I 2019 ble lus for første gang oppdaget hos fjellrev på Svalbard, samme år som i Canada, noe som hadde ført til unormale pelstap. Ny forskning viser at lusene har fått betydelig fotfeste i bestanden på Svalbard og det har hatt alvorlige konsekvenser for dyrene.
-Lusene som ble oppdaget, tilhører den blodsugende Linognathus-arten. Våre analyser har vist at disse lusene er genetisk forskjellige fra dem som finnes på hund i Norge, men identiske med lusene som er funnet på fjellrev i Canada. Dette tyder på at lusene trolig ble introdusert til Svalbard gjennom migrerende fjellrever fra den andre siden av Atlanteren, sier Rebecca Davidson, forsker ved Veterinærinstituttet.
Luseinfeksjonene har økt raskt i bestanden. Fra en infeksjonsrate på 10% det første året, spredte lusene seg til mer enn 70% av fellefangede fjellrever i løpet av noen få år. Undersøkelser av pels og hud på infiserte rever viste at de med lus hadde betydelig dårligere vinterpels, spesielt på nakken og skuldrene, som følge av kløing og selvskading. Dette kan svekke dyrenes evne til å å holde seg varmt gjennom kalde vintermåneder i de arktiske områdene.
- Fjellrever med høy lusebelastning veide betydelig mindre enn de som var lusfrie eller hadde færre lus. Det er bekymringsfullt, men vi vet fortsatt ikke hvordan dette vil påvirke fjellrevbestanden over tid, sier Davidson.
Forskerne påpeker at det er avgjørende å fortsette overvåkingen av parasitten for å vurdere hvordan dette generelt påvirker helsen til fjellreven på Svalbard.