Håravfall hos rådyr

Håravfall hos rådyr forekommer på senvinteren og spesielt hyppig i områder med vinterfôring. 

Det er pelslusa (Damalinia meyeri) som forårsaker kraftig kløe og rådyret skraper av seg pelsen på utsatte steder av kroppen.

Smittestoff og smitteveier

Pelslusa er en vingeløs, gråhvit og omkring 5 mm lang parasitt med bredt hode (bilde 2) og lever i rådyrets pels.

Spredning av parasitten skjer ved direkte kontakt og opptrer primært i områder med høy rådyrbestand og intensiv vinterfôring.

Sykdomstegn og diagnostikk

Pelslusa lever av håravfall og hudrester og fører til  irritasjon av  huden og kløe. Kløen gjør at dyrene blir rastløse og gnir seg mot trær og andre gjenstander slik at hårene slites av eller brekker og det oppstår «hårløse» områder.

De hårløse områdene opptrer oftest på hodet, halsen og krysset (bilde 1), men parasitten kan også være tallrik i lysken (bilde 3 og 4) og andre steder på kroppen.

Ved pelsskifte om våren vil ny pels vokse ut i de tidligere affiserte områdene av pelsen.

Forekomst

Pelslusa er vanlig hos rådyr. Yngre og friske dyr er som regel lite plaget, men eldre og svekkede individer kan være strekt angrepet av parasitten. Slike avkreftede dyr med massive lusangrep ser man oftest på senvinteren og i «vårknipa».

Tiltak

Redusert populasjonstetthet av rådyr minsker risikoen for overføring av parasitten mellom individene. Ved forekomst av håravfall hos rådyr på senvinteren anbefales avslutting av eventuell fôring av dyrene for å redusere smittepresset.

Dyr

Aktuelle fagområder