Komplekse helseproblemer hos hjortevilt
Hjorteviltet sliter på flere fronter og har sammensatte helseproblemer. I 2024 har helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP) hatt spesielt fokus på høy dødelighet hos elgkalver.
Alle nyheter
Hjorteviltet sliter på flere fronter og har sammensatte helseproblemer. I 2024 har helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP) hatt spesielt fokus på høy dødelighet hos elgkalver.
Dette er første gang høypatogen fugleinfluensa er påvist hos sau, og det er den første påvisningen hos drøvtyggere i Europa.
Det har ikke vært påvist multiresistente bakterier (MRSA) i det omfattende overvåkingsprogrammet for MRSA hos svin siden 2019. - Dette er viktig for både god dyrehelse og mattrygghet, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
Et pågående forskningsprosjekt undersøker om risiko for tykktarmskreft øker ved inntak av prosesserte kjøtt- eller plantebaserte proteiner. Dette sees i sammenheng med kosthold for øvrig.
I dag finnes det ingen samlet oversikt over helsedata for rein og data om kjøttkontroll, medisinbruk og sykdom er spredt mellom veterinærer, slakterier, Mattilsynet og reineiere. Dette gjør det vanskelig å få et helhetlig bilde. Reinhelsetjenesten har i en ny rapport utredet muligheten for en nettportal for reinhelsedata.
En ny europeisk rapport viser at resistens mot vanlige antibiotika fortsatt er høy hos både mennesker og dyr. Dette gjelder både for viktige bakterier som kan smitte mellom mennesker og dyr, som Salmonella og Campylobacter, og for vanlige E. coli-bakterier som finnes i tarmene hos dyr.
Helse- og velferdsutfordringene innen norsk oppdrett er fortsatt alvorlige, selv om dødeligheten har gått noe ned. Infeksjonssykdommer og skader etter lusebehandling var hovedårsaker til dødelighet hos norsk oppdrettslaks også i 2024. Det kommer fram i Fiskehelserapporten for året 2024 fra Veterinærinstituttet.
Munn- og klauvsjukevirus har blitt påvist hos storfe i Ungarn. Det er andre påvisningen i Europa i år. Norske myndigheter følger situasjonen tett.
Mathias Fon har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt mikroalgen Chrysochromulina leadbeateri som i 2019 var årsaken til den fiskedrepende oppblomstringen langs kysten av Nordland og Troms i Nord-Norge. Funnene i arbeidet gir ny innsikt i miljøforholdene som driver oppblomstringer av C. leadbeateri og deres evne til å drepe fisk.
Veterinærinstituttet rekrutterte hundrevis av folkeforskere for å samle plast fra naturen. Målet er å se om det finnes muggsopp som kan bryte ned plastavfall.