Utvider helseovervåkingen av vilt fra 2020 - ViltHOP

Det er økende fokus på sykdommer hos viltlevende dyr, både nasjonalt og internasjonalt da disse kan ha stor betydning for bestandene. Enkelte sykdommer kan smitte også oss mennesker. Miljødirektoratet ønsker derfor at Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) skal omfatte flere viltarter fra 2020.

 Fra og med 2020 endres derfor navnet til Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP).

De siste årene har det blitt påvist flere alvorlige sykdommer hos norsk vilt. Skrantesyke (CWD) hos villrein, hjort og elg er kanskje mest kjent, men også hos andre arter enn hjortevilt er det påvist alvorlige, smittsomme sykdommer. Flaggermusrabies ble for første gang påvist i Norge i 2015 og i 2019 var det rekordmange tilfeller av harepest (tularemi) i landet vårt.

Pågående vilthelseovervåking ved Veterinærinstituttet

Diagnostikk og sykdomsutredning av alvorlige smittsomme sykdommer, hos både husdyr og vilt, har alltid vært Veterinærinstituttets oppgave, og dette vil fortsette som tidligere.

På oppdrag fra Mattilsynet driver instituttet flere overvåkings- og kontrollprogrammer for sykdommer hos vilt. Dette omfatter skrantesjuke hos hjortedyr, revens dvergbendelmark (Echinococcus multilocularis) hos rødrev og ulv, fugleinfluensa hos villfugl (aviær influensa) og viktige virussykdommer hos villsvin.

På oppdrag fra Miljødirektoratet driver instituttet Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt og moskus og Fallviltundersøkelser – freda arter 

Utvidet vilthelseovervåking fra 2020

Miljødirektoratet ønsker for perioden 2020-2022 at helseovervåkingen skal omfatte flere viltarter.  Overvåkingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) endres derfor til Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP).

 Hovedmålet med ViltHOP er kartlegging og overvåking av ulike sykdommer i viltbestandene, samt oppklare årsak til sykdom hos enkeltindivider. Programmet skal også fange opp økt sykdomsforekomst eller dødelighet i lokale bestander, samt kontinuerlig arbeide med problemstillinger knyttet til overføring av smittsomme sykdommer. Slik overføring av smittestoffer kan skje mellom viltartene eller mellom husdyr og vilt, samt fra dyr til menneske.

Økt fokus på sykdommer hos hare

- Utvidelsen rettes primært mot kroniske og/eller komplekse helseproblemer hos viltarter som mistenkes å ha bestandsregulerende effekter, sier seniorrådgiver Erik Lund ved viltseksjonen i Miljødirektoratet.

- I ViltHOP skal det etableres et sterkere fokus på skogshare (Lepus timidus). Hare står i en særstilling blant viltartene ved å være spesielt følsom for flere ulike smittsomme sykdommer, hvorav enkelte av disse også har et zoonotisk potensial, dvs. kan smitte mellom dyr og menneske. Konsekvensene for skogsharens helse av et stadig større antall sørharer (Lepus europaeus) er foreløpig ukjent, sier Lund.  


Knut Madslien, fagansvarlig vilthelse, forteller at Veterinærinstituttet har jobbet lenge for en utvidelse av helseovervåkingen av vilt

- Når HOP nå endres til å omfatte flere viltarter er vi kommet ett stykke på vei. Vi har de senere årene erfart at kunnskap om helsetilstanden til vilt er viktig rent beredskapsmessig mot alvorlige smittsomme sykdommer. Videre er kunnskap om forekomst og utbredelse av mindre alvorlige sykdommer også viktig for forvaltningen av viltbestander over hele landet, forteller han. Madslien understreker at hjorteviltet og moskus fortsatt vil ha hovedfokus i det nye programmet.

Samarbeid med programmet for bestandsovervåking for hjortevilt

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har siden 1991 driftet bestands-overvåkingsprogrammet for hjortevilt på oppdrag fra Miljødirektoratet. Deler av dette programmet ligger nært opp til noe av den aktivitet som omfattes av ViltHOP ved Veterinærinstituttet.

Veterinærinstituttet og NINA vil samarbeide tettere i tiden fremover, og vil på den måten, samlet sett, kunne gi forvaltningsmyndighetene bedre kunnskap om de norske viltbestandene.

Turid Vikøren

Vilthelseansvarleg / Veterinær
Mobilnr: +47 91648742
E-post: turid.vikoren@vetinst.no

Knut Madslien

Vilthelseansvarlig
Mobilnr: +47 91736909
E-post: knut.madslien@vetinst.no

Jørn Våge

Seniorforsker vilthelse, skrantesyke/CWD-koordinator
Mobilnr: +47 93413615
E-post: Jorn.Vage@vetinst.no

Del artikkel