Diaré hos rådyr

Veterinærinstituttet har undersøkt slike rådyr over flere år uten å finne årsaken til problemet.  Resultatene kan tyde på at tilstanden  ikke skyldes én enkel årsak, men kanskje et samspill mellom flere ulike faktorer. Samtidig er det viktig å være klar over at diaré hos rådyr også kan skyldes en rekke andre sykdommer eller belastninger.

Hva vet vi om kronisk rådyrdiaré? Syndromet kjennetegnes ved langvarig diaré, avmagring og gradvis svekkelse av dyret over tid (Bilde 1). Typiske dyr er svært magre og virker avkreftet, har ofte rufsete pels og er tilgriset med avføring bak på lårene.

Veterinærinstituttet har siden 2015 undersøkt rådyr med kronisk diaré gjennom Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP).  Undersøkelsene gjort i Norge og andre europeiske land har så langt ikke identifisert noe spesifikt smittestoff (virus, bakterie, sopp eller parasitt) eller noen annen enkeltfaktor som forklarer sykdommen.  Tilstanden ser heller ikke ut til å være en klassisk smittsom sykdom, da det ofte bare er enkeltindivider i en flokk som ser ut til å bli syke. Men samtidig ser vi at tilstanden har spredt seg på samme måte som smittsomme sykdommer. Forskningen retter derfor i økende grad oppmerksomheten mot samspillet mellom flere faktorer, blant annet ernæring, miljø, bestandsforhold, vomfunksjon og sammensetning av mikroorganismer i tarm og vom.

Veterinærinstituttet gjennomfører nå et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Sørøst-Norge og fallviltgruppene i Moss og Råde som undersøker om kronisk rådyrdiaré uten kjent årsak kan være knyttet til endringer i tarmfloraen, forstyrrelser i vommiljøet eller smittestoff som ikke blir fanget opp ved vanlig diagnostikk. Vi samarbeider med forskningsmiljøer i Sverige og Danmark som arbeider ut ifra andre teorier og med andre metoder.

Diaré er et sykdomstegn, ikke en diagnose

Diaré hos rådyr kan ha mange årsaker. Selv om kronisk rådyrdiaré har fått mye oppmerksomhet de siste årene, er det viktig å huske at diaré er et generelt sykdomstegn som kan oppstå ved mange forskjellige tilstander.

Mulige årsaker inkluderer høye belastninger av mage- og tarmparasitter, brå fôrskifter eller feil fôring, fordøyelsesforstyrrelser, bakterielle eller virale infeksjoner og forgiftninger. Diaré kan også oppstå sekundært til andre sykdommer som påvirker dyrets ernæringstilstand eller generelle helse.

Diaré er også et vanlig funn på svært gamle og avmagra rådyrgeiter, særlig på etterjulsvinteren. Hos disse dyrene finner vi ulike tegn på svikt i fordøyelsen, varierende grad av belastning med ulike parasitter og ulike infeksjoner. De er «mett av dage» med nedslitte tenner og det krevende næringssøket om vinteren blir en ekstra utfordring. Dersom disse dyrene plutselig får tilgang på fôr som er rikt på karbohydrater og/eller proteiner på en fôringsplass, kan det medføre fordøyelsessvikt, enten akutt eller i litt langdrag, som dermed kan bli den endelige «spikeren i kista». Diaré er i slike tilfeller et sjukdomstegn i sluttfasen av dyrets liv og ikke primærårsaken til at dyret er sjukt.

Risikofaktorer

Selv om årsaken til kronisk rådyrdiaré fortsatt er ukjent, finnes det flere forhold som kan påvirke risikoen for fordøyelsesproblemer og diaré hos dyr, så som høy dyretetthet og økt smittepress av parasitter, fôringsplasser som samler et stort antall dyr, brå endringer i fôrsammensetning, høy alder og dårlig tannstatus, samt utfordrende næringstilgang gjennom vinteren.

Har du observert rådyr med diaré?

Veterinærinstituttet ønsker fortsatt meldinger om rådyr med diaré eller andre tegn på sykdom. Vi er særlig interessert i tilfeller av diaré utenfor de områdene der kronisk rådyrdiaré har blitt observert tidligere.  Om en er forholdsvis sikker på at det dreier seg om kronisk diaré uten kjent årsak, er det ikke nødvendig å sende prøver eller dyr inn til undersøkelse.

Vi ønsker imidlertid fortsatt meldinger også om akutte sykdomstilfeller, mistanke om forgiftning, eller andre sykdomsbilder der diaré inngår sammen med andre sykdomstegn. Dette kan være særlig viktig om rådyra har nær kontakt med mennesker eller matproduksjon. Hendelser med flere syke eller døde dyr i samme område kan også være relevant å sende inn til undersøkelse.

Slike undersøkelser bidrar til å avdekke nye sykdomsårsaker og følge utviklingen av helsetilstanden hos norske rådyrbestander.

Kontakt Veterinærinstituttets viltgruppe dersom du ønsker å melde fra om syke rådyr og diskutere mulig innsendelse av dyr til obduksjon (kontaktpersoner nederst på siden) .

Forekomst

Kronisk diaré hos rådyr er  hyppigst rapportert fra områdene rundt Oslofjorden, men forekommer på Østlandet, Innlandet og Trøndelag, samt mer sjelden i Rogaland og Agder. Tilstanden rapporteres ofte fra områder med høy rådyrtetthet. Tilsvarende problemstillinger er kjent fra både Danmark og Sverige.

Tiltak

Det finnes per i dag ingen dokumentert enkeltbehandling eller forebyggende tiltak mot kronisk rådyrdiaré. Foringsplasser kan bidra til høy dyretetthet, økt smittepress og endringer i dyrenes naturlige fôropptak. Generelt anbefales derfor å unngå å gi fôr som kan forstyrre fordøyelsen eller samle mange dyr på et begrenset område.

Les mer

• Obduksjon av rådyr – kva finn vi? (Hjorteviltet 2017)
• Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP)