Kaningulsott – rabbit haemorrhagic disease (RHD)

Kaningulsott, også kalt Rabbit Haemorrhagic Disease (RHD), er en alvorlig og svært smittsom sykdom som først og fremst rammer kanin.  

Smittestoff og smitteveier

RHD forårsakes av Rabbit Haemorrhagic Disease Virus (RHDV) i familien Caliciviridae og genus Lagovirus. Man deler vanligvis RHDV i to varianter, klassisk RHDV-1 og en nyere RHDV-2. Sistnevnte variant kan også gi sykdom hos visse harearter.

RHDV-virusene smitter lett, både ved direkte og indirekte kontakt. Smitte kan også overføres via insekter. Begge variantene av virusene er svært motstandsdyktig og kan overleve minst tre måneder i miljøet. Smittesanering kan være krevende. Sykdommen er en B-sykdom og er meldepliktig til Mattilsynet.

Sykdomstegn og diagnostikk

RHD er en akutt, svært smittsom virusinfeksjon som gir alvorlige leverskader hos kaniner. Inkubasjonstiden er svært kort (1-3 dager). Nervøse forstyrrelser og pustebesvær samt apati og anoreksi er vanlig. Dyrene dør som oftest 12-36 timer etter debut av kliniske tegn. Smittede dyr kan også dø perakutt uten at det er observert tegn på sykdom. Dødeligheten i kaninhold som får utbrudd av sykdommen er vanligvis svært høy (70-90 %). Dyr som overlever sykdommen, kan være smittebærere over tid. Sykdommen smitter ikke til mennesker.

Dødeligheten som følge av RHDV-1 er større blant kaniner eldre enn to måneder, sammenliknet med yngre dyr. Unge dyr smittes, men utvikler mild sykdom uten kliniske tegn. RHDV-2 kan derimot gi sykdom hos kaniner yngre enn 4 uker. Det er liten eller ingen kryssbeskyttelse mellom RHDV/RHDV-1 og RHDV-2.

Begge virustyper smitter ved direkte kontakt mellom dyr eller indirekte via avføring, strø/høy, klær og sko. Insekter kan også føre med seg smitte.

Ved mistanke om RHD skal Mattilsynet varsles. Diagnosen stilles ved obduksjon av døde dyr og PCR-undersøkelse av vevsprøver, spesielt levervev.

Forekomst

RHDV-2 har vært påvist i kaninhold i Oppland, Agder og Telemark. I Sverige har det vært flere utbrudd av RHDV-2 både hos tam- og villkaniner. Alle påvisninger av RHDV i Sverige de siste årene har vært RHDV-2. RHDV-2 er også påvist hos harer i Sverige, og sykdommen regnes som endemisk i Sør-Sverige. I Danmark ble sykdommen først påvist i 1990, og er i dag endemisk hos ville kaniner. RHDV påvises med jevne mellomrom hos tamme kaniner i Danmark.

I Norge har vi et svært begrenset antall kolonier med viltlevende kaniner. I september 2021 ble RHDV-2 for første gang påvist hos viltlevende kaniner i Norge. To av hareartene som finnes vilt i Norge er vist å være mottakelige for RHDV-2, men det er ikke kjent om viruset finnes hos harer i Norge.

Tiltak

Det er mulig å vaksinere mot RHDV. Det er mest aktuelt å vaksinere kaniner i områder hvor viruset er påvist, i tillegg til kaniner som har mye kontakt med dyr fra andre kaninhold. Ved vaksinasjon vil kaniner være godt beskyttet mot sykdom, men ikke mot infeksjon. I forbindelse med sykdomsutbrudd bør alle kaniner i tilknytning til utbruddet vaksineres siden sannsynligheten for smitte er stor selv med strenge hygieniske tiltak. Nye kaniner bør vaksineres minst 14 dager før innsett etter sanering.