Smittestoff og smitteveier
Mjøldrøye (Claviceps purpurea) er en sopp som snylter på fruktemnene til ulike gress- og kornslag. Den finnes over hele landet. Om høsten danner soppen et overvintringsorgan (sklerotium) som sees som mørke, avlange legemer som stikker ut av aksene (bilde 2).
Vi har også en egen side med faktainformasjon om smittestoffet mjøldrøye.
Sykdomstegn og diagnostikk
Sklerotiene inneholder ulike giftstoffer (alkaloider) som blant annet fører til sammentrekning/skade på blodkarene. Dersom giftpåvirkningen er langvarig (kronisk forgiftning), kan dette utløse koldbrann og amputasjon av perifere kroppsdeler som bein og ører (bilde 1 og 3).
Dyrene forgiftes trolig på ettersommeren/høsten ved beiting av gressaks som inneholder sklerotier (bilde 2).
Kalver og åringer ser ut til å være hyppigst affisert og årsaken kan være at voksne dyr har utviklet avgiftningsmekanismer som følge av tidligere eksponering for giftstoffene.
Tilstanden er vanskelig å diagnostisere og kan lett forveksles med mekanisk skade. Dessuten oppdages dyrene gjerne i et seinstadium, dvs. mange uker eller flere måneder etter at giftpåvirkningen har funnet sted. Diagnosen lar seg følgelig ikke bekrefte gjennom påvisning av giftstoffer i dyrenes kroppsvev og blir en sannsynlighetsdiagnose. Sykdommen er hovedsakelig påvist hos elg, men også hos rådyr.
Forekomst
De diagnostiserte tilfellene på Veterinærinstituttet har vært hos elg langs kysten, med tyngdepunkt på Nord-Vestlandet. At majoriteten av dyrene stammet fra denne delen av landet, som i tillegg har små populasjoner av elg, har trolig sammenheng med et gunstig klima (fuktig) for soppen.
Les mer om koldbrann hos elg
- Tilfeller av sannsynlig mjødrøyeforgiftning hos elg (pdf)
Handeland K, Vikøren T. Hjorteviltet 2005, s 36-37 - Presumptive gangrenous ergotism in free-living moose and a roe deer (pdf)
Handeland K, Vikøren T. Journal of Wildlife Diseases, 41 (3), 2005, s 636-642