Utenlandsreise med kjæledyr og innførsel av kjæledyr
Norge har god dyrehelse. Reise med kjæledyr og innførsel av kjæledyr kan imidlertid gi økt smitterisiko til dyr og mennesker i Norge.
Veterinærinstituttet oppfordrer alle som skal reise med dyr eller innføre dyr til Norge om å sette seg inn i smitterisikoen for dyret forbundet med opphold i et annet land, og hva du kan gjøre for å redusere denne risikoen. Du bør også vurdere om reisen er til det beste for dyret, kanskje har dyret det bedre hjemme i Norge? Sjekk regelverket hos Mattilsynet for innførsel av dyr til Norge og med aktuelle ambassader for regelverket i land du og dyret eventuelt skal reise til.
→ Her finner du Mattilsynets side om innførsel av kjæledyr.
→ Her finner du Mattilsynets side om import av gatehund og gatekatt
Det finnes ikke noe enkelt svar på om man bør ha med dyret på ferie til utlandet eller ei. Du bør tenke gjennom hvordan dyret vil tåle selve reisen, hvordan destinasjonen passer for dyret, og hvilken smitterisiko reisen innebærer for dyret.
Flyreiser kan være en stor belastning for dyr, spesielt om det dreier seg om lange reiser. Man bør derfor tenke seg grundig om før man tar med dyret på slike reiser. I mange tilfeller vil det være bedre for dyret å være hos dyrepasser eller på kennel enn å være med på tur. Veterinæren din vil kunne bidra med råd og veiledning.
Dersom du skal flytte til utlandet og ha med deg kjæledyret ditt, er det mye som må forberedes i forkant. Du må finne ut om det er tillatt å ta med den aktuelle dyrearten til det landet du skal reise til. I tillegg må du sette deg nøye inn i hva som kreves av tester, medikamentell behandling og dokumentasjon. Du bør også tenke igjennom om dyrevelferden til dyret kan ivaretas på en god måte i det landet du skal flytte til. Dersom du skal ha med dyret når du flytter, må du sørge for at reisen kan gjennomføres på en trygg og skånsom måte for dyret. I tillegg anbefaler vi at du finner ut hva som kreves for å få med dyret hjem til Norge senere. Det kan være lurt å sørge for at dyret oppfyller norske innførselskrav allerede før utreise.
Vi anbefaler at du også søker råd hos lokal veterinær i landet du skal til for å få informasjon om relevant forebyggende behandling som vaksiner og parasittbehandling. Mange land har andre smittestoffer enn i Norge, og rutiner for forebyggende behandling kan variere.
Det kan være mange årsaker til at man vil ta med seg et dyr fra utlandet til Norge, her er noen eksempler:
- Kjøp av avlsdyr
- Flytte fra utlandet til Norge
- Hjelpe et dyr i nød
Uansett årsak, er det viktig å tenke nøye over hvordan du kan få dyret til Norge, uten at det bidrar til smitte til andre dyr og mennesker i landet vårt. Det vil alltid være tryggere å importere avlsprodukter (f.eks. sæd), enn å importere levende dyr. Dersom du vil hjelpe et dyr i nød anbefaler Veterinærinstituttet at du hjelper dyret i det landet det befinner seg, fremfor å ta det med til Norge.
Med hensyn på smitterisiko er det stor forskjell på å kjøpe en valp for eksempel i Sverige, og å innføre en tidligere eierløs hund fra land med en annen smittesituasjon enn Norge. Skal du kjøpe hund, vær oppmerksom på at det finnes valpefabrikker og oppdrettere som driver kynisk oppdrett på bekostning av hundenes helse og velferd. Det foregår også smugling av dyr til Norge. Veterinærinstituttet anbefaler at du gjør nøye undersøkelser slik at du unngår å kjøpe dyr fra useriøse aktører.
Vi minner også om at ikke alle dyrearter (f.eks. flere reptilarter) eller hunderaser er lovlige i Norge.
Veterinærinstituttet fraråder import av dyr med ukjent bakgrunn fra utlandet på grunn av risikoen for at slike dyr kan ha med seg smittestoffer som vi ikke har eller har lite av i Norge.
Du finner mer informasjon om import av gatehund og gatekatt hos Mattilsynet.
Mange land har en annen smittesituasjon hos dyr enn det vi har i Norge. Dette gjelder både sykdommer som smitter mellom dyr og sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker. I forbindelse med innførsel av kjæledyr til Norge anbefaler Veterinærinstituttet på det sterkeste forebyggende behandling utover det som kreves i regelverket. På nettsidene til verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH.org) kan du finne informasjon om dyrehelsesituasjonen i andre land.
Sannsynligheten for at et importert dyr har med seg smittestoffer som vi ikke har eller har lite av i Norge vil variere avhengig av hvor det kommer fra og hvilke forhold dyret har levd under i opprinnelseslandet. Gatehunder, eller dyr med ukjent bakgrunn, er ofte mangelfullt vaksinert, har ikke fått beskyttelse mot insektbitt eller flåttbitt og kan ha fått i seg smittefarlig mat og vann. De er derfor mer utsatt for smitte enn familiedyr. Hunder fra useriøse oppdrettere kan også ha fått mangelfull smittebeskyttelse.
Norske dyr som medbringes til andre land for korte eller lengre perioder kan også få med seg smittestoffer hjem igjen. Ved opphold i utlandet med dyr er det viktig å spørre veterinæren din om råd på forhånd. Dyret bør kanskje vaksineres med tilleggsvaksiner som de normalt sett ikke ville blitt vaksinert mot i Norge. Forebyggende behandling mot flått, lopper og lus er også ofte aktuelt, det samme gjelder behandling mot ulike innvollsparasitter. Veterinæren din vil kunne gi råd om dette.
Mange smittestoffer kan gi infeksjoner uten å gi klinisk sykdom. Noen ganger tar det lang tid fra smittetidspunkt til sykdom utvikles. I forbindelse med import av kjæledyr er det mulig å teste for noen smittestoffer, men ikke alle. Man kan også behandle eller forebygge noen sykdommer, men ikke alle. Det er viktig å være klar over at et tilsynelatende friskt dyr kan være smittebærer og bidra til å spre smitte til andre dyr og mennesker i Norge.
Sannsynligheten er stor for at importerte dyr har med seg smittestoffer som er vanlige der de kommer fra, og mindre for at de har med seg smittestoffer som er sjeldne der de kommer fra. Ved Veterinærinstituttet har vi sett eksempler på at importerte dyr har hatt multiresistente bakterier, lopper, husflått, hjerteorm, leishmania, kattepest, ulike innvollsormer og enkelte flåttbårne sykdommer for å nevne noen. Disse er uvanlige i Norge, men vanlige i andre land. Mange av disse dyrene var ikke synlig syke.
Les mer her om noen av infeksjonene som kan være aktuelle hos kjæledyr som innføres fra andre land. Noen av disse finnes i Norge, men er sjeldne, andre er Norge fri for:
- Aviær Influensa
- Aviær Klamydiose
- Babesiose
- Brucella
- Dirofilaria repens - underhudsfilariose
- Fransk hjerteorm
- Hjerteorm (Dirofilaria immitis)
- Hundens dvergbendelmark (Echinococcose)
- Husflått
- Kattepest
- Kaningulsott
- Leishmaniose
- Leptospirose
- Meticillinresistente stafylokokker
- Parvovirus
- Rabies
- Revens dvergbendelmark (Echinococcose)
- Smittsom Leverbetennelse
- Smittsom Veneral Tumor (info kommer)
- Trådorm
- Tungeorm
- Valpesyke
Utilstrekkelig vaksinering mot rabies hos importerte hunder
I 2012 gjorde Veterinærinstituttet en undersøkelse hvor blodprøver fra 75 hunder importert hovedsakelig fra Romania ble testet for antistoffer mot rabies. Hensikten var å se om de var tilstrekkelig vaksinert mot sykdommen, noe som er et krav i gjeldene importregelverk. Analysene viste at kun 35 av hundene hadde godkjente antistoffnivåer. Fjorten av hundene hadde så lave nivåer av antistoffer at det er tvilsomt at de faktisk var vaksinert i henhold til regelverket. Dette til tross for at de hadde vaksinasjonsattestene i orden. Når antallet importerte hunder øker, så øker også risikoen for at sjeldne smittestoffer kan innføres til Norge.
Funnene er publisert her: Klevar, Siv; Høgåsen, Helga Rachel; Davidson, Rebecca K.; Hamnes, Inger Sofie; Berndtsson, L Treiberg; Lund, Arve. Cross-border transport of rescue dogs may spread rabies in Europe. The Veterinary Record 2015 ;Volum 176.(26)672. doi: 10.1136/vr.102909
Relevante rapporter og risikovurderinger: