Leishmaniose

Leishmaniose (også kalt leishmaniasis) er en alvorlig sykdom hos hund og menneske forårsaket av en encellet parasitt (Leishmania). Katt kan også bli smittet.

Sykdommen forekommer ikke i Norge, men er sett hos hunder og personer som har vært i Middelhavsområdet eller i tropiske og subtropiske områder.

Leishmaniose er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om leishmaniose skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Leishmaniose forårsakes av encellede organismer tilhørende slekten Leishmania. Det finnes mange forskjellige arter.

Parasitten overføres mellom dyr og mennesker ved bitt av blodsugende sandmygg (også kalt sommerfuglmygg), og den er avhengig av å utvikle seg i myggen for å bli smittefarlig. I sjeldne tilfeller kan parasitten bli overført direkte mellom hunder for eksempel ved blodoverføring, parring og under drektighet til foster.

Sandmygg forekommer ikke i Norge, og sannsynligheten for smittespredning fra en infisert hund til friske norske hunder anses derfor å være svært liten. Smittede hunder bør dog ikke brukes i avl og heller ikke som blodgivere. 

Sykdomstegn og diagnostikk

Leishmaniose hos hund har vanligvis et kronisk forløp. I noen tilfeller er symptomene begrenset til hudforandringer, men ofte utvikles en alvorlig systemsykdom med feber, avmagring, anemi, neseblødning, lever- og nyreskader. Prognosen er avventende til dårlig.

Sykdomsbildet hos menneske varierer og deles inn i en hudform (kutan leishmaniasis) og en systemisk form (visceral leishmaniasis). Les mer om leishmaniose hos menneske på nettsiden til Folkehelseinstituttet.  

Diagnostikk
Antistoffer mot parasitten kan påvises i blod. Det tar gjennomsnittlig 5 mnd fra hunden er smittet til antistoffer kan påvises i blod (opptil 22 mnd). Dersom en frisk hund skal undersøkes for Leishmania anbefales det at dette gjøres tidligst ca 6 mnd etter mulig eksponering, og man bør være klar over at sesongen for sandfluevektoren vil kunne variere fra område til område. Et høyt antistoff-titer er ofte forbundet med klinisk sykdom. Et lavt antistoff titer indikerer at hunden har vært eksponert for parasitten og er enten frisk bærer av smitte (vil kunne utvikle sykdom senere) eller har vært eksponert for parasitten og er ikke lenger smittet. For å påvise parasitten er det mulig å ta ut prøver fra lymfeknuter, beinmarg, milt, blod eller materiale fra hudlesjoner for å undersøke om parasitten er tilstede i vevet. Slike prøver kan undersøkes mikroskopisk eller ved PCR.

Forekomst

Leishmaniose er en importsykdom og forekommer her i landet kun hos dyr eller mennesker som har oppholdt seg i områder hvor parasitten og sandmyggen finnes. Dette gjelder Middelhavslandene og Portugal, Øst- og Sør-Asia, Nord- og Øst- Afrika, og Latin-Amerika.

I Europa er hund hovedreservoar for leishmaniaparasittene.

Tiltak

Leishmaniose er en B-sykdom. Behandling av leishmaniose hos hund er vanskelig og tilbakefall forekommer.

Etter opphold i eller import av hunder fra Middelhavsområdet bør man være oppmerksom på muligheten for at hunden kan være smittet av leishmaniaparasitter. På reise bør hunden beskyttes mot myggangrep (spot-on preparater eller halsbånd) og holdes innendørs ved kveld og natt, bruk myggnett om nødvendig. Insektavvisende preparater kan forskrives av veterinær. Det finnes en vaksine mot Leishmania, som bør vurderes for hunder som skal reise til områder hvor den kan utsettes for Leishmania-smitte.

Det anbefales at hunder som har oppholdt seg i områder hvor både Leishmania og sandfluevektoren er til stede (for eksempel rundt Middelhavet), undersøkes for Leishmania antistoffer når de er kommet til Norge. Hunder med positivt titer bør følges opp for å finne ut om de er eksponert men ikke smittet, friske smittebærere eller om de har klinisk sykdom. Hunder som er vaksinert mot Leishmania forventes å ha et positivt antistoff-titer.  

Dyr

Aktuelle fagområder