Alle nyheter
Veterinærinstituttet har i samarbeid med SINTEF, NIVA, Åkerblå og NCE Aquaculture fått støtte fra FHF til forskningsprosjektet «WaterSafe» som skal bedre biosikkerheten i akvakulturnæringen.
%20HIGHRES.jpg)
For første gong har Veterinærinstituttet utarbeidd ein eigen fiskehelserapport for villfisk. Rapporten omhandlar sentrale sjukdommar som kan true helsa til villfisken, sjukdommar som kan smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk, og dessutan parasittar og sjukdommar som blir rekna som “normalfunn” hos villfisk.
Veterinærinstituttet har påvist kaningulsott etter obduksjon av fem kaninar frå tre kaninhald frå ulike delar av landet dei siste dagane. Fleire av dei smitta kaninane har berre hatt tilhald inne utan kontakt med andre kaninar. Sjukdommen er meldepliktig til Mattilsynet.
Veterinærinstituttet, Mattilsynet, Animalia og fjørfenæringa samarbeider kvart år om overvaking av Campylobacter spp i slaktekylling som blir slakta ved maksimalt 50 dagars alder. Overvakinga er eit viktig bidrag til auka mattryggleik.
Norge er fortsatt blant de landene i Europa med lavest salg av antibiotika til matproduserende dyr, viser en ny rapport. For hund og katt er det imidlertid flere land med lavere salg enn Norge. Dette kan tyde på at det er potensial for redusere antibiotikabruken til hund og katt i Norge.
I oktober 2024 blei Ingunn Sommerset tilsett som fungerande avdelingsdirektør for «Fiskehelse og fiskevelferd» ved Veterinærinstituttet. Etter ein normal tilsetjingsprosedyre er Sommerset no fast tilsett i stillinga frå 1. april 2025
Varianten av fugleinfluensaviruset som nå dominerer i Europa har spesielt rammet gjess og svaner. I februar ble den for første gang påvist i Norge.
Veterinærinstituttet har laget en modell som kan forutse risiko for etablering av blåtungesmitte basert på vær og område. Dette kan hjelpe næringen i vaksinasjonsplanleggingen.
Munn- og klauvsjuke i Europa understreker viktigheten av beredskap og årvåkenhet i veterinærvesenet og husdyrnæringene. Norske myndigheter har økt beredskapen mot sykdommen.
Revens dvergbendelmark har vært tilstede på Svalbard i flere tiår etter at den først ble oppdaget i østmarkmus. Parasitten kan smitte mennesker og uten behandling kan infeksjonen være dødelig. I en ny rapport kommer det frem at fortsatt overvåkning av parasitten vil være avgjørende for å sikre at den ikke blir en større trussel i fremtiden.
