IHN er listeført både i Norge og EU (kategori C+D+E), og påvisning av, eller mistanke om, IHN skal straks varsles til Mattilsynet via Altinn.
Smittestoff og smitteveier
Sykdommen skyldes IHNV-virus, genus Novirhabdovirus, i familien Rhabdoviridae, som er kappekledte, enkelttrådede RNA-virus. Basert på et avgrenset område av genomet blir viruset delt inn i fem genotyper (U, M, L, J og E). Bokstavene U, M og L står for Upper, Middle og Lower og viser den opphavelige utbredningen av genotypene på vestkysten av Nord-Amerika. Smitte fra Nord-Amerika er opphav til genotype E i Europa og genotype J i Japan.
Blant mottakelige arter er regnbueørret, stillehavslaks, røye og atlantisk laks. Sykdommen kan også induseres eksperimentelt hos andre arter, som for eksempel gjedde. Yngel er til vanlig mer mottakelig for sykdommen enn eldre fisk.
IHN har tradisjonelt gitt størst problem i intensiv oppdrett av regnbueørret. Yngel blir hardest rammet, men større fisk har også blitt syke. De fleste sykdomsutbruddene skjer på våren og høsten ved relativt lave temperaturer (8-15 °C).
Sykdomstegn
De viktigeste kliniske tegnene har vært knyttet til problem med osmoregulering og blodsirkulasjon. Dette viser seg som utstående øyne og væske i bukhulen.
Diagnostikk
Ved obduksjon finn en småblødninger i organene og svulne nyrer. Ved mikroskopisk undersøkelse av vevssnitt finner en utbredt celledød i hematopoetiske (bloddannende) vev, og det er disse karakteristiske forandringene som har gitt sykdommen navn.
IHN-virus kan påvises i vevet ved merking med spesifikke antistoffer. IHN-virus kan også påvises ved dyrking i cellekultur eller ved molekylærbiologiske metoder som PCR.
Ved påvisning av IHN i Norge, vil materiale bli sendt til EUs referanselaboratorium for fiske- og krepsdyrsykdommer (EURL Fish & Crustacean Diseases) i Danmark.
Differensialdiagnoser
Viral hemoragisk septikemi (VHS) som skyldes et annet rhabdovirus og bakterier som gir septikemiske forandringer er aktuelle differensialdiagnoser. Hemoragisk smoltsyndom (HSS) kan også ligne IHN makroskopisk.
Forekomst
IHN har aldri vært påvist i Norge.
IHN var opphavelig et amerikansk problem, særlig på vestkysten av USA og Canada. Senere er sykdommen påvist i land som har importert avlsmateriale fra disse landene, blant annet i Japan, Chile, Italia, Frankrike, Tyskland og Belgia. I november 2017 ble IHNV påvist for første gang i Finland.
I mai 2021 kom det melding fra Danmark om funn av IHNV på regnbueørret i et dambruk på Jylland. Fisken var uten kliniske tegn. Viruset var av genotype E, og det er antatt at viruset ble introdusert fra Tyskland. I løpet av sommeren og tidlig høst ble viruset påvist på til sammen åtte oppdrettsanlegg og tre anlegg for fritidsfiske (såkalte put & take-sjøer). Den 10. desember 2021 informerte Danmark EU-kommisjonen om at de ga opp sin fristatus for IHN. I løpet av våren og sommeren 2022 ble IHN påvist på ytterligere ti oppdrettsanlegg i Danmark.
Overvåking
Norge har siden 1994 hatt fristatus for IHN. Et overvåkingsprogram ble startet i 2004.
Overvåkingsprogrammet er i dag risikobasert og omfatter aktive lokaliteter med laks og regnbueørret. Aktuelle prøver innsendt til Veterinærinstituttet med mistanke om, eller overvåking av, annen listeført sykdom eller for generell sykdomsoppklaring blir undersøkt for IHNV med PCR. Prøver fra pukkellaks er inkludert i overvåkingsprogrammet i enkelte år. Siden 2021 er det tatt prøver fra regnbueørret i innlandsoppdrett for undersøkelse for IHNV, og i 2022 ble også brunørret i kultiverings- og matfiskanlegg inkludert. I 2022 ble dessuten prøver fra villfisk inokulert i cellelinjer som er mottakelige for IHNV, og prøver fra enkelte fisk ble undersøkt med PCR på grunnlag av høy dødelighet eller histologiske funn.
Overvåkningsprogram for VHSV og IHNV
Tiltak
IHN er listeført både i Norge og EU (kategori C+D+E), og en påvisning vil innebære destruksjon av all fisk på lokaliteten med smitte («stamping out»). Det vil dessuten bli opprettet en restriksjonssone som omfatter nærliggende lokaliteter.
Det er ingen godkjent vaksine i Norge.