Rapportserie

Import av gatehunder fra EU-land i Øst-Europa har økt betydelig etter 1.1.2012, etter frafall av krav til antistofftiter og mulighet for raskere innreise etter vaksinasjon mot rabies. Import fra Romania og Ungarn er til dels satt i system. Sykdomssituasjonen i den norske hundepopulasjonen er vesentlig forskjellig fra den i Øst-Europa. Import av hunder fra disse landene innebærer derfor en risiko for innførsel av fremmede agens. Dette er blitt bekreftet de siste ukene, der det har blitt påvist tungeorm (Linguatula serrata), hjerteorm (Dirofilaria immitis) og den brune hundeflåtten, også kalt husflått (Rhipicephalus sanguineus), på hunder fra Romania. Tidligere er protozoen Babesia canispåvist hos hunder importert fra Ungarn, Litauen og Slovakia.

Veterinærinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet undersøkt forekomsten av potensielt sykdomsfremkallende Escherichia coli i saue- og storfekjøtt importert fra tredjeland.

Skjellkontrollen ved Veterinærinstituttet ble forespurt om å videreføre samarbeidsprosjektet som SalMar ASA og Elvene rundt Trondheimsfjorden (ERT) hadde i 2011, med analyse av skjellprøver for de samme 6 elvene i 2012.

Skjellkontrollen ved Veterinærinstituttet ble forespurt om å analysere skjellprøver for totalt seks elver, etter ønske fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmannen (FM) i Nord- og Sør-Trøndelag i forbindelse med videreføring av samarbeidsprosjektet som SalMar ASA og Elvene rundt Trondheimsfjorden (ERT) hadde i 2011. Resultatene for elvene som ble analysert etter forespørsel fra SalMar ASA og ERT er utgitt i egen rapport: Rapportserie 12_13_Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2012.

Campylobacteriose er den hyppigst rapporterte bakterielle diaresykdommen hos mennesker i Norge. Omtrent halvparten av tilfellene er smittet i Norge. I Norge er fjørfekjøtt kjøpt rått, konsum av grillmat, ubehandlet drikkevann, kontakt med dyr i yrke og inntak av dårlig varmebehandlet svinekjøtt identifisert som risikofaktorer (Kapperud et al, Am J Epidemiol 2003; 158 (3): 234-42).

The Norwegian Veterinary Institute (NVI) and the Institute of Marine Research (IMR) were in 2012 commissioned by the Norwegian Food Safety Authority to carry out a health monitoring of anadromous salmonids in Norway (salmon, Salmo salar, and sea trout , Salmo trutta).

Rapporten oppsummerer resultatene av sykdomsoppklaring i forbindelse med forøket dødelighet hos lakseyngel mellom startfôring og to gram og er basert på såkalt “prosjektbasert diagnostikk”.

Fremmedstoffprosjektet for 2012 er et ledd i det overvåkings- og kartleggingsprogram som har pågått fra 1985. Formålet er systematisk å innhente og presentere data for innhold av restmengder av forbudte stoffer, legemidler, hormoner og andre vekststimulerende stoffer og forurensende stoffer i levende dyr og norskprodusert kjøtt og innmat fra storfe, gris, småfe, fjørfe, rein og hest, samt i melk, egg og honning. Prøver av elg, hjort og rådyr ble innhentet for å undersøke tungmetallinnholdet i disse artene.

I forbindelse med rabiesutbruddet på Svalbard høsten 2011 ble det i ettertid undersøkt skrotter av rever som var fellefanga i fangstsesongene før og etter utbruddet. Ingen av de ordinært fangsta revene fra sesongene før eller etter utbruddet testa positivt for rabies.

EU-Kommisjonen anbefaler at det kontrolleres og kartlegges for meldrøye i korn. Formålet med dette er blant annet å fremskaffe flere analyseresultater som grunnlag for å vurdere bakgrunnsverdier og eventuelle endrede grenseverdier. Nåværende grenseverdi er 1000 mg/kg korn (0,1 vekt % sklerotier av meldrøye =Claviceps purpurea).