Helseovervåkingsprogrammet for vilt

Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP) skaffer oversikt over og kunnskap om helsetilstanden i norske viltbestander.

Ved å kartlegge og overvåke ulike sykdommer hos viltlevende dyr dokumenterer programmet helsestatus i viltpopulasjonene. ViltHOP oppklarer årsak til sykdom hos enkeltindivider og fanger opp økt sykdomsforekomst eller dødelighet i lokale bestander. ViltHOP arbeider også med smittsomme sykdommer som kan overføres mellom vilt og husdyr, og sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker (zoonoser).

Mål for ViltHOP

ViltHOP er en ressurs til nytte for viltforvaltningen, samt veterinær-og helsemyndighetene. Hovedmålet er å bidra til optimal bestandsforvaltning og sykdomsberedskap. Den faglige ledelsen og sekretariatet er ved Veterinærinstituttet, Oslo/Ås og programmet finansieres av Miljødirektoratet. 

Kunnskapen fra ViltHOP genereres gjennom fire landsdekkende hovedaktiviteter

  • Sykdomsdiagnostikk på innsendt materiale

    Ved observasjon av sykdom og dødelighet hos hjortevilt er det viktig at kommunal viltforvaltning, SNO og annet feltpersonal kontakter HOP-sekretariatet (se kontaktinfo nederst på denne siden).

    Dette er særlig viktig ved mistanke om smittsom sykdom, slik at disse kan diagnostiseres så tidlig som mulig. I slike tilfeller skal også Mattilsynet varsles. Tidlig diagnostisering krever at aktuelle avlivede / døde dyr undersøkes av veterinær i felt eller sendes inn for laboratorieundersøkelse.

    Veterinærinstituttet undersøker materiale (kadaver, organ, mm.) fra viltlevende hjortedyr og moskus for å påvise årsak til sykdom. Kostnader ved obduksjon og laboratorieundersøkelser dekkes av Veterinærinstituttet, mens fraktkostnader må dekkes av innsender. Innsending av helt kadaver gir best grunnlag for å stille korrekt diagnose.

    Ta kontakt med Veterinærinstituttet Oslo før inntransport til laboratoriet, slik at man sikrer at materialet er egnet for undersøkelse.

  • Web-basert overvåking av helsestatus i populasjonene via Hjorteviltregisteret

    Digital landsdekkende registrering av sykt, dødt eller skadd hjortevilt er en integrert del av fallviltregistreringen i Hjorteviltregisteret.

    Registreringen gjøres på samme måte som for trafikkdrepte dyr, men forskjellig ved at man i slike tilfeller fyller ut eventuelle tegn på sykdom eller skade, observasjoner av det levende dyret og på funnstedet. Også dyrets kondisjon og hvem som har undersøkt det fylles ut.

    Registreringene i denne databasen er tilgjengelige for alle gjennom kart-løsningen i Fallviltregisteret. Slik kan man følge med på om det observeres unormalt mye dødelighet og/eller sykdom og eventuelt komme tidlig i gang med oppfølgende undersøkelser. Man får også mulighet til å sammenlikne ulike år og dermed vurdere effekt av faktorer som kan påvirke vilthelsen (klima, vegetasjonsendringer, introduksjon av smittestoffer eller forvaltningstiltak).

  • Systematiske innsamlinger og undersøkelser av blodprøver og vevsmateriale - HOP-banken

    HOP-banken er en nasjonal blod-, serum- og vevsbank for hjortedyr og moskus som er lokalisert ved Veterinærinstituttet Oslo. Det gjøres systematiske innsamlinger, først og fremst i forbindelse med jakt.

    Fra moskus på Dovrefjell samles det rutinemessig inn prøver av dyr som finnes døde eller avlives. Alt hjortevilt som Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å immobilisere, skal prøvetas (serum), og prøvene skal sendes til HOP-banken ved Veterinærinstituttet. HOP-banken inneholder allerede flere tusen prøver som kan brukes til å kartlegge utbredelsen av sjukdommer og endringer i dette sett i sammenheng med endringer i naturen.

  • Forskning

    Forskningsinnsatsen i HOP omfatter mange ulike problemstillinger knyttet til infeksjoner, parasitter, forgiftninger og ernæring hos hjortedyr og moskus. Nærmere omtale av denne virksomheten finnes i HOP årsrapportene og under rapporter. Du finner også kobling til relevante rapporter og forskningsprosjekter nederst på vilt-siden

2018: 20 år med helseovervåking av hjortevilt og moskus (HOP)

I forbindelse med 20 års drift av HOP holdt Veterinærinstituttet jubileumsseminar i mai 2018. Du kan laste ned foredrag fra seminaret her, samt se en introvideo under. 

2020: Utvidelse av vilthelseovervåkingen

De siste årene har det blitt påvist flere alvorlige sykdommer hos norsk vilt. Skrantesyke (CWD) hos villrein, hjort og elg er kanskje mest kjent, men også hos andre arter enn hjortevilt er det påvist alvorlige, smittsomme sykdommer. Flaggermusrabies ble for første gang påvist i Norge i 2015 og i 2019 var det rekordmange tilfeller av harepest (tularemi) i landet vårt. Disse sykdommene er to eksempler på viltsykdommer som kan smitte oss mennesker, kalt zoonoser.

Miljødirektoratet ønsket derfor at Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) skulle omfatte flere viltarter fra 2020, og skiftet navn til ViltHOP. Sykdommer hos hare vil få et spesielt fokus, men også relevante sykdommer hos flaggermus og rovdyr vil bli prioritert i ViltHOP de nærmeste årene.

Årlige overvåkingsrapporter

→ Her finner du overvåkningsrapporter fra HOP

Her finner du oversikt over alle sykdom og agens aktuelt for vilthelse, alternativt kan du klikke på dyrgruppene under for nærmere informasjon om aktuelle sykdommer for de respektive dyregruppene.

Hjortevilt

De norske hjorteviltbestandene (villrein, hjort, elg og rådyr) er viktige å bevare på og de utgjør en viktig ressurs i form av kjøtt. Norge har i tillegg et særskilt ansvar for å ta vare på den norske villreinen, som utgjør de siste livskraftige bestandene av den opprinnelige ville fjellreinen i Europa. I 1998 startet derfor Veterinærinstituttet opp Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP), som et prøveprosjekt på oppdrag fra Miljødirektoratet. Fra 2001 ble programmet permanent, og i 2004 ble også moskusstammen på Dovrefjell inkludert i helseovervåkingen.

Årshjul for hjorteviltsykdommer

Årshjulet viser de mest aktuelle hjorteviltsykdommene for de ulike sesongene, og for hvilke arter de er mest aktuelle.

Les mer om de mest aktuelle sykdommene for denne sesongen
Fotråte |  Lungebetennelse |  Ondartet katarrfeberKoldbrann på føtter og ører

Her finner du oversikt over alle sykdom og agens aktuelt for vilthelse

DNA-banken for oppdrettshjort

Miljødirektoratet har opprettet en DNA-bank for oppdrettshjort. Banken er lagt til HOP-sekretariatet ved Veterinærinstituttet i Oslo. Prøver (EDTA-blod) skal tas fra hjort som blir fanget inn og satt i oppdrett, og fra individer som allerede står i oppdrett, dersom disse prøvetas av andre årsaker.

Andre aktuelle ressurser

Hjorteviltportalen
Portalen for alt om elg, hjort, villrein og rådyr. Hjorteviltportalen er Norges overbyggende og samlende nettsted om hjortevilt.

Portalen eies av Miljødirektoratet, og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hjorteviltregisteret
Hjorteviltregisteret er en nasjonal database som ivaretar data fra jakt på hjortevilt og bever, samt opplysninger om fallvilt av utvalgte arter.

Dyr