Vesikulær stomatitt kan ikke skilles klinisk fra munn- og klauvsjuke hos mottakelige klovdyr og er en liste 1-sykdom i Norge. Ved mistanke om eller påvisning av sykdommen skal Mattilsynet varsles umiddelbart.  

Smittestoff og smitteveier

Vesikulær stomatitt skyldes vesikulovirus, et RNA-virus i familien Rhabdoviridae. Viruset kan overføres ved direkte kontakt mellom dyr, men også via blodsugende insekter. Sviknott, mygg og sandfluer er blant annet dokumentert som vektorer. Forekomsten varierer derfor med årstid og klimatiske forhold, og utbrudd er ofte knyttet til perioder med mye vektoraktivitet. Inkubasjonstiden er vanligvis 2-8 dager.

Mennesker kan smittes ved nær kontakt med infiserte dyr og gir vanligvis en mild, selvbegrensende influensalignende sykdom. Personer som håndterer mistenkt smittede dyr bør bruke egnet personlig beskyttelsesutstyr.

Sykdomstegn og diagnostikk

Kliniske tilfeller ses hovedsakelig hos voksne dyr og sykdommen er observert hovedsakelig hos storfe og hest, men gris, sau, geit, lama og alpakka kan også rammes.

Feber kan være det første kliniske tegnet, men er ofte ikke lenger til stede når dyret undersøkes. Sikling er ofte det første tydelige kliniske tegnet. Sykdommen kjennetegnes av vesikler, erosjoner og ulcerasjoner i munnhulen, på tungen, leppene og mulen. Det kan også oppstå lesjoner på nesebor, spener og jur, samt ved kronranden. Vesiklene sprekker raskt, og erosjoner og ulcerasjoner er derfor vanligere å se enn intakte vesikler.

Lesjoner på spenene kan føre til sekundær mastitt hos melkekyr. Affeksjon av kronranden kan føre til halthet. Hos hest kan det også ses skorper og erosjoner på mule, ører, jur, buk og penis.

Sykdommen er som regel selvbegrensende, og de fleste dyr blir friske i løpet av 10-14 dager.

Differensialdiagnoser

Vesikulær stomatitt kan ikke skilles sikkert klinisk fra andre alvorlige vesikulære sykdommer hos klovdyr som munn- og klauvsyke og smittsomt blæreutslett hos gris.

Ved mistanke om vesikulær stomatitt skal Mattilsynet varsles umiddelbart.

Diagnostikk

Ved mistanke om vesikulær stomatitt vil Mattilsynet vurdere prøvetakning og innsending til Veterinærinstituttet. Diagnosen bekreftes ved påvisning av virusets arvemateriale ved PCR, påvisning av virusantigen eller virusisolasjon. Aktuelt prøvemateriale er først og fremst væske fra vesikler, epitel fra intakte eller nylig rupturerte vesikler og svaberprøver fra ferske lesjoner. Prøvetakningen må også tilpasses behovet for differensialdiagnostikk mot munn- og klauvsjuke.

Serologiske undersøkelser kan brukes som støtte for å påvise tidligere infeksjon. Antistoffer kan påvises fra omtrent 4-8 dager etter infeksjon.

Forekomst

Sykdommen er endemisk i deler av Nord- Mellom og Sør-Amerika. Sykdommen er ikke kjent for å være etablert utenfor Amerika, selv om den historisk skal ha forekommet sporadisk utenfor Amerika. I Norge har vi passiv overvåkning av vesikulær stomatitt og det tas ut prøver ved mistanke om sykdommen.

Tiltak

Vesikulær stomatitt er en liste 1-sykdom. Ved mistanke skal Mattilsynet varles umiddelbart, og det skal iverksettes tiltak for å hindre videre smittespredning mens mistanken undersøkes.