Håravfall hos rådyr

Observasjoner av rådyr med hårløse områder er et naturlig forekommende fenomen forårsaket av pelslusa (Damalinia meyeri) som gir kraftig kløe hvor rådyret skraper av seg pelsen på utsatte steder av kroppen. 

2

Smittestoff og smitteveier

Pelslusa er en vingeløs, gråhvit og omkring 5 mm lang parasitt med bredt hode (bilde 3) og lever i rådyrets pels. 

Spredning av parasitten skjer ved direkte kontakt og opptrer primært i områder med høy bestand av rådyr, intensiv vinterfôring og økt populasjonstetthet.

Sykdomstegn og diagnostikk

Pelslusa lever av håravfall og hudrester og fører til irritasjon av huden og kløe. Kløen gjør at dyrene blir rastløse og gnir seg mot trær og andre gjenstander slik at hårene slites av eller brekker og det oppstår «hårløse» områder. 

De hårløse områdene opptrer oftest på hodet, halsen og krysset (bilde 2), men parasitten kan også være tallrik i lysken (bilde 4) og andre steder på kroppen. 

Ved pelsskifte om våren vil ny pels vokse ut i de tidligere affiserte områdene av pelsen.

3

Forekomst

Pelslusa er vanlig hos rådyr. Yngre og friske dyr er som regel lite plaget, men eldre og svekkede individer kan være sterkt angrepet av parasitten. Observerte dyr med massiv luseinfestasjon ser man oftest på senvinteren og i «vårknipa».

Tiltak

Redusert populasjonstetthet av rådyr minsker risikoen for overføring av parasitten mellom individene. Ved forekomst av håravfall hos rådyr på senvinteren anbefales avslutting av eventuell fôring for å redusere smittepresset. En større geografisk spredning av fôringsplasser gjennom hele vinteren kan også være med på å redusere forekomsten av lusa.