Utenlandsreise med kjæledyr og innførsel av kjæledyr

Ferier i utlandet varierer fra opphold i hytter og sommerhus i Sverige til korte eller lengre opphold i land lenger unna. Det finnes derfor ikke noe enkelt svar på om man bør ha med dyret på ferie eller ei, men man bør tenke gjennom hvordan dyret vil tåle selve reisen, hvordan destinasjonen passer for dyret, og den eventuelle smitterisiko reisen innebærer for dyret.

Flyreiser kan være en stor belastning for dyr, spesielt om det dreier seg om lange reiser. Man bør derfor tenke seg grundig om før man tar med dyret på slike reiser, spesielt når det dreier seg om korte ferieopphold i utlandet. I mange tilfeller vil det da være bedre for dyret å være hos dyrepasser eller på kennel enn å være med på tur. Veterinæren din vil kunne bidra med råd og veiledning.

Det er forståelig at mange ønsker å ha med seg kjæledyret sitt når de flytter til utlandet, men dette krever også grundige forundersøkelser og vurderinger på om det er til det beste for dyret. Finn ut om det er tillatt å importere den aktuelle dyrearten til det landet du skal reise til, og hva som kreves av tester, behandling og dokumentasjon. Sørg også for at reisen kan gjennomføres for dyret på en trygg og skånsom måte, og sjekk hva som kreves for å få med dyret hjem til Norge senere. Det kan være lurt å sørge for at dyret oppfyller norske innførselskrav allerede før utreise.

Rådfør deg også med lokal veterinær i landet du skal til for å få informasjon om relevant forebyggende behandling som vaksiner og parasittbehandling. Mange land har andre smittestoffer enn i Norge, og rutiner for forebyggende behandling kan variere.

Noen ønsker å kjøpe dyr i utlandet og innføre det til Norge. Dette gjelder ofte avlsdyr eller spesielle katte- eller hunderaser, men det kan også dreie seg om større utvalg eller lavere pris i andre land.

Mennesker som flytter til Norge fra utlandet kan også ønske å ha med seg dyret sitt. Vær klar over at det ikke er alle dyrearter (f.eks. flere reptilarter) eller hunderaser som er lovlig i Norge.

Med hensyn på smitterisiko er det stor forskjell på å kjøpe en valp i Sverige, og å innføre en tidligere eierløse hunder fra andre land med en annet smittesituasjon enn Norge. Vær også oppmerksom på at det er i mange land finnes valpefabrikker og oppdrettere som driver kynisk oppdrett på bekostning av hundenes helse og velferd. Det foregår også smugling av hund til Norge. Gjør undersøkelser, og sørg for at du ikke kjøper hund fra useriøse aktører!

Veterinærinstituttet fraråder import av dyr med ukjent bakgrunn fra utlandet på grunn av risikoen for at slike dyr kan ha med seg smittestoffer som vi ikke har eller har lite av i Norge. Mange ønsker å ta imot et omplasseringsdyr istedenfor å kjøpe en valp eller kattunge. Det er bra, for det finnes mange dyr som trenger et godt nytt hjem. Veterinærinstituttet oppfordrer folk til å ta til seg norske omplasseringsdyr, men fraråder å «adoptere» dyr med ukjent bakgrunn fra andre land. Uforvarende kan man altså komme til å utsette andre norske dyr og mennesker for smitte. Dyr med ukjent bakgrunn anses generelt å kunne utgjøre en større smitterisiko enn dyr med kjent bakgrunn.

Mange land har en annen smittesituasjon hos dyr enn det vi har i Norge. Dette gjelder både sykdommer som smitter mellom dyr og sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker. Risikoen for at et importert dyr har med seg smittestoffer som vi ikke har eller har lite av i Norge vil variere avhengig av hvor det kommer fra og hvilke forhold den har levd under i opprinnelseslandet.

Norske dyr som medbringes til andre land for korte eller lengre perioder kan også få med seg smittestoffer hjem igjen. Gatehunder, eller dyr med ukjent bakgrunn, er ofte mangelfullt vaksinert, har ikke fått beskyttelse mot insektbitt eller flåttbitt og kan ha fått i seg smittefarlig mat og vann. Derfor er de mer utsatt for smitte enn familiedyr. Hunder fra useriøse oppdrettere kan også ha fått mangelfull smittebeskyttelse.

Ved opphold i utlandet med dyr er det viktig å spørre veterinæren om råd på forhånd. Dyret bør kanskje vaksineres med tilleggsvaksiner som de normalt sett ikke ville blitt vaksinert mot i Norge. Forebyggende behandling mot flått, lopper og lus er også ofte aktuelt, det samme gjelder behandling mot ulike innvollsparasitter. I forbindelse med innførsel av hund og katt til Norge anbefaler Veterinærinstituttet på det sterkeste forebyggende behandling utover det som er krevet i regelverket. Veterinæren din vil kunne gi råd om dette.  

Mange smittestoffer kan gi infeksjoner uten å gi klinisk sykdom. Noen ganger tar det lang tid fra smittetidspunkt til sykdom utvikles. I forbindelse med import av kjæledyr er det mulig å teste for noen smittestoffer, men ikke alle. Man kan også behandle eller forebygge noen sykdommer, men ikke alle. Det er ikke mulig å gardere seg fullt ut mot at et importert dyr har med seg smitte. Det er viktig å være klar over at en tilsynelatende friskt dyr kan være smittebærer og bidra til smittespredning.

Sannsynligheten er stor for at importerte dyr har med seg smittestoffer som er vanlige der de kommer fra, og mindre for at de har med seg smittestoffer som er sjeldne der de kommer fra. Ved Veterinærinstituttet har vi sett eksempler på at importerte dyr har hatt multiresistente bakterier, lopper, husflått, hjerteorm, leishmania, kattepest, ulike innvollsormer og enkelte flåttbårne sykdommer for å nevne noen. Disse er uvanlige i Norge, men vanlige i andre land. Mange av disse dyrene var ikke synlig syke.