av et større utbrudd blant villfugl, og Veterinærinstituttet vurderer at det er viktig å overvåke situasjonen. Veterinærinstituttet har per mandag undersøkt 20 prøver fra villfugl fra Rogaland.

Veterinærinstituttet følger opp med videre analyser av virusets opphav, og har tett dialog med ornitologiske miljøer, for å kunne gi Mattilsynet best mulige råd i sykdomshåndteringen.

Her kan du lese mer om den første påvisningen av HPAI hos kortnebbgås.

Kortnebbgåsa i videoen under ble observert med kliniske tegn på sykdom i Sandnes kommune i Rogaland, og omkom senere naturlig. Prøver fra fuglen analysert ved Veterinærinstituttet 27. november 2020 påviste det første tilfellet av høypatogen aviær influensa i Norge noensinne. Video: Privat. 

Meld fra til Mattilsynet

Veterinærinstituttet anbefaler at publikum som oppdager svekkede eller døde viltlevende ender, gjess, svaner, vadefugler, måker og rovfugl, er varsom med kontakt med disse. Meld straks fra til Mattilsynet på telefon 22400000, slik at de kan ta ut prøver fra fuglene.

Det er ikke påvist smitte overført til mennesker av H5N8 i Europa, og risikoen for slik smitte vurderes av Folkehelseinstituttet som svært lav.

Aviær influensa (fugleinfluensa) hos villfugl

Aviær influensa (AI, fugleinfluensa) forårsakes av influensa A-virus. Virusene er svært smittsomme, ekstremt variable og vidt utbredt hos fugler. Ville fugler med tilknytning til vann, som ender, gjess, svaner, vadefugler og måker, utgjør et naturlig reservoar for forskjellige subtyper av lavpatogene influensa A virus. Virusbærende villfugler utvikler normalt ikke klinisk sykdom, men skiller ut store mengder virus med avføringen.

Risiko for smitte til fjørfe

Hos domestisert fjørfe forårsaker infeksjon med influensa A-virus to hovedformer for sykdom, karakterisert ved henholdsvis høy og lav evne til å fremkalle sykdom (patogenitet). De fleste lavpatogene AI (LPAI)-virus gir lite eller ingen sykdom hos fjørfe, men LPAI-stammer av subtypen H5 og H7 har et potensiale til å endre seg til høypatogene AI (HPAI)-virus etter at de har etablert seg i fjørfeflokker.

HPAI-virus kan forårsake alvorlig og svært smittsom sykdom hos fjørfe og fugler i fangenskap. Dødeligheten i fjørfeflokker kan i enkelte tilfeller være på over 90 prosent. Alle epidemier med HPAI som er kjent så langt, har vært forårsaket av influensa A subtypene H5 eller H7. LPAI har blitt påvist flere ganger hos villfugl i Norge.

Det er viktig å hindre at viruset kommer inn i kommersielle fjørfehold eller hobbyfjørfe hvor det kan gi alvorlig sykdom og død hos fuglene. Norge er fri for andre former for influensa hos andre produksjonsdyr unntatt influensa A(H1N1) hos svin.

Nettmelding fra Mattilsynet 2. desember 2020

Del artikkel