Hjerteorm

Hjerteorminfeksjon, forårsaket av parasitten Dirofilaria immitis, er en alvorlig og potensielt dødelig sykdom hos hund og katt. 

Hos de dyra som har parasitten, kan hjerteorm føre til betydelig lidelse. Parasitten overføres med en vektor, men kan i hovedsak ikke spres fra dyr til dyr i Norge på grunn av vårt kjølige klima.

Parasitten overføres med en vektor, men med mulig unntak av varme sommeruker i Sør-Norge kan den i hovedsak ikke spres fra dyr til dyr i Norge på grunn av vårt kjølige klima.

Smittestoff og smitteveier

Hjerteorm er det norske uttrykket for parasitten Dirofilaria immitis som har hund og katt som hovedverter og overføres via mygg (Culex, Aedes og Anopheles-arter).  I sjeldne tilfelle kan også andre arter, inkludert menneske, bli smittet.

Smittebærende mygg deponerer hjerteormlarver (mikrofilarier) i hovedvertens hudvev. Etter en stund (opp til et par måneder) vandrer mikrofilariene til hjertet og utvikler seg til voksne ormer som kan være opp til 20-30 cm lange. Voksne hjerteormer finnes i høyre hjertekammer, lungepulsåren og hovedvenen. Etter paring produserer hunnene små larver (mikrofilarier). Voksne parasitter kan leve i hjertet og produsere mikrofilarier opp til 7 år.

Mikrofilarier kan overleve 2-18 måneder i blodet. Dersom de blir tatt opp av blodsugende mygg, kan smitten bli videreført til neste hovedvert. Det kan ta opp til 6 måneder fra dyret er smittet til mikrofilarier kan påvises i blod. 

Mulige vektorearter finnes i Norge, og analyser viser at temperaturen om sommeren på Østlandet og deler av Sørlandskysten er høy nok og lenge nok til at smitteoverføring med vektor er mulig dersom parasitten er til stede.

Sykdomstegn og diagnostikk

Symptomer hos hund og katt forårsakes av voksne parasitter lokalisert i hjertet og/eller blodårene hvor de hindrer normal blodtilførsel. Dette kan føre til pustevansker, hosting, lungeforandringer, nyreproblemer og stuvning i leveren og hjertesvikt. Parasitter kan også løsne og føre til blodpropp. Hos katt er det mer vanlig med infeksjoner i andre organer enn i selve hjertet (lungearterier, øyne, sentralnervesystemet, underhuden). 

I forbindelse med behandling skal man være oppmerksom på at voksne hjerteorm i hjertet og mikrofilarier i blodet har ulik følsomhet mot parasittmidler. Behandlingen er heller ikke ufarlig for hunden/katten. Toksiske reaksjoner etter behandling er ikke uvanlig, og de døde ormene kan forårsake blodpropper. 

Hjerteorm kan i svært sjeldne tilfeller forekomme hos mennesker. Infeksjonen fører oftest til en knute i lungene, men det er også rapportert tilfeller hvor ormen har blitt påvist i hjerte eller øye. 

Diagnostikk
Hjerteorm kan diagnostiseres ved direkte påvisning av mikrofilarier i blodet, eller serologisk ved påvisning av antigener mot parasitten. Dette kan gjøres på EDTA blod, serum eller plasma. Antigentest regnes som en mer pålitelig metode en påvisning av mikrofilarier. Det er vist at 30- 50 % av infiserte hunder ikke har påvisbare nivåer av mikrofilarier i blodet til tross for at de har persisterende voksne ormer. I og med at det vil ta omtrent 6 mnd for at voksne ormer skal utvikles vil de nevnte diagnostiske testene kun være aktuelle minst 6 mnd etter at hunden ble eksponert for smittebærende mygg.

Røntgen og ultralyd: Hjerteorminfeksjon vil kunne gi forandringer i hjertet (forstørret høyre hjertekammer, forandringer i blodkar) og man kan i noen tilfeller også se selve parasittene på bildene.

Forekomst

I Europa er hjerteorm utbredt i middelhavsområdet (fra Portugal i vest til Hellas og Tyrkia i øst) i tillegg til Tsjekkia, Romania, Bulgaria, Slovakia og sørlige deler av Sveits. Parasitten er også utbredt i India, Nord og Sør Amerika, Kina, Japan og Australia.

Forskjeller i utbredelse avhenger av faktorer som forekomst av de aktuelle myggartene, klima (utvikling av mikrofilariene i myggen er bl.a. temperaturavhengig), forekomst av vill-/løshunder, samt forebyggende parasittbehandling hos hunder.

Tiltak

Ved innførsel av dyr fra områder hvor hjerteorm er utbredt, bør dyret være undersøkt for og testet negativt for hjerteorm. Det anbefales også å få undersøkt hunden på nytt 6 mnd. etter innførsel for å sikre seg om at den ikke var nysmittet ved innførselstidspunktet. Dersom testen er positiv må hunden behandles.

Dersom man skal oppholde seg med hund eller katt i områder hvor hjerteorm er utbredt, anbefales det at dyret behandles forebyggende mot hjerteorm en gang per måned med et preparat som dreper mikrofilarier. Behandlingen bør foregå i hele den perioden dyret oppholder seg i området. Det anbefales også forebygging mot insektbitt. 

Les mer om importvilkår på nettsidene til Mattilsynet

Dyr

Aktuelle fagområder