Fugleinfluensa påvist hos flere villfugler på Østlandet

Den 23. mars varslet Veterinærinstituttet Mattilsynet om mistanke om fugleinfluensa hos flere villfugler på Østlandet. Flere syke og døde villfugler er den siste tiden observert ved Østensjøvannet i Oslo kommune og ved Holmenskjæret i Asker kommune. Høypatogent fugleinfluensavirus (HPAI) subtype H5N8 ble 24. mars bekrefta hos ei kanadagås og ei knoppsvane fra disse områdene.

Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) er også påvist hos ei kanadagås fra Indre Østfold kommune. Tidligere i mars påviste Veterinærinstituttet HPAI hos ei kanadagås fra Sarpsborg kommune. Ved funn av syke eller døde villfugler oppfordrer Veterinærinstituttet publikum til straks å ta kontakt med Mattilsynet.

Fugleinfluensaen som er funnet er først og fremst en risiko for fugler. Risikoen for smitte til mennesker vurderes av Folkehelseinstituttet som svært lav.

For fjørfebesetninger er det nå ekstra viktig å ha høyt fokus på smittevern, og lav terskel for å kontakte Mattilsynet, og å undersøke for fugleinfluensa ved økt dødelighet, dropp i eggproduksjon og nedsatt fôr- og vannopptak.

Omfattende undersøkelser

Veterinærinstituttet har per 24. mars 2021 undersøkt om lag 450 prøver for influensavirus gjennom passiv overvåking av villfugler og mistanker hos høns siden den første påvisninga av HPAI i Norge i november 2020. I tillegg ble omkring 500 prøver fra jakt og fuglemerking undersøkt i overvåkings- og kontrollprogrammet (OK-programmet) for villfugl høsten 2020.

Totalt er det påvist 34 tilfeller av HPAI i Norge. Påvisningene er fra fylkene Rogaland (16), Vestland (12), Viken (3), Oslo (1) og Agder (2).

Påvisningene hos villfuglene i Oslo-regionen viser at utbruddet med fugleinfluensa dessverre fremdeles pågår. Vårtrekket av villfugl medfører økt risiko.

Europa 

Fugleinfluensautbruddet i Europa får stadig større geografisk utbredelse, og i utbruddet er det nå seks subtyper av HPAI som sirkulerer. Disse er, sortert etter hyppighet; H5N8, H5N3, H5N5, H5N1, H5N4 og H5N2. Over 80 prosent av påvisningene er H5N8.

Vårtrekket medfører økt risiko

Vårtrekket av villfugl er i gang, og dette øker risikoen for introduksjon av ny smitte til Norge. Knoppsvane (Cygnus olor), hvitkinngås (Branta leucopsis) og grågås (Anser anser) er de tre artene med flest påviste tilfeller av HPAI i utbruddet i Europa så langt, men det finnes en lang rekke villfugler som potensielt kan ta med seg smitte til Norge.

Portforbud for hele landet

Direkte kontakt med smittede fugler, eller kontakt med avføring fra disse, er ansett som den viktigste smitteveien for fugleinfluensa. Forbudet mot å holde fjørfe utendørs (portforbudet) innebærer blant annet at alt hold av fugl og fjørfe skal være under tak. Dette er et av de viktigste virkemiddel vi har for å hindre smitte av fugleinfluensa fra ville fugler til hold av fugl og fjørfe.

Portforbudet gjelder både for hold av hobbyfjørfe og fjørfe.

Les mer på Mattilsynets hjemmesider.

Meld fra til Mattilsynet

For å kunne si noe om utbredelsen av HPAI-smitten i Norge, og dermed risiko for introduksjon til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap, er det viktig å få inn prøver fra ville fugler.

Veterinærinstituttet anbefaler at publikum, som oppdager svekkede eller døde viltlevende ender, gjess, svaner, vadefugler, måker og rovfugl, er varsom med kontakt med disse. Meld fra til Mattilsynet på telefon 22 40 00 00, slik at de kan vurdere å ta ut prøver fra fuglene.

HPAI er nå påvist i store deler av Sør-Norge, men Trøndelag er også risikoområder for HPAI med tanke på forestående fugletrekk og stor fjørfepopulasjon.

Det er derfor spesielt viktig at det fremover blir meldt fra om syke og døde fugler fra Trøndelag, slik at disse kan prøvetas og sendes inn for analyse.

Del artikkel