Kameldyr

Generelt er helsestatusen til kameldyr i Norge god. Import av levende dyr er imidlertid en risiko for introduksjon av uønskede smittestoffer som kan smitte videre til drøvtyggerpopulasjoner.

Kameldyr omfatter de søramerikanske artene alpakka, lama, vikunja og guanako samt dromedar og topuklet kamel i den «gamle verden».

Fra tusenårsskiftet har interessen for og bestanden av lama og alpakka vært økende i Norge som i resten av Europa, og de siste årene har særlig interessen for alpakka vært stor.

Risiko ved import

Dyra importeres fra flere verdensdeler, også fra land med en langt dårligere smittestatus i dyrepopulasjonene enn den vi har i Norge. Mange av infeksjonene og parasittene som rammer storfe og småfe, kan også ramme kamelider og omvendt. Det er derfor en risiko for introduksjon av uønskede smittestoff ved levende import av kameldyr. Kontakten med småfe og storfe gir muligheter for at slik smitte kan spre seg i drøvtyggerpopulasjonene.

I 2015 ble paratuberkulosebakterien Mycobacteriumavium subspecies paratuberculosis for første gang påvist i avføringsprøver fra alpakka i to besetninger. De to dyrene som testet positivt, hadde begge en lavgradig infeksjon som ikke kunne gjenfinnes ved seinere undersøkelser av dyra. Begge dyrene var importerte alpakka eldre enn 7 år, men det er ikke avklart om de er blitt smitta før import eller i Norge. Paratuberkulose er en liste 2-sykdom.

Alle overvåkingsprogrammer

Det finnes ingen oversikt over antall kamelider, men i dag antas det å være 3000 - 4000 alpakka, et betydelig lavere antall lama og ca. tre kameler her i landet fordelt på ca. 300 dyrehold (dyreparker ikke inkludert).

I Norge finnes det en forening for alpakkaeiere (Den Norske Alpakkaforening) med over 200 medlemmer og en forening for alle kamelideiere (Norsk Kamelidforening) med ca. 60 medlemmer.

Veterinærinstituttet utfører obduksjoner og andre diagnostiske tjenester for å oppklare sjukdomsutbrudd. I tidsrommet 2010-2023 er det kommet inn nesten 200 alpakkaer og lamaer til obduksjon.

Ved obduksjon av aborterte fostre og dødfødte er det ikke påvist infeksiøse årsaker.
Hos levende fødte dyr som døde i første leveuke, var fødselskomplikasjoner, lav fødselsvekt, mangelfull tilgang på råmjølk/mjølk og bakterieinfeksjoner viktigste og mest sannsynlige dødsårsaker.
Hos dyr eldre enn en uke ble mage-tarmparasitter og mangler ved fôring funnet som viktigste og mest sannsynlige dødsårsaker på avmagrede dyr, mens hjertesvikt, forgiftning, bakterieinfeksjoner og skjelettskader dominerte på dyr i normal ernæringstilstand.

I 2015 ble paratuberkulosebakterien Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis (MAP) påvist i avføringsprøver fra alpakkaer i to besetninger. Omfattende oppfølgende undersøkelser etter de to påvisningene samt i OK-programmet i 2015 - 2023 har ikke ført til nye funn av bakterien hos kameldyr.

I januar 2015 ble skabbmidden Psoroptes ovis påvist i øreskrap fra en ung alpakka med ørebetennelse. Undersøkelsene som er gjennomført i 2015 -2023 viser at P. ovis finnes hos lama og alpakka i Norge og funnene indikerer at den finnes i under 10 % av kamelidebesetningene.